– Vi ser at det generelt er færre og færre som søker seg til alle lærerutdanningene, og vi ser dessverre samme trend i flere land. Studentene ved barnehagelærerutdanningene ønsker seg mer og bedre praksis og en tettere tilknytning til yrket, sier Sonja Tan Nguyen, Pedagogstudentenes nestleder.
Nylig inviterte Arbeiderpartiets utdanningspolitikere til et møte om bemanningssituasjonen i norske barnehager. Dagsavisen har tidligere omtalt at en av tre ansatte i barnehagene sier de vurderer å slutte på grunn av høy arbeidsbelastning. I tillegg har lærerutdanningen, som inkluderer barnehagelærerutdanningen, fått færre og færre søknader de siste årene.
Blant deltakerne på møtet var Pedagogstudentene, studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, som har flere enn 20.000 medlemmer blant dem som studerer for å bli lærer eller annet pedagogisk personell i barnehage eller skole.
Nguyen la fram fire punkter som de mener vil bistå økt rekruttering til barnehagelærerutdanningen, og dermed bidra til å avhjelpe bemanningssituasjonen i barnehager. Situasjonen har blitt omtalt som kritisk av flere.
– Det settes ikke av nok tid og ressurser til profesjonen i profesjonsutdanningen som barnehagelærerutdanningen er, sier hun.
Dette er Pedagogstudentenes forslag:
- Integrert master, altså at det tilbys et femårig utdanningsløp, der man bare skriver masteroppgave
- Lønn etter utdanningsnivå
- Nedskriving av studielån også for barnehagelærere
- Studiestøtte på høyere nivå for å støtte deltidsstudenter
Nedskriving av studielån gjelder i dag for lærere i grunnskolen, og med ulik geografisk fordeling.
– Når det gjelder det siste punktet, så mener vi at alle studenter skal ha en tilstrekkelig studiestøtte, slik at de kan fokusere på å studere og ikke må stresse over det økonomiske også. Dette er noe både deltidsstudenter og heltidsstudenter kjenner på, men vi vet at regjeringen har en satsing på å få flere til å studere uavhengig av livssituasjonen, sier Nguyen.
Onsdag sendte regjeringen et forslag på høring om et nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren. På spørsmål fra VG om hva kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) tenker om at mange barnehager sliter med lav bemanning og høyt sykefravær, svarer hun at forskriften ikke nødvendigvis svarer på akkurat det behovet. Dagsavisen snakket med Nguyen før det nye forslaget var klart.
[ Ansatte i barnehage vurderer å slutte: – En varslet krise ]
Utvikle kompetanse
Nguyen mener at det lave rekrutteringsnivået handler mye om den nåværende bemanningssituasjonen. Men når det politiske målet er å ha nok barnehagelærere i barnehagene, er det ifølge nestlederen ganske enkelt å løse:
– Vi må utdanne flere barnehagelærere for å bedre bemanningssituasjonen. Akkurat nå ser verken rekrutteringen til barnehagelærerutdanningene og bemanningen i barnehagene så lyst ut, og derfor mener vi at vi må tørre å tenke i to spor:
– Hva gjør vi nå for å få flere til å jobbe i barnehagen, og hvordan sikrer vi en rekruttering til barnehagene som gjør at det er gode arbeidsplasser, hvor barnehagelærere har en jobb de gleder seg til å gå til? Vi tror at det vil være viktig at barnehagelærere har muligheter til å utvikle seg, bruke sin utdanning og kompetanse og får jobbe på en faglig god måte, sier Nguyen.
Ole-Martin Strømsvik (24) tar mastergrad i barnehageledelse på Dronning Mauds Minne i Trondheim (DMMH) og er lokallagsleder i Pedagogstudentene DMMH. Han har lest igjennom punktene som ble presentert på høringen.
– Jeg er veldig enig. Barnehager klarer ikke å vise eller utvikle kompetansen, for det er ikke nok tid til å gjennomføre kvalitetsarbeid og dermed gi et godt omdømme til barnehagen slik at man får den rekrutteringen man ønsker, stemmer han i.
Søkertall til høyere utdanning fra Samordna opptak viser at i 2021 var det over 4000 søkere som hadde barnehagelærerutdanningen som førstevalg. I 2023 falt det til rundt 2500. Også grunnskolelærerutdanningen så fall fra 2022 til 2023.
