– Vi burde hatt én eller to nasjonalparker hvor naturen får gå sin gang, sier Nævra, som var naturfilmskaper i årene før han ble heltidspolitiker.
– Jeg tror Norge ville hatt godt av et område med jaktforbud, sier Hermstad, som har jaktet på både rype, hare og skogsfugl.
Les også: Nasjonalparker trues av hærverk og forsøpling
Elg bare på veiskilt
Nylig kunne Dagsavisen fortelle om naturfotografene Tom Schandy og Asgeir Helgestad, som begge ønsker seg minst én nasjonalpark i Norge uten noen form for jakt. Dette er i tråd med hva som er tilfellet i 20 av 30 svenske nasjonalparker og også i mange nasjonalparker i andre land. Her til lands er likevel det generelle prinsippet om jakt etter viltloven som gjelder i de 47 nasjonalparkene våre, ifølge Miljødirektoratet.
Det forhindrer mye lønnsom villmarksturisme, mener både Schandy og Helgestad.
– Mange er sultne på naturopplevelser. Ville dyr er derfor er mer verdt som levende attraksjoner enn som døde dyr, uttalte sistnevnte i den nevnte artikkelen.
Også Nævra tror at «noen fluelorter» på kartet hvor dyrelivet kunne ha vendt tilbake til noe nær det opprinnelige, ville ha blitt en gedigen turistmagnet.
– I utlandet er det side opp og side ned med annonser for «wildlife»-turisme i aktuelle blader og tidsskrifter. Dette er en form for turisme som opplever kjempestor vekst, og vi har i utgangspunktet også mye å by på her i Norge, sier Nævra.
– Men hvis jeg vil vise barn eller barnebarn hvordan en elg ser ut i dag, må jeg peke på et veiskilt.
– I beste fall får noen av oss se ei elgku som har forvillet seg inn i en hage eller en forskremt, liten elgokse som løper av sted på grunn av hard jaktseleksjon over hele landet.
Arild Hermstad, nestleder i MDG. Foto: Terje Pedersen/NTB
– Endrer økologien
– I alle dyreflokker er det noen med tillitsfulle gener. I et kull med sju-åtte revevalper, er det alltid en valp som kommer fram for å plukke opp pølsebiten du har kastet til dem. Men fra Lindesnes til Nordkapp har vi plukket ut de mest tillitsfulle dyrene gjennom jakt, og derfor får vi ikke sett elg eller andre ville dyr, fortsetter Nævra.
– Vi endrer også økologien med denne jakten, fordi vi jakter på elg i brunsttiden og fordi kjønnsfordelingen er feil. Mens rovdyr jakter fra bunnen ved at de tar dyrene det er lettest å ta, fordi de halter, er reduserte på andre måter eller er små, jakter jegerne fra toppen og tar de store og friske dyra, for eksempel de store elgoksene.
– Skal vi fortsette å ha det på denne måten i alle nasjonalparkene i hele landet? Skal de 3-4 prosentene av befolkningen som er registrerte jegere få bestemme alt, i stedet for de 96-97 prosentene som ikke er det?
Les også: Miljøorganisasjoner hyller kongen
– Vanskeligere å forsvare
Nestleder Arild Hermstad i MDG, har lenge vært del av det lille mindretallet som til hans forbløffelse kan jakte nærmest hvor som helst.
– Jeg har jaktet en del i Lom og Vågå. En gang kom vi inn i Jotunheimen nasjonalpark. Jeg trodde ikke det var lov å jakte der, og det skurret for meg da jeg fant ut at jeg kunne jakte i nasjonalparken, forteller Hermstad.
– Jeg synes det er blitt vanskeligere å forsvare jakt nå når så mange bestander er i tilbakegang. I de senere årene har jeg ikke jaktet rype. Derfor har det blitt mer jakt på skogsfugl i stedet, men det er blitt lite fangst.
Med så mange «alarmerende rapporter» om naturens tilstand og en «naturkrise som er blitt enda verre», mener Hermstad det nå er på tide å «gi mer av naturen tilbake til naturen selv», også i form av en nasjonalpark uten jakt.
– Det vil både ha en materiell og symbolsk side. Vi tror den norske måten er så bærekraftig, men det er misforstått. Vi har ødelagt vanvittig mye natur, og er ikke bedre enn andre land når det gjelder å fortrenge andre arter. Vi skal være stolte over distriktsbosettingen vår, men vil skal ikke være stolte over at vi bygger ned naturen i stor skala. Distriktsbosettingen må opprettholdes uten at vi eter oss inn naturen, sier Hermstad.
Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV. Foto: Terje Pedersen/NTB
– Tåler ikke å se ville dyr
– Vil ikke et jaktforbud innebære at ville dyr etter hvert kan bli en fare for oss mennesker?
– Det er ikke slik at jeg tar til orde for at vi skal slutte å jakte på alle arter i hele landet. Vi har en viktig jakt- og høstingskultur i Norge. Jeg ønsker jaktforbud i et par avgrensede og bitte små områder av landet, svarer Nævra.
Hermstad er av samme oppfatning.
– Det trenger ikke være snakk om veldig store områder. Det kan holde med at vi først får erfaringer fra et kjerneområde av en nasjonalpark.
Hermstad åpner i tillegg for å «ta ned noe av jakttrykket» i flere nasjonalparker.
– Det vil ikke være unaturlig med strenge regler mot jakt der, mener han.
Nævra er ellers oppgitt over at mange av oss synes å ha fått et så distansert forhold til naturen og det rike dyrelivet den rommer.
– Vi har kommet dit hen at vi ikke tåler å se ville dyr lenger, og hvis de kommer dit hvor det er folk, får vi avisoverskrifter som «Nærgående elg i barnehage». Det samme er det med grevling, hvis den dukker opp i en hage. I Alaska har de nærgående svartbjørner som roter i søppelkasser, men det er vel helst fordi de leter etter mat.
Les også: DNT skrinlegger Dronningsetra
Peker på Øvre Pasvik
– Hvor skal vi forby all jakt?
– Det er noe alle gode krefter bør gå sammen om å utrede, både biologer og andre fagfolk, samt jordbruket og næringsinteresser, svarer Nævra.
Han mener nasjonalparker som grenser opp mot Sverige, hvor det allerede er utstrakt jaktforbud, kan være aktuelle, men nevner også øyer i Lofoten, Grytdalen naturreservat i Trøndelag og Øvre Pasvik nasjonalpark med grense mot Finland og Russland, som aktuelle kandidater.
– Mest ideelt hadde det vært med et topografisk avgrenset område, der det også var rovdyr til stede. Øvre Pasvik som har både bjørn og elg, blinker seg ut. Der er det allerede jaktforbud i deler av nasjonalparken. Kanskje burde det bli jaktforbud i hele nasjonalparken, sier Nævra, som tilføyer at på russisk side i dette området, er allerede all jakt forbudt.
Hermstad, på sin side, mener deler av Hardangervidda og/eller Rondane kan være egnet.
– Dette må utredes, men det må iallfall være områder med store rovdyr.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.