Innenriks

FHI om omikronbølgen: – Viktigst å finne balansen

Omikron gir en gyllen mulighet til å bygge immunitet i befolkningen, mener FHI. Men faren er at sykdomsbyrden og belastningen på helsevesenet blir for høy.

Det er FHIs hovedbudskap dagen før regjeringen torsdag skal kunngjøre hvilke koronatiltak vi skal leve med de neste ukene.

I sin siste risikorapport slår Folkehelseinstituttet fast at deler av begrunnelsen for kontaktreduserende tiltak har falt bort, og at det neppe er fornuftig med strenge tiltak mot epidemien over tid.

– Vi er i en gunstig situasjon i og med at mange nå er vaksinert, og at vi har et virus i omløp som gir mindre risiko for alvorlig sykdom, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI til NTB.

Tåler mer

– Gjennom å ha denne vinterbølgen nå, med antakelig flere hundre tusen smittede, vil vi få økt befolkningsimmuniteten. Sammen med den gode vaksinedekningen er vi dermed bedre rustet og kan tåle et mye høyere smittetrykk enn det vi kunne tidligere, sier Vold.

Ifølge FHIs siste beregninger av hvordan smitten vil utvikle seg framover, vil færre enn 50.000 bli smittet med dagens tiltaksnivå. Scenarioet tilsier mellom 100 og 400 innleggelser per dag. Det betyr mellom 500 og 2.500 innlagte pasienter samtidig og mellom 25 og 150 innlagte på respiratorbehandling.

I forrige uke økte smitten med 70 prosent, og ifølge scenarioene vil toppen komme i månedsskiftet januar-februar.

Veien ut

Samtidig har FHI regnet seg fram til at omikron gir 69 prosent mindre risiko for alvorlig sykdom. Dermed kan vinterbølgen bidra til at vi kommer styrket ut på den andre siden.

– Med omikronvarianten krever vi ikke like strenge tiltak for å ha den kontrollen vi trenger på sykdomsbyrde og belastning på helsetjenesten. Når vi har gjennomgått denne bølgen, vil vi ha bygget immunitet i befolkningen som vil være positivt for den videre utviklingen av pandemien, sier Vold.

– Kan denne bølgen være veien ut av pandemien?

Pandemien vil nok ikke være over med dette. Men vi går jo gradvis mot en situasjon der denne sykdommen blir en av de normale sykdommene vi omgir oss med.

Utfordring

Fra mange hold presses det nå hardt på å slippe opp på noen av tiltakene, blant annet skjenkestoppen. Hvilke råd FHI har gitt regjeringen om dette, vil ikke Vold røpe før offentliggjøringen av rådene i forkant av regjeringens pressekonferanse torsdag.

Men regjeringen har en utfordring.

– Det er om å gjøre å finne balansen mellom tiltaksnivå og risikoen for alvorlig forløp for den enkelte og at vi overbelaster helsetjenesten. Det å finne riktig balanse blir det store spørsmålet som regjeringen må ta stilling til, sier Vold.

Å slippe opp på noen tiltak vil trolig føre til at smitten øker mer enn det modelleringene antyder.

Usikkerhet om innleggelser

– Her er det snakk om hvilken risiko man vil ta. Det vi ønsker, er å kupere toppen på bølgen og flate den ut. Men vi har ikke til hensikt å slå den ned. Så det gjelder å finne det riktige tiltaksnivået her.

– Innleggelsestallene har falt jevnt og trutt den siste tida. Taler ikke det for at man kan lette på tiltakene?

– Det er litt tidlig å si hvordan dette vil utvikle seg videre. Foreløpig har vi ikke sett en økning i antall innleggelser. Men vi tror jo at vi vil få en økning også her. Men det store spørsmålet er hvor mange som vil trenge respiratorhjelp. Der er det enda større usikkerhet, sier Vold.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Mer fra Dagsavisen