Innenriks

Flertall mot regjeringen: – Men hvor ble det av pengene?

Stortingsflertallet gikk mot regjeringen og sikret mer penger til kommunale boliger for de som sliter på leiemarkedet. De pengene venter fortsatt kommune-Norge på.

– Men hvor er pengene og en plan for å iverksette dette vedtaket? spør Tor Frøytvedt Dahl (V), som er byrådssekretær ved byrådsavdelingen for sosiale tjenester i Oslo kommune.

Han er nå bekymret for at kommuner kan sette flere kommunale boligprosjekter på vent siden de venter på en tilskuddsordning som skal gi mer penger for å løse bosettings-kabalen i kommunen.

Dahl viser til et Stortingsvedtak fra juni i år. Der anmoder flertallet regjeringen om å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger som skal hjelpe kommuner med å etablere flere utleieboliger for personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig. Kun Arbeiderpartiet og et flertall av Senterpartiets representanter stemte mot.

Til tross for at flertallet på Stortinget i juni vedtok å be regjeringen om å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning, er det uklart når det kommer til å skje.

Regjeringen har ikke svart på Dagsavisens spørsmål om når pengene kommer. Les mer om hva de sier lenger ned i saken.

Tor Frøytvedt Dahl, som er Byrådssekretær ved byrådsavdelingen for sosiale tjenester i Oslo kommune.

Ønsket å lette bosettingen

Tilskuddsordningen ble midlertidig gjeninnført da flyktninger fra Ukraina kom etter Russlands fullskala invasjon i 2022. Målet var da å gi kommunene tilskudd til å skaffe kommunale boliger til dem.

Pengene til å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger kom på plass i forliket mellom regjeringspartiene og SV om revidert nasjonalbudsjett i 2023.

---

Fakta om Husbanken:

  • Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og medvirke til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en eigna bosted.
  • Husbanken forvalter bostønad, tilskudd og lån.
  • De hjelper også kommunene, frivillig sektor, byggsektoren og andre, gjennom å utvikle kunnskap og kompetanse.

(Kilde: Husbanken.no)

---

I 2024 valgte regjeringen å ikke videreføre ordningen, før Stortinget senere anmodet den om å snu.

– Dette handler om flere enn flyktninger: Å oppføre og istandsette nye boliger til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, er med å dempe presset i leiemarkedet totalt sett, siden færre må bosettes i det private utleiemarkedet hvor det er enormt press for tiden, sier Venstres Tor Frøytvedt Dahl.

– Ordningen er særdeles viktig for oss i Oslo, siden boligmarkedet her er såpass presset, mener Dahl.

Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund har antall utleieboliger i Oslo falt med 13,3 prosent siden 2019. I tillegg til at etterspørselen har gått opp, har husleieprisene økt historisk mye de siste årene. Ferske tall fra Husleieindeksen viser at husleieprisene i Oslo har økt med 7,77 prosent i 2. kvartal 2024 sammenlignet med 2. kvartal 2023.

Prisøkningen er også stor i resten av landet, med et landsgjennomsnitt på 7,23 prosent vekst i samme periode. Ifølge Husleieindeksen oppgir 57,3 prosent av leietakere at de opplever det som mer utfordrende å finne leiebolig nå enn tidligere.

– Flere flytter til Oslo det er bra, og nå som studenter kommer til høsten er det enda flere som trenger bolig. Jeg tror mange nå går rundt og er redde for økt husleie, og å i det hele tatt finne en egnet utleiebolig. Jeg er selv leietaker og vet at dette kan være tøft, sier Dahl.

Derfor mener han at det haster med å innføre tilskuddsordningen igjen.

Les også: Ut mot Wolt: – Helt forkastelig at de skyver uføretrygdede foran seg (+)

– Flere prosjekter kan stå på vent

Nå som Stortingsflertallet har gått inn for å be regjeringen om å gjeninnføre tilskuddsordningen, mener Dahl at kommunene rundt i landet har grunn til å vente med prosjekter til ordningen faktisk er tilbake. Ifølge han har det ikke tidligere vært mulig å søke støtte til prosjekter som allerede har blitt satt i gang.

– Det kan i verste fall forsinke prosessene om ikke regjeringen raskt kommer på banen og oppfyller Stortingets vedtak.

I Oslo skal de imidlertid ikke vente med å sette i gang flere prosjekter, sier Dahl.

