– Europeisk samarbeid er viktig beredskap for fremtidige helsekriser. Vi kan ikke løse en pandemi alene, sier direktør Trygve Ottersen i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) til Dagsavisen.
– Vi er bedre forberedt nå enn vi var i 2020, men det gjenstår likevel mye arbeid for at beredskapen skal bli bedre. Det er viktig at vi raskt kan identifisere svakheter i forsyningskjeden og bruke riktige virkemidler til rett tid i samarbeid med andre sentrale aktører, påpeker Ottersen overfor nettsiden til DMP.
Med blålys
Selv om de to årene med korona er noe vi helst vil glemme, vil nok mange huske da den første vaksinen kom til Norge rett etter jul i 2020. Med blålys og politieskorte kom de første dosene til Ullevål sykehus.
Gjennom en egen vaksineavtale mellom Norge og Sverige sikret regjeringen seg et milliontall covid-19-vaksiner fordelt på en rekke kandidater fra ulike produsenter, forutsatt at disse ble godkjente for bruk i EU. Avtalen slår fast at Norge får vaksinene gjennom EU via Sverige, som videreselger vaksinene til Norge.
Og da Svein Andersen, beboer ved Ellingsrudhjemmet fikk den første vaksinedosen, utviklet av Pfizer og Biontech, 27. desember 2020, foregikk det for åpen TV-skjerm og et fulltallig pressekorps.
Endelig skulle nasjonen frelses fra korona.
– Det er en frigjøringsdag. Når vi har en vaksine, så kan vi ta hverdagen tilbake igjen. Når vi får nok vaksinert, så vil vi kunne klare å ta vekk de restriksjonene vi fortsatt må ha, sa daværende statsminister Erna Solberg da første dose var satt.
Siden da har mange av oss fått flere vaksinedoser, og et årlig påfyll er nærmest blitt en tradisjon. Det er så langt (per 5. mars) satt 13.896.000 doser med covid-19 vaksiner i Norge.
Prosentandelen som har latt seg vaksinere varierer i de ulike aldersgruppene og gjenspeiler vaksinasjonsanbefalingene følge tall fra FHI (Folkehelseinstituttet).
I gruppen 65 år og eldre er over 95 prosent vaksinert med to doser og 93 prosent har fått tre doser. I aldersgruppen 18–64 år har 89 prosent fått én dose og 86 prosent fått to doser. Blant barn og unge er vaksinasjonsdekningen lavere. I aldersgruppen 16–17 år og 12–5 år har henholdsvis 81 prosent og 52 prosent fått én dose. Tilsvarende tall for to doser er ca. 34 prosent og ca. 1 prosent gruppene 16–17 år og 12–15 år.
FHI anbefaler at de som er 65 år og eldre og yngre personer som på grunn av annen sykdom har øket risiko for alvorlig COVID-19 tar en oppfriskningsdose hvert år.
Les også: Kommentar: Covid-pandemien var bare starten (+)
Legemiddelberedskapen er styrket
– Hvor er vi med legemiddelberedskap nå, om det skulle komme en ny pandemi?
– I dag har vi beredskapslagre for kritisk viktige legemidler og muligheter til å innføre restriksjoner på salg og utlevering. Rasjonering sikrer rettferdig fordeling av tilgjengelige legemidler, og at pasienter med størst behov prioriteres ved alvorlig forsyningssvikt som følge av for eksempel en pandemi, sier Trygve Ottersen.
– Evaluering av pandemihåndteringen viste at det var behov for en styrket helseberedskap med tydeligere roller og ansvar. DMP har nå fått overordnet helhetlig ansvar for nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter, sier Ottersen.
I dag har vi beredskapslagre for kritisk viktige legemidler og muligheter til å innføre restriksjoner på salg og utlevering.
— Trygve Ottersen, direktør i Direktoratet for medisinske produkter
Norge har i dag avtale om pandemisk influensavaksine med to leverandører. Med disse avtalene skal vi være godt rustet med tanke på tilgang til vaksine ved en eventuell influensapandemi, som for eksempel fugleinfluensa.
– DMPs ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap av medisinske produkter er stort, og oppgavene omfattende. Vi har i første omgang prioritert å samordne aktører som må samarbeide om beredskap, få bedre oversikt over lagerbeholdninger og utvikle virkemidler for håndtering av kriser. Norge er et lite marked og felles innkjøpsavtaler med andre europeiske land kan bli avgjørende under neste pandemi. Vi har nå flere slike avtaler, sier han.
– Har Norge en egen produksjon av vaksiner i dag?
– Det er ingen egen produksjon av vaksiner i dag. Mulighetene for ny norsk legemiddelproduksjon er nylig utredet av Siva, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Helsenæringsmeldingen har fremmet ordninger som skal stimulere til økt norsk helseindustri, inkludert støtte til forskning og utvikling av vaksiner og legemidler.
Under pandemien ble det etablert beredskapslagre med legemidler. DMP overtok i 2024 oppfølgingsansvaret for grossistenes beredskapslager for legemidler til primærhelsetjenesten fra Helsedirektoratet. Norge er ikke fullt ut del av EUs helseberedskapssamarbeid. Regjeringen jobber for at Norge skal få delta på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.
EUs overordnede rolle i helseberedskapsarbeid ble styrket med etableringen av et eget «beredskapsdepartement» – HERA (Health Emergency Preparedness and Response Authority). Gjennom HERA kan medlemslandene bli med på felles innkjøpsavtaler av vaksiner. Norge har også mulighet til å delta i disse fellesinnkjøpene.
Les også: Sykepleierne advarer: – Vi er ikke godt nok forberedt på en ny pandemi
Les også: Nakstad: – Håper det blir lenge til vi får en ny global pandemi
