– Det enkle er ofte det beste. Bruk det du har og reparer det før du kjøper nytt.
Det sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
9 av 10 nordmenn har ambisjoner om å endre forbruket sitt i en mer bærekraftig retning, skriver Forbrukerrådet.
Stadig flere kjøper brukte klær, sko, tilbehør og møbler. Spesielt digitale gjenbruksplattformer som Tise og Finn har gjort ombruk mer tilgjengelig for enhver, når som helst.
Men bruktkjøp er kun bærekraftig når det erstatter nykjøp, forklarer Riise.
---
Ombruksuka
- Fra 23. november til 1. desember markeres ombruksuka i flere norske kommuner.
- Uka skal sørge for mer bærekraftig forbruk og ombruk.
- Initiativet vokste fram som en motvekt til Black Week, tilbudsuka som leder opp til den årlige handledagen Black Friday.
- I stedet arrangeres utlån, klesbyttemarked, reparasjon- og redesign-verksteder rundt om i kommunen.
Kilde: Oslo kommune
---
Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
Bruker nye klær oftere
Seniorforsker ved OsloMet, Kirsi Laitala, forsker på bærekraftig forbruk av klær. Hun peker på produktlevetiden, altså hvor lenge produktet brukes av eieren. Det aller beste er om den første eieren bruker klærne til de er helt brukt opp, mener hun.
Selv om klærne brukes om igjen, har transporten av produktet mellom eiere også en miljøpåvirkning.
– Man sparer miljøet mer ved direkte gjenbruk der klærne ikke transporteres eller går gjennom mange sorteringssteg, sier hun.
Laitala tror at mange har et inntrykk av at brukthandling er mer miljøvennlig enn det er. Selv om det er bedre å kjøpe brukt enn å kjøpe nytt, bør forbruket begrenses. Miljøavtrykket avhenger altså av totalforbruket.
I en internasjonal undersøkelse av folks kjøpsvaner fant Laitala ut at klærne som var kjøpt nye, ble brukt flere ganger enn klærne som var kjøpt brukt.
– Det kan skyldes flere grunner. Klærne kan være slitt fra før og ha kortere levetid før de er «brukt opp», men man kan også ha mindre behov for de brukte klærne, forklarer hun.
---
Forsker Kirsi Laitalas tips til et bærekraftig klesskap:
- Reduser forbruksnivået ditt. Skaff oversikt over det du eier, unngå nykjøp og bruk det du har.
- Omorganiser forbruket ditt. Lån, bytt og tenk langsiktig.
- Velg miljø- og klimavennlige alternativer. Se etter miljømerking, energimerking osv.
- Benytt forbrukerrettighetene dine. Benytt deg av reklamasjonsfrist, klagefrist, angrerett og miljøinformasjonsloven når klærne ikke holder mål.
- Finn lokale løsninger. Loppemarked, klesbytte, lokal produksjon, reparasjon og redesign.
- Aktivisme. Støtt miljøorganisasjoner, krev åpenhet fra bedriftene og engasjer deg.
---
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
– Skjevt inntrykk av verdien
I 2022 fantes det 540 bruktbutikker i Norge, med en samlet omsetning på 918 millioner kroner, skriver SSB. I det siste har flere uttrykt misnøye med prisene på norske bruktbutikker som Fretex og UFF. Det skrev NRK tidligere i år.
Laitala mener at problemet heller er at man får tak i helt nye klær til en svært billig pris. Både hun og Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender tror at jo billigere klærne er, jo mindre tid bruker man på å evaluere behovet for dem.
– Jeg har selv vært på loppemarked eller bruktbutikker der det er sinnssykt lave priser. Da slutter du å tenke, det vekker et sankeinstinkt i deg, sier Riise.
Riise mener at det å kjøpe brukt bør være rimeligere enn å kjøpe nytt, men at prisen også må gjenspeile miljøkostnaden og arbeidskostnaden for å produsere produktet.
– Ekstremt lave priser er ikke bra uansett, fordi det gir oss et skjevt inntrykk av verdien, mener Riise.
Hun påpeker likevel at alle skal ha råd til å handle klær.
Fra juli i år kom nye endringer i brukthandelloven, som senker kravene til forarbeid og lagring før salg, slik at det skal være enklere å selge brukt. Forbrukerrådet og Fretex ønsker nå også kutt av moms for forhandlerne på brukte varer. De mener at momsen allerede er betalt første gang, og at man nå betaler dobbel avgift.
Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket sier i en uttalelse at det dermed ville blitt rimeligere å kjøpe brukt.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Vi ser ikke de menneskelige konsekvensene
Klær og sko får ofte mye av oppmerksomheten i debatten om gjenbruk, men nordmenn har også høyt forbruk av møbler, elektronikk og annet utstyr.
En ny rapport fra Verdens naturfond (WWF) og Ernst & Young (EY) viser at Norge må redusere sitt materialforbruk med 70 prosent for å komme på et bærekraftig nivå. Utvinningen av råmaterialer til produktene vi kjøper står for halvparten av klimagassutslippene globalt.
Anja Bakken Riise forklarer at konsekvensene av overforbruket vårt i liten grad er synlig for oss hjemme i Norge. Produksjonen av klærne skjer hovedsakelig i Sørøst-Asia, og metallutvinningen til blant annet biler og elektronikk i Afrika.
Norge sender også 97 prosent av all brukt tekstil som samles inn av norske bruktbutikker og organisasjoner ut av landet. 125 millioner plagg sendes til land som verken har behov for klærne, eller kapasitet til å håndtere avfallet.
Riise mener at nøkkelen ligger i en sirkulær økonomi, der man utnytter naturressurser og produkter så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. Gjennom prismekanismer bør det være mer lønnsomt med gjenbruk, reparasjon og å ta vare på det vi har, mener hun.
Hun peker på løsninger som momskutt på reparasjoner, utlån, deling og arbeidsgiveravgift, altså skatten som arbeidsgiveren betaler til staten.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Endre kulturen
Byrådet i Oslo har en ambisjon om å «gjøre Oslo til et forbilde innenfor deling, gjenbruk, ombruk og materialgjenvinning».
Dagsavisen har tidligere omtalt Ombruksplattformen, som i regi av Oslo kommune skulle lanseres i juni. Det er en digital plattform der ulike etater i kommunen kan gi bort og få møbler gratis, for å øke internt ombruk i kommunen og redusere nyinnkjøp.
Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) forklarer at lanseringen ble utsatt til denne høsten på grunn av et behov for forbedret brukervennlighet, rundt bruken av markedsplassen og kommunikasjon mellom kjøper og selger.
– Denne funksjonaliteten er nå på plass og utrullingen til virksomhetene i Oslo kommune er i full gang, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
I tillegg til bestemte tiltak som Ombruksplattformen, jobber byrådet nå med å endre kulturen og holdninger til forbruk, samt gjøre det lettere for befolkningen å delta i den sirkulære økonomien, for eksempel gjennom Ombruksuka, skriver Bjercke.
---
Nordmenns forbruk
- I 2022 lå Norge på andre plass når det gjelder personlig forbruk per innbygger, 26 prosent høyere enn EU-snittet.
- Nordmenn skiller seg spesielt ut når det gjelder forbruket av klær, sko og møbler, med 50 prosent over EU-snittet.
- Norge er Europas femte dyreste land, når en ser på prisnivået for konsum i husholdningene.
Kilde: SSB
---
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
