1 milliard kroner er foreslått bevilget i grunnfinansiering til politiets driftsbudsjett. Disse pengene skal blant annet gå til å styrke etterretning og bekjempe gjengkriminalitet og familievold.
300 millioner av disse er øremerket for å bekjempe organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk i 2024. Det er i tillegg foreslått en varig styrking på 600 millioner kroner i året fra 2025.
– Ungdomskriminaliteten har økt, vi har hatt flere drap og det har vært åpen gjengvold. Slik skal vi ikke ha det i Norge. Regjeringen styrker derfor politiet og staker ut kursen for å knuse gjengkriminaliteten, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Justisministeren lanserte satsingen på et pressetreff på Grønland sammen med politidirektør Benedicte Bjørnland i Oslo og stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) tirsdag ettermiddag.
Penger til forebygging
Politiet har identifisert rundt 100 kriminelle nettverk i Norge, og rundt 1200 personer som er knyttet til disse. Politiet vurderer at disse nettverkene og gjengene representerer en betydelig utfordring, blant annet gjennom rekruttering av ungdommer.
Pengene skal derfor blant annet bidra til mer forebygging og tilstedeværelse i utsatte områder.
– Bevilgningen vi legger fram i dag, legger opp til en solid politistyrking der vi trapper opp kampen mot at gjenger skal få fotfeste i Norge. Dette setter politiet i stand til økt forebygging, økt tilstedeværelse og bedre beredskap i prioriterte områder. Gjenger har ingen plass i norske nabolag, og styrkingen av politiet er et tydelig signal til gjengene, sier Mehl.
Fra før var det varslet at politiet ville få 635 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til pensjonsutgifter, IT-drift og for å opprettholde bemanning. Den nye milliarden kommer i tillegg til disse pengene.
Mer penger til PST
Regjeringens forslag innebærer en betydelig styrking både i politidistrikter og særorgan, med en satsing på etterretning, etterforskning og inndragning av verdier som stammer fra kriminalitet.
I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 115 millioner kroner til politiets registreringskapasitet og 150 millioner kroner til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Totalt blir driftsbudsjettene for politiet og PST foreslått økt med 1,9 milliarder kroner.
Regjeringen vil også gi 118 millioner kroner til Tolletaten for å bekjempe smuglingen av narkotika.
Høyre fornøyd
– Dette er en betimelig og bra økning. Nå forventer vi at alle politistudenter uten jobb får jobb, og at det blir mer politi i gatene, sier justispolitisk talsperson Sveinung Stensland i Høyre til NTB.
Stensland mener imidlertid at det trengs mer enn bare penger.
– Vi har fremmet en rekke konkrete forslag som ikke koster og inviterer mer enn gjerne regjeringen med på en offensiv politikk mot gjeng-, ungdoms- og voldskriminalitet, sier Stensland.
Ukraina og palestinerne
Her er flere punkter fra revidert nasjonalbudsjett:
- Støtten til Ukraina økes med 1,1 milliarder kroner, mens palestinerne får 1 milliard kroner mer gjennom omprioriteringer på bistandsbudsjettet
- 20 millioner ekstra skal få innvandrerkvinner i jobb
- 150 millioner mer til institusjonsplasser i barnevernet
- 6,25 millioner til oppfølging av krigsveteraner
- Vil spare 730 millioner kroner på rasjonering på diabetesmedisinen Ozempic, som også i stor grad brukes i behandling av fedme
- 900 millioner mindre til CO2-håndtering
- 280 millioner til flom- og skredtiltak
- 9 millioner kroner øremerkes til konserveringsarbeidet av vikingskattene
- Kongehuset får 3 millioner mindre til offisielle reiser
- 100 millioner mer til psykisk helsevern
- Strømstøtten til husholdninger reduseres med om lag 5 milliarder kroner grunnet lavere anslag for strømprisen
- 1,45 milliarder kroner av Bane Nors investeringsmidler omdisponeres til vedlikehold, drift og fornying av dagens jernbaneinfrastruktur
- Bøndenes tilskuddsordning ved produksjonssvikt økes med nesten 700 millioner kroner
- 4 millioner til forskning på 25. juni-terroren
- 5 millioner kroner til et sørsamisk kulturfond
- 5 millioner kroner til Mattilsynet for å styrke eksporten av norsk sjømat
- 4 millioner til et årlig litteraturarrangement i regi av Nasjonalbiblioteket for å hedre nobelprisvinner
- Foreslår kostnadsramme på 1,3 milliarder kroner for Kolbotn stasjon
- 65 millioner spart på nedgang i søknader om bygging av idrettsanlegg
Lekkasjene fra revidert nasjonalbudsjett
Tirsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Her er det som allerede var kjent før revidert ble lagt fram:
- Den midlertidige arbeidsgiveravgiften for høye inntekter vil bli fjernet fra 1. januar 2025.
