I Norge er det såkalt hovedoppgjør annethvert år. Da kan det forhandles om hele tariffavtalen. I oppgjøret mellom hvert hovedoppgjør (mellomoppgjøret) forhandles det bare om lønn – som det skal være i 2025.
I Danmark gjelder denne gangen hovedoppgjøret for tre år, så det er en stor begivenhet når det normgivende lønnsoppgjøret i industrien er ferdig med sine forhandlinger – som de altså var søndag 9. februar.
Selve lønnstillegget for de danske industriarbeiderne skal forhandles lokalt i den enkelte bedrift, med utgangspunkt i virksomhetens økonomi.
Når det gjelder penger og lønn, er det enighet om følgende endringer i den danske industrioverenskomsten:
- Tillegg for overtid heves med 3 prosent hvert av de tre årene avtalen gjelder for.
- Øvrige tillegg heves med 3,5 prosent hvert år.
- Lærlinglønna heves med 4 prosent i 2025 og 3,5 prosent i 2026 og 2027.
- Minstelønna heves fra 136,15 til 146,90 danske kroner over tre år. Dette utgjør en samlet økning på 7,9 prosent i perioden. Omregnet til norske kroner ligger den danske minstelønna nå litt over de allmenngjorte minstesatsene i norske tariffavtaler.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
Økt kjøpekraft
Inflasjonen i Danmark er en del lavere enn i Norge. Den ligger nå på rundt 1,5 prosent, ifølge tall som kom på mandag, og er spådd å bli 1,3 prosent i 2025 og 1,7 prosent i 2026.
Hvis disse spådommene slår til vil minstelønnsøkningen på 7,9 prosent over tre år være tilstrekkelig til å gi økt kjøpekraft også for de som går på de laveste lønnssatsene.
I Norge kalles det tilsvarende oppgjøret for Frontfaget, og gjelder først og fremst den konkurranseutsatte industrien.
---
Lønnsoppgjør i Danmark
- Søndag ble det enighet i lønnsoppgjøret for industrien i Danmark.
- Lønnsoppgjøret gjelder for 230.000 danske arbeidstakere, og det får betydning for rundt 600.000 ansatte i privat sektor i Danmark.
- Nivået på dette lønnsoppgjøret angir nivået for de oppgjørene som kommer seinere.
---
11 prosent til pensjon
I forhandlingene ble de enige om at innbetalingen til pensjon fra bedriften skal økes med 1 prosent. Fra 1. mai i år skal dermed arbeidsgiverne betale en sum tilsvarende 11 prosent av lønna til den enkeltes pensjonskonto. Den enkelte ansatt betaler inn 2 prosent.
Dette er vesentlig høyere enn de norske pensjonsinnbetalingene. Den lovfestede minsteinnbetalingen til tjenestepensjon i Norge er 2 prosent av lønna.
Både i Danmark og Norge kommer tjenestepensjonen på toppen av pensjon fra staten.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
Bedre balanse mellom jobb og fritid
Under de danske forhandlingene i år har det vært sterkt fokus på å få til bedre balanse mellom jobb og fritid. Det er derfor blitt enighet om en rekke tiltak som skal gi ansatte rett til nye områder å ta ut fritid på.
Mye av dette er koblet til det de kaller en «fritvalgskonto». Dette er en konto der den enkelte kan velge om en del av lønna skal brukes til fritid, seniordager, pensjonsinnbetaling eller tid med barna.
---
Hva er en frivalgskonto?
- Siden 2007 har danske industriarbeidere hatt en konto som de selv disponerer.
- Kontoen utgjør nå 9 prosent av lønna, og 1. mars 2027 skal den økes til 11 prosent.
- Pengene kan blant annet tas ut som seniordager, dager til å være hjemme med syke barn eller innbetales på pensjonskontoen.
- Det som ikke brukes på de ovennevnte tiltakene, kan tas ut som lønn etter regler i den enkelte bedrift.
---
Fri med barnebarna
Følgende nye ordninger er innført i Fritvalgsordningen:
– Foreldre kan være hjemme tre dager i strekk med syke barn. Den første dagen dekkes av arbeidsgiver, de to neste tas av Fritvalgs-kontoen. Den tredje av dagene ble innført under oppgjøret nå.
– Besteforeldre kan bruke sin Fritvalgs-konto til å ta ut inntil to omsorgsdager til å være med sine barnebarn.
– Det innføres en rett til at man kan ta fri for å følge nære familiemedlemmer til lege, sykehus eller andre viktige møter med offentlige myndigheter.
Besteforeldre kan altså bruke to av sine dager fra Fritvalgskontoen til å være sammen med barnebarn. Barnebarna må gjerne være syke, men det er ingen forutsetning. Besteforeldrene kan bruke to av sine fridager til bare å ha kvalitetstid med sine barnebarn.
Medlemmenes ønsker
Dette er i tråd med medlemmenes ønsker, forteller leder for 3F Industri, Mads Andersen, til Fagbladet3F.
Også arbeidsgiverne er positive til de nye tiltakene:
– Vi har brukt mye tid på å skape bedre rammer for hvordan man får det til å fungere i hverdagen. Vi har sikret en balanse mellom å gå på jobb og få privatlivet til å henge sammen, sier Lars Sandahl Sørensen i arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industri.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Utvidet sykelønn
I Norge pågår det en stor diskusjon om sykefravær og sykelønn i forbindelse med at det norske fraværet har gått opp.
I Norge har arbeidstakerne rett på full lønn ved sykdom i inntil 52 uker. Dette er mye bedre enn i Danmark.
Under forhandlingene i helgen ble det enighet om at arbeidstakere skal få tre uker mer betalt lønn ved sykdom, slik at danske arbeidere etter dette vil ha krav på 17 uker sykelønn.
9000 kroner til AMU-representanter
Det er også verdt å merke seg at det innføres en ekstra betaling på 9000 danske kroner årlig til de medlemmene som påtar seg verv som arbeidsmiljørepresentanter.
Denne ordningen gjelder bare de som er medlem av et av forbundene under Co-Industri. 3Fs forhandlingsleder er superfornøyd med denne nye ordningen:
– Dermed anerkjenner vi det arbeidet det er å være arbeidsmiljørepresentant. Det er en sinnssykt fet avtale vi har landet der, sier Mads Andersen ifølge Fagbladet3F.
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
