Ifølge den nye valgloven som ble vedtatt i fjor, og trådte i kraft 1. mai i år, må et parti ha hatt 5000 stemmer i et stortingsvalg for automatisk å bli inkludert på stemmesedlene med neste stortingsvalg.
I 2021 fikk Liberalistene 4520 stemmer, eller 0,2 prosent, melder Nettavisen.
Partiet har nå kalt inn til ekstraordinært landsstyremøte der de skal drøfte om partiet legges ned eller ikke. Får man ikke 5000 stemmer, må man nemlig samle inn underskrifter fra 1 prosent av alle med stemmerett. Det tilsvarer 38.917 underskrifter.
Enklere å stille liste for et nytt parti
Partileder Arnt Rune Flekstad sier det vil være et «mirakel» å få til så mange underskrifter.
– Om vi må stanse 10 personer for hver underskrift, er det 400.000 personer, sier han.
Han peker på at det nå blir enklere å stille liste for et nystiftet parti. Foreløpig trenger man bare 5.000 underskrifter for å registrere seg i partiregisteret, og står deretter fritt til å stille i hele landet om man ikke har stilt til stortingsvalg tidligere.
Favoriserer populister
– Små, helhetlige partier som forsøker å bygge seg opp sakte og seriøst pålegges i stedet en enorm byrde med å samle underskrifter for hvert feilskjær under 5.000 stemmer. Enkle, populistiske budskap er nå eneste farbare vei, sier Flekstad i en pressemelding.
De andre partiene som er berørt av endringen i valgloven er Alliansen, Folkets Parti FNB (tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger), Norges Kommunistiske Parti, Feministisk Initiativ, Kystpartiet, Generasjonspartiet, Redd Naturen Piratpartiet og listen Pasientfokus i Finnmark. Sistnevnte fikk inn én representant på Stortinget ved forrige valg.
Partiet Sentrum, Pensjonistpartiet og INP fikk alle over 5000 stemmer ved stortingsvalget i 2021.
