Regjeringen vil endre det statlige tilskuddet som privateide barne- og ungdomsskoler mottar. Innen utgangen av 2028 skal den økonomiske støtten kuttes med 550 millioner kroner. Dette vil merkes godt av flere privatskoler i Norge, deriblant Steinerskolen. Selv anslår de at de må kvitte seg med over 150 lærere for å gå i balanse. Det føles urettferdig, fortalte en av lærerne som jobber i Steinerskolen til Dagsavisen.
Kjell Ingolf Ropstad, KrFs utdanningspolitiske talsperson, reagerer sterkt på regjeringens grep. Han frykter at mange privatskoler nå enten må legges ned eller øke skolepengene – altså beløpet som foreldrene betaler for at barna deres skal få gå på en privat skole. Summen er begrenset til 15 prosent av det statlige tilskuddet.
− Det er utrolig trist at regjeringen skal gjøre valgfrihet for unge til et økonomisk privilegium, sier Ropstad til Dagsavisen.
KrF-politikeren synes privatskoler som oppfyller kriteriene for å motta statsstøtte, også kjent som friskoler, er et viktig supplement til den offentlige skolen.
− Særlig er friskoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ viktig for å oppfylle foreldreretten, som er en del av FNs menneskerettserklæring. Foreldreretten skal ikke være forbeholdt de med god råd, sier han.
[ Steinerskoleleder: – Vi er i ferd med å smuldre opp skoletilbudet i Norge ]
Vil øke, ikke kutte, støtten
Ropstad påpeker at det er krevende for frittstående skoler å klare seg økonomisk og at de ofte er avhengig av frivillig innsats fra ansatte og foreldre, for eksempel når det kommer til vedlikehold av bygg. En kostnadspost som privatskolene må ta helt selv.
− Faktum er at friskoler i dag får mindre støtte enn offentlige skoler, ikke mer. I dag er en stor del av totalkostnadene ved drift av friskolene utelatt når tilskuddsgrunnlaget beregnes, det samme gjelder kostnader til bygninger og større investeringer, sier Ropstad.
Han opplyser til Dagsavisen at KrF ønsker å reversere regjeringens foreslåtte kutt til friskolene og øke kapitaltilskuddet til friskolene i partiets alternative statsbudsjett.
Stortinget skal etter planen vedta statsbudsjettet den 4. desember. Fram til da jobber nå ulike privatskoler og deres støttespillere med å forsøke å reversere regjeringens foreslåtte tilskuddsendring.
[ Risikerer å måtte gi sparken til over 150 lærere på grunn av kutt i statstøtte ]
Mot privatisering
I partiprogrammet til Arbeiderpartiet står det at de ønsker å stramme inn privatskoleloven og si nei til etablering av nye kommersielle privatskoler. De vil også styrke tilsynet av privatskoler.
Dette er i tråd med partiets mål om hegne om den offentlige fellesskolen og kjempe mot privatisering. Senterpartiet har også lagt seg på samme politiske linje. De sier nei til privatisering av de viktigste velferdsoppgavene, som barns utdanning.
Altså er det ingen overraskelse at regjeringen nå strammer inn grepet på den statlige pengestøtten som privatskoler får. Det er mer overraskende at den foreslåtte budsjettendringen også vil ramme skoler som Steinerskolen, som drives som en stiftelse og som statsministerens egne barn har gått på.
− Det er tydelig at regjeringens ideologiske overbevisning betyr mer enn den enkeltes mulighet til mangfold og valgfrihet i skolen, sier Margret Hagerup, stortingspolitiker for Høyre.
[ Leder: Hva vil de med å ramme Steinerskolen? ]
− Legger opp til at størrelsen på foreldrenes lommebok skal avgjøre
Høyre har gjentatte ganger kritisert regjeringen for å gjøre det vanskelig å drive private skoler i Norge.
Dette mener de begrenser foreldre og elevers rett og mulighet til å velge en skole som er best for dem, basert på deres religiøse, pedagogiske eller filosofiske overbevisning.
I likhet med Ropstad i KrF, frykter Hagerup at justeringen i statlig pengestøtte vil føre til høyere skolepriser på landets privatskoler – og dermed bidra til økt klasseskille. Stikk i strid med en av grunnverdiene til Ap, nemlig det å motvirke klasseskiller i samfunnet.
− Regjeringen legger opp til en linje der størrelsen på foreldrenes lommebok skal avgjøre om de kan velge noe annet enn den offentlige skolen. Det er synd. De aller fleste barna går i den offentlige skolen, det er bra, men det er også viktig at det fåtallet som ønsker et annet tilbud skal få mulighet til det, sier Høyre-politikeren, som er medlem av Stortingets Utdannings- og forskningskomité.
