På denne tiden for fem år siden kjørte vi i full fart fra Oslo til Hamar for å hente hjem en fullstendig utrøstelig folkehøyskoleelev. Etter nedstengningen 12. mars levde vi alle midt i en slags katastrofefilm fra Netflix, og nyhetsbildet fortonet seg på sin side som en skrekkfilm. Verden var åpenbart i ferd med å rakne fullstendig. At vi så oss nødt til å kjøre forbi Espa uten å kjøpe nystekte boller, bare understreker alvoret i situasjonen.
For enda så gode disse Espabollene kan være (særlig «Rosinkongen»), så tok vi tok vi rett og slett ikke sjansen på å gå inn der og kanskje bli smittet av dette livsfarlige, nye viruset. For i mars 2020 fantes det ingen kur eller vaksine mot djevelskapen. Ble du smittet av korona, kunne du bli virkelig alvorlig syk, og/eller dø. Å ta trikken ned til Stortorvet var plutselig blitt noen av det mest risikofylte du kunne gjøre her i verden.
Les kommentar: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
Utenfor folkehøyskolen sto gråtende ungdommer og tok farvel med hverandre. Ingen av dem hadde det minste lyst til å skilles for å dra hjem igjen til mamma og pappa. De var også sinte på daværende statsminister Erna Solberg, som altså hadde beordret full evakuering av landets folkehøyskoler. For selv om disse elevene - i motsetning til andre elever og studenter - bare gikk glipp av et par måneder, så var det noe med at det folkehøyskoleåret var en one-time-deal. Det var ikke mulig å oppleve akkurat det på nytt, på samme måte.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Det var som helseminister Bent Høie skrev i sin pandemi-tale til ungdommen: «Det er ikke mogleg å vende tilbake til sommaren då du var 17». «Russetida kan ikkje spelast på repeat». «Neste sommar finst ikkje når du er ung».
Men folkehøyskoleleven måtte jo bare flytte inn på gutterommet igjen, og så fulgte alt dette vi nå husker som en fjern og bisarr drøm: Smittesporing. Munnbind. Karantener. Hjemmekontor. Lockdown og avlysning av alt som var gøy. Og så lydige vi var mot Erna, daværende helseminister Bent Høie og landets helsemyndigheter! Veien fra et fritt demokrati til et slags mildt helsediktatur som sterkt grep inn i privatsfæren var overraskende kort. Det var Erna som bestemte hvor mange gjester vi kunne ha på julaften, og når Bent Høie sa vi ikke fikk lov til å dra på hytta, så dro vi ikke på hytta.
Lars West Johnsen: Vi som elsker Amerika
Episenteret for smitten i Norge lå jo stort sett i Oslo, og vi som bodde der ble stadig hengt ut som smittespredere, blant annet av en viss ordfører i Molde (ja, jeg bærer fortsatt nag). Men det kunne også oppstå smitteutbrudd andre steder i landet. En gang jeg ringte øyelegen for å spørre om lov (!) til å komme på min årlige sjekk, svarte resepsjonisten vennlig i telefonen: «Jada, ta på munnbind, så er det bare å komme!» Så ble hun mer vaktsom i stemmen: «Så lenge du ikke kommer fra Nordre Follo, da».
Les også: «The Brutalist» En av årets aller beste filmopplevelser (+)
