Forhandlingsfristen for frontfagsoppgjøret er i utgangspunktet 21. mars, med mekling etter påske. En storstreik i industrien kan være et faktum når arbeidsuka starter 8. april. Da skal partene ha gjort sitt ytterste for å bli enige gjennom forhandlinger og mekling.
Allerede første arbeidsdag etter påske får vi en antydning om hvordan en konflikt vil arte seg. Da blir det offentliggjort hvem som tas ut i streik hvis forhandlingene kollapser. Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet legger overfor NTB ikke skjul på at det er tunge strategiske vurderinger som ligger til grunn for et eventuelt streikeuttak.
– Dette jobber vi med nå, så jeg kan ikke si så mye om det. Vi har ikke alle bedriftene klare, men det skal de være fire dager før meklingsfristen går ut, sier Eggum til NTB.
Noen minutter før klokka 10 mandag formiddag troppet arbeidsgiversiden, Norsk Industri med fungerende leder Knut E. Sunde i spissen, mannsterke opp i møterommet på Hotell Opera i Oslo. Partene utvekslet krav og hadde et innledende møte før forhandlingene for alvor tar til.
– I år er det pengene som gjelder. Folk har gått gjennom dyrtid og renteøkninger, og merker at lønnen rekker stadig kortere. I år skal vi ha en lønnsøkning som ligger over prisveksten, sier Eggum.
Venter godt oppgjør
Årets lønnsoppgjør har verken oljekrise eller pandemi som bakteppe. Dessuten går konkurranseutsatt industri så det suser, påpekte den mektige forbundslederen da han formelt overlevert Fellesforbundets krav.
– Det borger for et godt oppgjør, sa Eggum før han overleverte en mappe med krav som ifølge forbundslederen «ikke er så tjukke, men betydningsfulle».
Fellesforbundet krever:
- Lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft. Det betyr at lønnsveksten må være høyere enn prisveksten.
- Ekstra tillegg til de med lavest lønn. Lavlønn regnes som lønn under 90 prosent av den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna.
- Etter- og videreutdanningsreform, slik at arbeidstakere blant annet gis mulighet til å holde tritt med den teknologiske utviklingen, samt tariffestet rett til full lønn under etter- og videreutdanning.
- Rett til permisjon med lønn for å følge barn under tolv år til lege, helsestasjon eller tannlege.
Frontfagsoppgjøret gjelder konkurranseutsatt industri, og tas først for å sikre at lønningene i Norge ikke blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet.
– Moro å komme i gang
– Det skal bli moro å komme i gang, framholdt Sunde da han fikk ordet.
– Så kan vi lage en skikkelig norm og gi signaler til resten av samfunnet, sa han.
For Knut E. Sunde blir det første lønnsoppgjør som fungerende administrerende direktør i Norsk industri. Han overtok som fungerende sjef da Stein Lier-Hansen trakk seg i desember.
Norsk Industris innstilling før lønnsoppgjøret oppsummeres slik i organisasjonens krav:
- God konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Det er viktig at det legges til rette for omstilling og økt sysselsetting.
- For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen ikke svekke industriens konkurranseevne.
Sunde nekter å diskutere tall og størrelser i full offentlighet, men uttaler seg positivt til å se på Fellesforbundets krav om etter og videreutdanningsreform. Riktig har arbeidstakerne en noe annen innretning, men også på arbeidsgiversiden er man opptatt av at virksomheter og ansatte utvikler seg sammen med nye teknologiske forutsetninger.
Les også: Et av tidenes viktigste lønnsoppgjør
Krever kompetansefond
LO-forbundet Fellesforbundet er sammen med YS-forbundet Parat representanter for arbeidstakersiden, mens Norsk industri representerer arbeidsgiverne. Parat overleverte også sine krav mandag.
I tillegg til krav om reallønnsøkning vil bli stilt krav om at arbeidsgivere må bidra økonomisk til et kompetansefond. Et slikt fond ligger også inne i etter- og videreutdanningsmodellen Fellesforbundet ønsker.
Parat er opptatt av at alle skal få reell mulighet til etter- og videreutdanning, der utdanningstilbudet må tilrettelegges med bidrag fra arbeidsgiver.
– Vårt krav er at arbeidsgiver bidrar økonomisk til å opprette et kompetansefond. Her forutsetter vi en trepartsløsning, der også myndighetene bidrar med penger. Det er imidlertid avgjørende at vi som arbeidstakere og arbeidsgiversiden legger premissene. Norske arbeidstakere har allerede høy kompetanse, men vi må samtidig settes i stand til å vedlikeholde og utvikle denne kompetansen i takt med industriens behov, sier Parats forhandlingsleder.
Les portrett med Jørn Eggum: – Oppfatningen blir at politikerne er en elitistisk overklasse (+)
Les også: Erna splittet fagbevegelsen
Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024
Les også: Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
---
Viktige datoer i lønnsoppgjøret
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter. Her er noen viktige datoer for lønnsoppgjøret:
- 18. mars: Frontfagsoppgjøret starter med kravoverlevering fra Fellesforbundet til Norsk Industri og det samme for Parat til Norsk Industri (det er ikke sentrale oppgjør i 2024 for frontfaget).
- 21. mars: Forhandlingsfrist i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet/Norsk Industri og det samme for Parat/Norsk Industri. Enighet eller brudd i forhandlingene.
- 22. mars: Endelig rapport fra TBU
- 2. april: Oppstart mekling frontfaget (dersom det blir brudd i forhandlingene)
- 6. april: Meklingsfrist frontfaget (med fare for streik fra midnatt)
- 9. april: Forhandlingsstart Spekter
- 9. april: Virke forhandlinger
- 12. april: Forhandlingsfrist Virke-oppgjøret
- 15. april: Forhandlingsstart KS-området
- 22. april: Forhandlingsstart stat
- 30. april: Forhandlingsfrist stat
- 30. april: Forhandlingsfrist i KS-området
- 2. mai: Oppstart av eventuell mekling i KS-området og staten
- 23 mai: Frist for eventuell mekling i KS-området og staten
---
