– Våre resultater tyder på at forebyggende helseveiledning for menn som ønsker å bli fedre, bør få mer oppmerksomhet og at det bør utvikles programmer for dette formålet, spesielt med tanke på kosthold, sier doktor Raffaele Teperino ved forskningssenteret Helmholtz München på deres egne nettsider.
– Dette kan redusere risikoen for sykdommer som fedme og diabetes hos barn, sier Teperino.
Han har ledet prosjektet som omfatter mer enn 3000 familier i LIFE Child-studien i Tyskland. I samarbeid med Tysklands senter for diabetesforskning har de sett på menns kosthold i forkant av unnfangelsen. De har funnet en sammenheng med pappas spise- og drikkevaner og helsa til barna deres.
Valgene påvirker genene
Forskningen er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. Forskerne studerte vordende fedres spermier og fant at menns kosthold manifesterer seg i blant annet proteinsammensetninger i sædcellene. Disse ulike proteinsammensetningene påvirker hvordan genene, DNA, hos kommende barn kommer til uttrykk.
Atferd og miljø kan påvirke hvordan genene dine fungerer gjennom noe som kalles epigenetikk. Kort forklart kan ikke arvestoffet DNA endres, men gener kan «skrus av og på». For eksempel kan faktorer, som fars kosthold, blokkere gener som beskytter mot eller disponerer for ulike lidelser.
Forskerne sier at jo sunnere kosthold far hadde, desto lavere var risikoen for at barna ble overvektige eller utviklet livsstilssykdommer, som diabetes.
Analysene, og dessuten bekreftende forskning på musefedre, viser også at om far er overvektig, påvirker det avkommets vekt gjennom livet – uavhengig av mors vekt, andre miljøfaktorer eller mors og fars DNA.
Norge på samme spor
I samarbeid med kolleger i Danmark skal de norske forskerne fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) se på sædkvalitet og hvordan den påvirkes av livsstil hos 5000 menn over 18 år. Disse har vært fulgt fra mødrene var gravide og gjennom hele oppveksten.
– Funnene fra Tyskland viser at fedrenes helse og valg er svært viktig for barna, også før unnfangelse. Fra august starter vi opp undersøkelsen på unge menns helse og fruktbarhet, i tråd med tilsvarende undersøkelse om unge kvinner som allerede pågår, sier prosjektleder Siri Eldevik Håberg i MoBa til NTB.
Symptomatisk nok var ikke fedrene helt inkludert da MoBa startet opp for 25 år siden, men ble heldigvis invitert med ganske raskt. Nå er MoBa blitt en av verdens største helseundersøkelser, der 114.000 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre deltar. At både fedre og mødre deltar i en så stor studie, er helt unikt.
– Nærmest all tidligere svangerskapsforskning har tidligere tatt for seg mors kosthold og livsstil, og ofte er det blitt slik at «mor får skylda for alt» når det gjelder utvikling og helse hos barn. Fedrenes rolle har vært for lite studert, men det kan og skal vi gjøre noe med, sier Håberg.
---
Om epigenetikk
- Epigenetikk er studiet av hvordan miljø og atferd kan påvirke hvordan genene fungerer.
- Epigenetikk kan forklare hvorfor to eneggede tvillinger, med helt identisk DNA, likevel utvikler seg ulikt.
- Gener som beskytter mot eller disponerer for ulike lidelser kan for eksempel blokkeres – eller aktiveres.
- Forandringer i geners funksjon er reversible.
- Studier av disse av- og på-knappene er moderne vitenskap der mye ennå ikke er forsket på.
- Fremtidens behandling mot for eksempel kreft og diabetes kan være en epigenetisk medisin som skrur av og på helt bestemte gener.
- Når et gen er tett pakket sammen, betyr det som oftest at genet er slått av, men ikke alltid. Det kan sammenlignes med en avis: Hvis den ligger oppslått på bordet, er det mulig å lese innholdet. Hvis avisen er krøllet sammen, er det ikke lenger mulig å lese det som står der, selv om informasjonen fortsatt er der.
- Det er mulig å se i mikroskop om et gen er av eller på, altså passivt eller aktivt, fordi man kan se om det er pakket sammen eller åpent.
Kilde: Apollon og Bioteknologirådet
---
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
