Dagsavisen skrev nylig om Sara Valieva (26), som kom til Norge da hun var tre år gammel sammen med foreldrene sine og storebror i 2001. Utlendingsdirektoratet (UDI) har nå bestemt at hun skal utvises fra Norge i to år. Grunnen er at foreldrene til Valieva løy om familiens bakgrunn da de søkte asyl.
Siden 2001 har Valieva og familien bodd i Norge. Hun har utdannet seg, fått fulltidsjobb, giftet seg og nå blitt mor til vesle Dilara, som er to måneder gammel.
– Jeg er ikke kriminell, men blir satt i samme båt som dem. For UDI er jeg kun et saksnummer, og de ser ikke at jeg har hele livet mitt her i Norge. Jeg har bodd her siden jeg var tre år gammel. Nå har jeg en datter som er to måneder og som jeg fullammer, sa Valieva til Dagsavisen.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er blant dem som reagerer sterkt på historien.
– Dette er langt utover hva en lovgiver har bestemt overfor hvem som kan straffes for hva. Altså, det er jo sånn at det er barnebarn av den som ga uriktige opplysninger som rammes her. Man kan ikke klandre barn eller barnebarn for noe foreldre eller besteforeldre har gjort, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.
UDI mener at saken til Valieva ikke havner under den nye instruksen som kom i år, der man skal vurdere barnas beste i utvisningssaker. Dermed kan lille Dilara Amini bli værende igjen med far Zana Amini i Norge. Begge de to er norske statsborgere.
– Vi er bekymret
Regjeringen har i år innført en ny instruks som handler om barnas beste i utvisningssaker etter en rapport fra Baumann-utvalget, som ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2022. Formålet med instruksen er å myke opp praksis i saker hvor utvisning tidligere er blitt ansett for å være forholdsmessig.
Utvalget foreslo å endre på reglene for foreldre som utvises fra landet, og at det nesten aldri bør velges utvisning av foreldre som har brutt utlendingsloven, på grunn av barnets beste.
Innholdet i instruksen skal omarbeides til permanente forskriftsbestemmelser innen utgangen av 2024, og saker som vil omfattes av disse endringene skal stilles i bero av utlendingsforvaltningen i påvente av dette.
Valievas sak er ikke kvalifisert til å stilles i bero før de nye bestemmelsene kommer på plass, mener UDI.
Seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen sier at de har allerede sett tilfeller der tolkning av instruksen ifølge ham ikke er i tråd med Baumann-utvalgets samlede anbefalinger.
Han mener det derfor er behov for justeringer i instruksen som sikrer at familier som faller innenfor utvalgets forslag, ikke blir splittet i påvente av de konkrete forskriftsendringene.
– Vi er bekymret for at de skjønnsmessige unntakene i instruksen overlates til forvaltningen og vage formuleringer og manglende klare definisjoner av unntakene, og at disse kan føre til uforutsigbare og urimelige avgjørelser som innebærer en inkonsekvent praksis og svekkelse av rettssikkerheten. Det må ses hen til formålet om barnet, sier han.
Han mener at saken til Valieva er et godt eksempel på det.
– Det er slik at arvesynd ble vi kvitt for flere år siden i Norge. Synden går nå i arv fra barn til barnebarn her. Og det tror jeg neppe var formålet til regjeringen da de kom med denne instruksen.
Les også: EUs toppdiplomat boikotter Orban: – Han er barnslig (+)
– Intet mindre enn hårreisende
Det var SV som i budsjettforhandlinger i 2023 presset fram instruksen. Formålet var å endre praksis når det kommer til barn og utvisningssaker, sier stortingsrepresentant Grete Wold til Dagsavisen. Hun mener at man har hatt en åpenbart urimelig praksis.
Også Wold reagerer sterkt på historien til Sara Valieva og familien hennes.
– Dette er intet mindre enn hårreisende, jeg blir fortvilet på vegne av uskyldige barn som fratas en god oppvekst med sine foreldre. At dette fortsatt skjer i Norge i dag er helt ubegripelig, og vondt å lese. Her er det en ung familie, med et spedbarn som fratas mamma som fortsatt ammer. Det går rett og slett ikke an. Er det virkelig ingen grenser for hvor langt man skal pushe i disse sakene? spør hun.
Wold mener at Valievas sak bør havne under den nye instruksen.
– SV kjempet dette igjennom slik at myndighetene skulle endre praksis, det signalet burde være tydelig nok. Og for hvert barn som rammes, så er det en oppvekst som ødelegges. Det er urimelig og forferdelig, sier Wold.