Oslo kommune har vedtatt å sette av over 100 nye millioner kroner i år til boligtiltak for flyktninger. Boligbygg KF, som kjøper og drifter kommunale boliger på vegne av kommunen, får 300 millioner mer å rutte med i år. I tillegg har byrådet tatt en såkalt investeringsbeslutning om å bygge 22 nye permanente boliger i Maridalsveien, som skal brukes til å bosette flyktninger.

– Vi tar jo en stor del av regningen, men problemet er at dette blir vanskeligere og vanskeligere nå som Oslo får mindre å rutte med, mye fordi regjeringen har besluttet å endre kommunenes inntektsfordelingssystem slik at Oslo får beholde mindre av skatteinntektene sine. Og slik situasjonen er nå så får vi ikke dekket behovet for utleieboliger selv om vi har satt av penger til det. Tilskuddsordningen gjør at vi kan realisere flere prosjekter og dempe presset, sier Dahl.

Dahl forteller at forrige kartlegging viste at man trenger 1000 boliger i Oslo, og ifølge han så tyder det allerede nå på etterslepet har økt de siste årene.

Les også: Ukraina: – Mest overvåkede krigen i verdenshistorien (+)

SV stemte for

SVs Grete Wold er blant dem som stemte for vedtaket. Det er behov for økt støtte til boliganskaffelser, sier Wold, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Hun mener at økt handlingsrom for Husbanken er en god idé, men er ikke like bekymret som Dahl.

– Jeg deler ikke bekymringen for at prosjekter blir utsatt. Her har jeg tillit til at kommunene følger godt med og får i gang prosjekter så raskt mulig. Men jeg er bekymret for at kommunene presses på mange områder grunnet stram økonomi, sier hun og legger til:

– Når det kommer til revidert så er det en justering av årets budsjett, mens det er regjeringens ansvar å følge opp vedtak fattet i Stortinget.

Stortingsrepresentant for SV, Grete Wold.

Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)

Vurderer hvordan følge opp

Hvert år gjøres det tøffe prioriteringer i budsjettene, sier politisk rådgiver ved Kommunal- og distriktsdepartementet, Erlend Kvittum Nytrøen (Sp).

– Regjeringen har i årets budsjett styrket forsvaret med til sammen sju milliarder kroner, vi har økt støtten til Ukraina, økt bevilgningen til sykehusene for å få ned ventetidene og trappet opp kampen mot gjengkriminalitet. Regjeringen fant ikke rom til å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger i vårt forslag til revidert budsjett for 2024 som ble lagt fram 14. mai. Vi er kjent med vedtaket av 14. juni, og vil på vanlig vis vurdere hvordan det kan følges opp i kommende budsjettprosesser, sier han.

Nytrøen sier at de er klar over at det er høyt press på leiemarkedet i de største byene. Derfor jobber regjeringen målrettet med å skaffe utleieboliger til flyktninger, studenter, vanskeligstilte og andre.

Politisk rådgiver ved Kommunal- og distriktsdepartementet, Erlend Kvittum Nytrøen.

– Derfor har vi satset stort på Husbanken. Låneramma er økt med 13 milliarder kroner til 32 milliarder kroner siden Senterpartiet og Ap tok over etter Høyre, Venstre og KrF. Lån til utleieboliger er et av de prioriterte formålene innenfor Husbankens låneramme. Med den høye lånerammen kan Husbanken gi kommunene og utbyggere lån til å blant annet skaffe flere utleieboliger. Styrking av lånerammen gjør også at atskillig flere enn før kan gå fra leie til ei ved hjelp av startlån, sier han.

Nytrøen sier at i fjor ble også nettsida boligdugnaden lansert. Den skal gjøre det enklere for private å leie ut og slik bidra til at man får flere boliger som leies ut, samtidig som det har blitt innført midlertidige lovendringer i plan- og bygningsloven og husleieloven som sikrer raskere tilgang på boliger.

Han har ikke svart på spørsmålet om når eventuelt tilskuddsordningen skal iverksettes.

Les også: «Hard to get» er ikke et godt ideal for boligmarkedet

Tomten på trasopveien 17 i Oslo  er allerede regulert til boligformål, og er et av alternativene til boligbebyggelse, som kommunen ser på.

Les også: – Boligmarkedet viktigste årsak til økt ulikhet i Norge

Mer fra Dagsavisen