- Forsvaret 7 milliarder kroner. Av dette går 2 milliarder kroner til å øke den operative evnen, 5 milliarder kroner går til arbeidet med langtidsplanen.
- Ukraina 7 milliarder kroner. Av dette går 6 milliarder til militær støtte, 1 milliard til den sivile delen av Nansenprogrammet.
- Gaza-bistand økes fra 250 millioner kroner til 1 milliard kroner.
- Regjeringen vil bruke 640 millioner kroner mer på drift og vedlikehold av riksveier.
- Domstolsreformen: Fem tingretter blir gjenopprettet, ifølge Aftenposten og NRK. Regjeringen vil også foreslå å lovfeste alle rettsstedene, slik at fremtidige endringer i domstolsstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.
- 166 millioner kroner skal gå til å styrke domstolene, Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og rettshjelpsordningen, ifølge NRK.
- Politiet får 635 millioner kroner til pensjonsutgifter, IT-drift og opprettholde bemanning. I tillegg settes det av 200–300 millioner kroner til å bekjempe gjengkriminalitet, skriver Aftenposten.
- Skolebøker 300 millioner kroner for innkjøp av 1 million bøker.
- 100 millioner kroner til bevaring av gamle kirkebygg. Pengene kommer ifølge avisa Vårt Land fra det nylig opprettede Kirkebevaringsfondet.
- 180 millioner til Heimevernet. 150 går til økt aktivitet, mens 30 går til klær og utstyr – NRK
- Tolletaten skal få 118 millioner kroner for å stanse innførsel av narkotika. I tillegg 60 millioner kroner ekstra til drift, ifølge VG.
- Svalbard: 125 millioner kroner for å dekke opp økte strømutgifter. I tillegg 42 millioner kroner til investering i energiforsyningen.
- Privatskolene kompenseres med 484 millioner kroner. Dette er en reversering av kutt som kom i budsjettet i fjor i forbindelse med vedtaket om en ny finansieringsmodell for friskoler, skriver Altinget. Endringen rammet kombinerte barne- og ungdomsskoler.
- Handlingsplan for å øke deltakelse i kultur, idrett og friluftsliv. Regjeringen setter av 286 millioner kroner ekstra fra spillemidlene i 2024 til arbeidet. I tillegg settes det av 1,9 milliarder kroner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, noe som er 180 millioner kroner mer enn i fjor, skriver Altinget.
- Kommunenes frie inntekter økes med 6,4 milliarder
- 2 milliarder kroner til helsetjenestene, blant annet for å få ned ventetiden på helsehjelp. Helse nord får 250 millioner kroner av potten. Av dette går 90 millioner kroner til å øke rekrutterings- og samhandlingstilskudd, mens Finnmarkssykehuset får 15 millioner for å styrke Klinikk Alta. Akuttilbudet i Narvik og Lofoten skal opprettholdes, og de får henholdsvis 80 millioner og 65 millioner kroner til dette.
- Roseslottet i Oslo får 3 millioner kroner til å ta utstillingen ut på turné i hele landet i forbindelse med 80-årsjubileet for frigjøringen av Norge.
- Pilotutdanningen i Bardufoss 7,5 millioner kroner, ifølge UiT.
- Digitalt dødsbo 5,5 millioner kroner, ifølge VG.
- Det Norske Teatret får 9 millioner kroner.
- Dyrsku’n i Telemark 3 millioner kroner. Pengene skal gå til satsing på mat og tradisjoner.
- Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 20 millioner kroner til nitrogenrensing i Oslofjorden. Fra før er det bevilget 32 millioner kroner, og det blir dermed 52 millioner kroner totalt.
Les også: Eksperter tror ikke budsjettet påvirker renta