Steinerskoleforbundet, et samarbeidsorgan for landets 34 steinerskoler, har tidligere opplyst til Dagsavisen at de fleste skolene deres allerede ligger på eller nær en skolepengesats på 15 prosent. Altså vil ikke en økning av skolepenger være noe reelt virkemiddel for dem, for å kompensere for kuttet i den statlige støtten.
[ – Å være sykmeldt er en heltidsstilling ]
− Ikke et mål å redusere antall privatskoler
Det kan derimot andre skoler ende opp med å gjøre, ifølge statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).
− I dag er det mange skoler som ikke tar skolepenger og mange tar mindre skolepenger enn de har anledning til, sier hun til Dagsavisen.
Under torsdagens Dagsnytt 18 på NRK framholdt hun at budsjettjusteringen ikke er et politisk virkemiddel som skal gjøre det mindre attraktivt å gå på privat skole i Norge.
− Det er ikke et mål å redusere antall privatskoler med dette grepet her, sa hun.
Til Dagsavisen gjentar hun at de fortsatt ønsker å ha privatskoler blant landets utdanningstilbud.
− Vi vil at foreldre skal kunne velge skoler som er supplementer til den offentlige skolen, både når det gjelder alternativ pedagogikk, slik som Steinerskolen, internasjonale skoler og livssynsskoler, sier hun.
[ (+) Raymonds siste advarsel på vei ut av politikken ]
Dette er grunnen til regjeringens kutt
Regjeringen opplyser at de kommer med disse endringene nå, fordi de har innsett at enkelte skoler har fått mer støtte enn det som har vært intensjonen.
Private grunnskoler blir kompensert for smådriftsulemper. Dette er fordi mange privatskoler har færre elever enn kommunale, men likevel har mange av de samme, faste utgiftene. Denne kompensasjonen har skjedd ved at skolene får en høyere sats for de første elevene.
En gjennomgang har derimot vist at kombinerte barne- og ungdomsskoler fram til nå har fått høy sats for de første elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det vil si at de potensielt har fått den høyeste satsen for 84 elever i stedet for 42 elever, slik rene barne- og ungdomsskoler får.
Dette har ikke vært regjeringens intensjon. Derfor anser de denne budsjettjusteringen som en opprydding og en mer rettferdig fordeling av statens midler.
− Finansieringen av offentlige og private skoler skal være rettferdig, slik at alle kan ha tillit til hvordan fellesskapets penger fordeles, og foreldre kan føle seg trygge på at barna deres får et godt tilbud, i alle skoler, sier statssekretær Skaar.
− Med ny tilskuddsmodell vil de fleste private grunnskoler fremdeles få et tilskudd per elev som er høyere enn utgiftene vertskommunen bruker per elev i sine offentlige skoler. Så har jeg likevel forståelse for at kuttene kan oppleves krevende. Derfor foreslår vi en overgangsordning på fem år. Det sørger for at endringene ikke blir for brå og at skolene over tid kan tilpasse seg, legger hun til.
[ Debatt: Alternative skoler er en menneskerett ]
[ Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv ]
---
Privatskoler
- En privatskole er en skole (opp til VGS-nivå) som drives av andre enn staten.
- Inntil 2022 ble ikke-kommunale skoler som er godkjent etter opplæringsloven og oppfyller kriteriene for å motta statsstøtte, kalt friskoler. De fleste privatskolene i Norge faller inn under denne kategorien. På grunn av en lovendring bruker nå myndighetene begrepet «privatskoler» som et samlebegrep for alle skoler som ikke drives av dem.
- For at en grunnskole skal bli godkjent etter privatskoleloven § 2-1, må den drive virksomheten på minst ett av følgende grunnlag: livssyn, anerkjent pedagogisk retning (for eksempel montessori- eller steinerpedagogikk), internasjonalt (etter internasjonale læreplaner), norsk grunnskoleopplæring i utlandet (etter læreplan for Kunnskapsløftet) eller særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede.
- I 2021 var det 277 privatskoler i den norske grunnskolen, mot 2.484 offentlige.
- Fra skoleåret 2011–2012 til 2021–2022 ble det opprettet nye 138 private grunnskoler, mot 106 offentlige.
- Selv om litt over ti prosent av landets grunnskoler er private, går kun i underkant av fem prosent av landets grunnskoleelever på en privat skole. Dette er fordi privatskolene ofte har færre elever enn de kommunale.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
---
