– En full handelskrig der alle land hever sine tollsatser parallelt, kan virke som et globalt kostnadssjokk og gi lavere økonomisk aktivitet og høyere prisvekst.
Det forklarte sentralbanksjef Ida Wolden Bache i sin tale om utsiktene Norges Bank har for norsk økonomi, renten, og pengepolitikken fremover.
Norges ledende stemmer innen bank, finans, og politikk samlet seg torsdag til den årlige begivenheten i Norges Bank. De spisset ørene til sentralbanksjefens årstale «Økonomiske perspektiver».
De siste ukene har signaler fra president Donald Trump i USA, om et nytt handelsregime preget av høye tollsatser fått mye oppmerksomhet internasjonalt. Bache advarer mot konsekvensene av en global handelskrig.
Sentralbanksjefen poengterte samtidig at det er mye uvisst om hvordan USAs handel med omverdenen faktisk vil se ut fremover, men at Norge kan rammes av EUs eventuelle svar på høye tollsatser fra USA.
– Norsk eksport til USA er relativt begrenset. For Norge kan likevel virkningene via andre handelspartnere bli viktigere. EU tar imot nærmere 70 prosent av vår vareeksport. Hvordan EU-landene vil rammes og hvordan de eventuelt vil svare, kan få stor betydning for norsk eksport.
Nærmer oss rentenedgang
– Vi nærmer oss tidspunktet for å lette litt på bremsen, men det er fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk. Vi må være forberedt på at rentene ikke skal ned igjen til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret, forklarte Bache.
Bakgrunnen for å slippe opp litt på rentetrykket er at pilene nå peker i riktig retning for nedgang i prisveksten.
– Siden jeg sto her i fjor, har prisveksten internasjonalt avtatt videre. Også her hjemme har inflasjonen falt. I januar var den samlede konsumprisveksten 2,3 prosent. Men at prisveksten nærmer seg målet vårt, betyr ikke at jobben er gjort. Vå oppgave er å sørge for at prisveksten over tid holder seg nær 2,0 prosent.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Fem turbulente år
Sentralbanksjefen peker på at de siste fem årene har vært turbulente, og at pandemi, krig og kraftig prisvekst har preget virkeligheten i både norsk og internasjonal økonomi.
– Da pandemien brøt ut og samfunnet stengte ned, steg arbeidsledigheten fra to til ti prosent i løpet av et par uker. Usikkerheten var uvanlig stor. For å dempe tilbakeslaget satte vi renten til null.
Bache forklarte i sin tale at avveiningen mellom å sikre mot en kraftig vekst i arbeidsledigheten, og samtidig heve renten for å unngå en prisvekst ut av kontroll, har vært en krevende øvelse.
– Vi ville ikke bremse økonomien mer enn nødvendig. Hensynet til sysselsettingen veide tungt. Samtidig måtte vi forhindre at prisene fortsatte å stige raskt, med fare for at inflasjonen skulle bite seg fast.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Undervurderte inflasjonen
I desember 2021 viste prognoser fra Norges Bank at styringsrenten ville nå en rentetopp på litt under 2 prosent. Fasit tre år senere var en styringsrente på 4,5 prosent.
– Et spørsmål både vi og andre sentralbanker har stilt oss, er om vi burde ha forutsett at inflasjonen ville skyte fart etter pandemien. Sett i ettertid var nok både modellene våre og vurderingene vi gjorde, litt for preget av de mange årene med lav inflasjon vi hadde bak oss, sa Bache.
Hun minnet om usikkerheten som rådet da pandemien herjet som verst. En av lærdommene hun mener Norges Bank sitter igjen med etter de siste fem årene er at analysene i større grad må ta høyde for brå skift i økonomien, og internasjonale impulser.
– Ekstreme situasjoner krever kraftfulle tiltak, men en god tiltaksplan må også beskrive hvordan tiltakene skal avvikles. Det er en lærdom også for andre deler av den økonomiske politikken.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Lav ledighet, dårligere råd
Norges Bank har som hovedmål å holde prisveksten til rundt 2 prosent over tid, og styringsrenten er deres viktigste verktøy for å oppnå dette. De siste årene har imidlertid prisveksten vært betydelig høyere enn målet. For å bremse inflasjonen har Norges Bank hevet renten hele 14 ganger siden høsten 2021.
Det har nordmenn merket på lommeboken. Men det har ikke bare vært dystert.
– Selv om arbeidsledigheten holdt seg lav, fikk mange husholdninger dårligere råd da både priser og renter økte raskt. Også lønningene økte mye, men fram til i fjor var lønnsveksten ikke høy nok til å holde tritt med prisveksten. I 2023 fikk mange dårligere råd, men ikke alle. Kjøpekraften økte for de fleste husholdningene i den nederste delen av inntektsfordelingen, sa Bache.
Norges Bank venter at lønningene vil stige mer enn prisene også i årene fremover, og at de fleste vil få bedre råd.
Les også: «Min middag med André»: Vekker appetitten etter mer (+)
Lite land – stor formue
Til tross for at Norge er en liten økonomi, er finansformuen stor. I desember 2024 passerte Oljefondets verdi 20.000 milliarder norske kroner for første gang. Verdien på Oljefondet har doblet seg på fem år.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier det er lett å tenke at oljefondet alltid vil stige i verdi, men advarer mot å ta det for gitt.
– Økningen i fondsverdien vi har sett de siste årene, har vært ekstraordinær. Det er kun når vi måler verdien i norske kroner vi kan snakke om en dobling. Det som har betydning for kjøpekraften til fondet, er verdien i utenlandsk valuta.
Bache gjentok budskapet til mange i hennes jobb har gitt før henne:
– Eiendelene i noen av de største amerikanske teknologiselskapene fondet sitter på er verdt mer enn alle aksjeinvesteringene fondet har i Frankrike eller Tyskland. Et kraftig verdifall i bare ett av disse selskapene kan påføre fondet store tap.
– Vi må være forberedt på at fondet kan falle mye i verdi, og vi må være forberedt på at et fall ikke alltid blir etterfulgt av rask oppgang. Fondet finansierer i dag hver femte krone i statsbudsjettet, og et stort fall i finansformuen vår vil få store konsekvenser for handlingsrommet i finanspolitikken.
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