---
Antall førstevalgssøkere i 2023 og prosentvis endring fra 2022
- Barnehagelærerutdanningen: 2557 (-16,5 prosent). Studiet hadde også en nedgang på rundt 25 prosent i fjor.
- Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7: 1878 (-22,4 prosent)
- Grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10: 1245 (-35,3 prosent)
Kilde: Samordna Opptak
---
[ Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv ]
Problemer i praksis
Ole-Martin Strømsvik kommer fra en familie av lærere, og moren hans er selv enhetsleder i barnehage.
– Jeg har aldri vært usikker på at jeg skal jobbe i barnehage. Jeg har hele tiden sett at det var behov for kompetanse. Da jeg var ferdig som lærling begynte jeg rett på bachelor og deretter master fordi jeg kjente at jeg kunne gjøre en forskjell.
– De aller fleste har en fryktelig stor kjærlighet til barna. Det er så unikt et yrke – kommer man på jobb uten å være helt på topp, blir man møtt av unger som gir deg en klem. Når man vet det er så dårlig rekruttering til yrket, så kjenner man på et behov om at man må være på jobb for å få samfunnet til å gå rundt, selv om man ikke får den anerkjennelse man ønsker til barnehagen, sier han om motivasjonen for å jobbe i barnehage.
Strømsvik forklarer i tillegg om presset som pedagogstudentene kan oppleve tidsmessig og økonomisk når de er i praksis. Da er studentene hele dagen på jobb i barnehagen, til veiledning i en time to ganger i uka, det er skriftlig arbeid på kveldstid som kan være store oppgaver. I tillegg kommer ting som planlegging og evaluering, blant annet.
– Det er et stort arbeidspress, så man sliter med tid til å være sosial og å rekke deltidsarbeid. Den lengste praksisen er sju uker. Den kan være en økonomisk belastning fordi man ikke har tid til å jobbe. Det er jo 100 prosent oppmøteplikt. I tillegg er det veldig variabelt om din praksisplass har kompetanse innenfor din spesialisering, forteller studenten.
Ifølge Nguyen er dette noe Pedagogstudentene hører fra medlemmene sine, men ønsker å presisere at det er mange utdanningsinstitusjoner som løser praksis godt.
Samtidig sier hun at det er en utfordring at praksis sendes ut til barnehagene som en slags bestilling, og deretter må barnehagene noen ganger løse praksisstudiet selv.
– Det vi ønsker er at praksisbarnehagene har et godt samarbeid med universitetene og høgskolene, slik at det vi lærer i praksis får en tettere tilkobling til det vi lærer på studiestedet. I tillegg vil praksislærere med veiledningskompetanse, og forelesere med erfaring fra praksis, kunne bidra til å styrke praksis i lærerutdanningene.
Videre forteller hun at en annen utfordring med praksis i dag er at det ikke er godt nok finansiert. Det medfører til at institusjonene må prioritere hvordan de skal bruke pengene, slik at det vil være store variasjoner i hvordan praksis blir lagt opp ved institusjonene.
[ Barnehagelærere vurderer å slutte: – Man blir utbrent ]
Styrke lærerutdanningene
– Strategien for barnehagen er jo revidert etter forrige regjering fordi man ønsker å heve ambisjonene på vegne av barnehagene. For å nå den strategien og nå det mål, så trenger vi et godt finansieringssystem og det er det som sendes for høring. Men i mellomtiden opplever vi å få en veldig prekær tilbakemelding på bemanningssituasjonen og det er jo bakgrunnen for denne høringen, sa Elise Waagen (Ap), som er stortingsrepresentant og andre nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen etter høringen.
Nguyen og Pedagogstudentene mener løsningen ligger i rekrutteringen.
– Vi tror at det viktigste politikere kan gjøre for å få flere til å ville bli lærere er å styrke lærerutdanningene gjennom en bedre finansiering, slik at vi får gode, relevante, spennende og profesjonsnære utdanninger, sier Nguyen.
Spesielt etter at bemanningssituasjonen har fått masse omtale i mediene, ser Strømsvik også det viktige i å styrke lærerutdanningen.
– Man klarer ikke å få folk til å søke på et yrke som ikke har det bra, sier han.
