Innenriks

Mehl til Brussel for å diskutere flyktningstrømmen

EUs innenriksministre skal torsdag diskutere om flyktninger fra Ukraina skal gis kollektiv beskyttelse. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) deltar på møtet.

Hundrevis av senger er satt ut i en gymsal i grensebyen Medyka i Polen. Sengene er ment for ukrainske flyktninger som rømmer fra Ukraina etter det russiske angrepet på landet. Foto: Visar Kryeziu AP / NTB

Mehl reiser onsdag kveld til Brussel for å være med på innenriksministermøtet torsdag, opplyser Justisdepartementet.

Det haster med å få en løsning på hvordan europeiske land skal håndtere flyktningstrømmen fra Ukraina. FN opplyste onsdag at nesten 836.000 mennesker har krysset grensen fra Ukraina til nabolandene i løpet av den siste uken. Tallet hadde steget med 160.000 fra forrige oppdatering ettermiddagen i forveien.

Polen har tatt imot flest flyktninger, over 450.000, ifølge FNs oversikt. Mange har også kommet seg til Ungarn, Moldova og Slovakia. Ifølge FNs flyktningbyrå har nesten 70.000 tatt seg videre til andre europeiske land.

Byråsjef Filippo Grandi har varslet at vi står overfor den største flyktningkrisen i Europa siden Balkan-krigene.

EU-kommisjonen vil gi kollektiv beskyttelse

EU-kommisjonen foreslo onsdag at det skal innvilges midlertidig beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Det er første gang EU foreslår å ta i bruk massebeskyttelsesdirektivet.

– Europa står sammen med dem som trenger beskyttelse. Alle dem som flykter fra Putins bomber, er velkomne i Europa. Vi vil gi beskyttelse til dem som søker ly og vil hjelpe dem som ser etter en trygg vei hjem, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Den norske regjeringen har hittil avventet prosessen i EU. statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at Norge må ta sin del når det gjelder fordeling av flyktninger, men har hittil ikke ønsket å si noe om hvor mange vi kan ta imot.

Ønsket av opposisjonen

På Stortinget har en nesten samlet opposisjon gått inn for at regjeringen må ta i bruk muligheten til å la ukrainere få midlertidig beskyttelse, slik paragraf 34 i utlendingsloven åpner for. Målet er å sørge for rask og effektiv hjelp i en ekstraordinær situasjon.

Unntaket er Frp, som mener det er bedre at flyktninger får midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse i stedet for kollektiv beskyttelse, som de mener kan virke passiviserende.

Utlendingsloven åpner for at søkeren kan få midlertidig oppholdstillatelse i ett år uten individuell begrunnelse. Denne tillatelsen kan så forlenges i inntil tre år. Deretter kan det gis en midlertidig oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Ordningen ble brukt her i landet overfor flyktninger fra Balkan på 1990-tallet.

Mer fra Dagsavisen