Innenriks

Hareide vil ha flere tog til Europa

Å reise med tog gjennom Europa krever mye tid og planlegging. Nå har Norge sluttet seg til en tysk plan for å koble sammen ruteforbindelsene for persontog i Europa.

Målet med planen, som støttes av EU-landene, er å bedre togforbindelsene i Europa ved å koordinere avganger og dermed redusere reisetida på en rekke grensekryssende jernbanestrekninger. Initiativet kommer fra Tyskland og har fått navnet Trans Europe Express 2.0 (TEE 2.0).

– TEE 2.0 sikter på å styrke togets konkurransekraft for persontransport mellom de europeiske landene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til Dagsavisen.

Oslo-Malmö-København

En rekke EU-land, samt Norge, har nå undertegnet en intensjonsavtale om dette. Den omhandler også høyhastighetstog og nattog.

– Intensjonsavtalen beskriver en rekke strekninger i tre ulike faser, forteller Hareide.

– Fase 1 tar sikte på gjennomføring i nær tid. Fase 2 tar sikte på gjennomføring mot midten av 2020-tallet. Fase 3 tar sikte på gjennomføring mot slutten av 2020-tallet. For Norges del ligger ruten Oslo-Malmö-København i fase 3, det vil si mot slutten av 2020-tallet.

– Tilsier intensjonsavtalen noen forpliktelser for Norges del?

– Intensjonsavtalen er verken juridisk eller økonomisk bindende, men innebærer offentlig uttrykt støtte for å arbeide sammen med EU for å implementere koordinerte ruteleier på de utvalgte strekningene i henhold til strategien i TEE 2.0, svarer Hareide.

Konkurrent til flyet

Både partier, miljøorganisasjoner og næringslivsinteresser har lenge etterlyst bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, og det med god grunn. I 2019 kunne Dagsavisen fortelle at det da var 150 daglige flyavganger til kontinentet mot bare én togavgang (Oslo-Göteborg-København).

Til gjengjeld satses det mye på tog i mange andre europeiske land. I EUs «European Green Deal» legges det opp til en veldig vekst både med tanke på flere høyhastighetsbaner og mer gods på bane.

Med Trans Europe Express 2.0 tas det nok et grep for å heve jernbanen til gamle høyder i Europa, for som navnet indikerer er ikke dette noe helt nytt.

– I årene fra 1957 og framover ble et nettverk av raske og komfortable internasjonale togreiser satt opp i Vest-Europa. Dette var tog som bare hadde tilbud om 1. klasse, og de ble kjent under merkenavnet Trans Europe Express (TEE), forteller Sigrid Elsrud, som startet Togbloggen for seks år siden.

– Gamle TEE forsvant helt i 1996. Da hadde nye høyhastighetstog med både 1. og 2. klassetilbud om bord overtatt i mange europeiske land, fortsetter Elsrud.

– Dessuten var luftfarten uansett i ferd med å overta det meste av trafikken mellom landene. Nå er den nye europeiske kongstanken at toget skal ta opp igjen konkurransen med flyet. Det gamle merkenavnet på komfortable internasjonale togreiser hentes fram igjen og konseptet oppgraderes til versjon 2.0.

– Norge er aktiv

I fjor gjennomførte Jernbanedirektoratet utredningen «Persontog til utlandet». Utredningen viser at det er en del utfordringer knyttet til markedsmessige, tekniske, regulatoriske og juridiske forhold for grensekryssende persontogreiser, påpeker Samferdselsdepartementet til Dagsavisen. Det skremmer ikke Hareide.

– Jeg mener det er behov for å styrke persontogtilbudet mellom Norge og Europa, sier samferdselsministeren.

– Norge er derfor aktiv både overfor våre naboland og i EU-sammenheng for å integrere norsk og europeisk jernbane både innenfor person- og godstransport. Det europeiske samarbeidet blir nå ytterligere styrket som følge av at Stortinget har sagt ja til EUs fjerde jernbanepakke.

Hareide viser også til Jernbanedirektoratets samarbeid med andre skandinaviske myndigheter om å vurdere hvordan de grensekryssende forbindelsene kan styrkes, blant annet mulighetene for å gjenopprette nattogforbindelser mellom de nordiske landene og ut i Europa.

– I ny Nasjonal transportplan legger vi opp til modernisering av jernbanen som bygger opp under arbeidet med å styrke de grensekryssende togtilbudene, tilføyer Hareide.

– Dette omfatter tiltak som øker kapasiteten og reduserer reisetida, og innføring av det felleseuropeiske signal- og sikringssystemet ERTMS, som skal gi færre forsinkelser og innstillinger i togtrafikken.

– Ta toget, Hareide

– Det er fint å høre Knut Arild Hareide si at det er behov for å styrke persontogtilbudet mellom Norge og Europa. Vi er mange som er enige med samferdselsministeren i det, sier Sigrid Elsrud.

En indikasjon på det er Togferie-gruppa på Facebook. Den teller nå om lag 37.000 medlemmer

– Vi er også mange som venter på de konkrete tiltakene. Noen av dem burde kunne komme raskt, fortsetter Elsrud.

– Selv en utålmodig togblogger forstår at det vil ta tid før togene mellom Norge og kontinentet kan holde den høyhastighetsstandarden TEE 2.0 krever. Det jeg virkelig ikke forstår, er hvorfor vi ikke allerede for lengst har klart å få dagens tog på dagens jernbanelinjer til å korrespondere med hverandre eller gå direkte. Akkurat dette mener jeg nok at samferdselsministeren vår burde ha lagt mye mer vekt på, også tidligere.

– Mitt beste råd både til Hareide og andre samferdselspolitikere er å ta en togreise fra Norge til kontinentet når det åpnes opp igjen for slikt. Altså prøve selv hvordan det er å stå akterutseilt i Göteborg og vente på neste tog sørover, eller stå i Hamburg og se hvor kronglete forbindelser som finnes på hjemreisen.

– Reisevei for stadig flere

– Det de europeiske TEE 2.0-planene først og fremst forteller oss, er at det kan komme til å skje mye med togtilbudet i Europa i årene fremover, fortsetter Elsrud.

– TEE 2.0 er ett eksempel, men det er også flere andre initiativer på gang. I EU er det nå en uttrykt vilje til å satse på jernbanen som en «game changer» for å nå målet om klimanøytralitet.

– Det er all grunn til å tro at jernbanelinjene vil bli reiseveien for stadig flere europeiske turister. Også turistlandet Norge bør forberede seg på nye reisevaner. Det er ikke sikkert at et splitter nytt flytog er svaret på alt. Gode nattog og andre gode togforbindelser fra Tyskland kan vise seg å bli vel så aktuelt for mange.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!


Mer fra Dagsavisen