Hun forstår ikke hvorfor saken til Valieva ikke har blitt stilt i bero, slik som andre saker.
Dagsavisen spør Wold om hun mener at instruksen bør endres, på bakgrunn av at den ifølge NOAS blir tolket for strengt av UDI.
– Det har han helt sikkert rett i, det skulle virkelig ikke være nødvendig å gjøre det enda tydeligere. Men det kan synes som man tolker alt strengest mulig når det kommer til disse sakene, noe som rammer de mest sårbare barna. Når instruksen ikke fungerer etter hensikten, så må den endres og det forventer jeg at departement sørger for. Dette er faktisk ikke en rettsstat verdig, og må ta slutt nå, sier hun og legger til:
– Her har vi godt integrerte familier som jobber, bidrar inn i samfunnet og representerer på ingen måte en trussel. Hvorfor brukes ressurser på gamle saker, mens behandlingstiden på familiegjenforening fortsatt er urimelig lang? Dette må ta slutt, la små barn får vokse opp i trygge familier, uten frykt for at noen savnes ved frokostbordet.
Les også: Fant døde katter i en sekk i havet
Dette svarer UDI
NOAS mener at de har sett flere tilfeller der tolkning av instruksen ikke er i tråd med Baumann-utvalgets samlede anbefalinger. Christine Roca, fungerende direktør for Kontroll i UDI, sier at for å kommentere sakene NOAS referer til, må de vite hvilke saker det siktes til.
Roca har fått flere spørsmål fra Dagsavisen og tilsendt kritikken fra både NOAS og SV. Hun svarer slik:
– Reglene er fremdeles slik at tillatelser etter utlendingsloven skal kalles tilbake hvis de er gitt på ugyldig grunnlag. Vi har behandlet saken i tråd med den omtalte instruksen. Det er vår vurdering at denne saken ikke er blant de sakene som instruksen sier at UDI ikke skal fatte vedtak om utvisning i. Vi har derfor behandlet saken i tråd med det som er vår praksis i lignende saker. Vi begrunner dette i vedtaket om utvisning og i klageoversendelsen til UNE.
I vedtaket som Dagsavisen har lest, står det at UDI har vurdert Valievas omfattende tilknytning til riket og til hensynet til barnas beste. Likevel mener de at forholdene i saken gjør at hun skal utvises.
Videre skriver de at barnets far og barnet er norsk statsborger. Barnets far har fast jobb og egen bolig. I tillegg til det vil far som er norsk statsborger få omfattende hjelp fra offentlige myndigheter og ikke minst familie og venner. Dette tyder på at barnet vil få en forsvarlig omsorgssituasjon i den perioden mor er utvist, skriver de.
Vet ikke hvor hun er fra
Siden 2001 har saken til Valieva, foreldrene og hennes storebror vært gjennom ulike instanser i Norge. UDI har tvilt på familiens identitet, og i alle disse årene har de ikke hatt identitetspapirer.
– Under oppveksten min fikk jeg vite at vi var usbekere fra Tadsjikistan, men at vi flyttet til Russland og der hadde pappa fått noen form for problemer. Jeg har ikke fått vite mer enn dette, har Valieva tidligere sagt til Dagsavisen.
– Jeg har hørt forskjellige historier, men er rett og slett ikke sikker på hvor jeg er fra, sa hun.
I 2021 valgte Valieva å fortelle UDI historien hun hadde hørt fra foreldrene. UDI mener at hun burde ha fortalt dette da hun var 18 år gammel. I år fikk hun et utvisningsvedtak på to år.
– Jeg er nå gift med en norsk statsborger og har en datter som er kun to måneder gammel, men UDI mener at hun fint kan klare seg med far. Jeg føler meg helt hemmet over situasjonen. Jeg er oppvokst her og i verste scenario må vi selge leiligheten vår for å ha nok penger til å bo i utlandet. Jeg kommer til miste jobben min og alt jeg har opparbeidet meg i de årene jeg har bodd her, mister jeg, sier hun.
Valieva er gift med Zana Amin, som er norsk statsborger, og hun kan derfor søke om familiegjenforening for å komme tilbake til Norge. Advokaten hennes har advart at det kan bli en lang prosess.
UDI har sagt at om de får inn en søknad om familieinnvandring fra henne, vil de behandle den på vanlig måte. De kan ikke på forhånd si om hun vil oppfylle kravene. Utgangspunktet er at man skal dokumentere sin identitet for å få en oppholdstillatelse i Norge.
– I denne saken foreligger det grovt brudd på utlendingsloven. Forvaltningspraksis tilsier da i utgangspunktet utvisning med innreiseforbud i to år, og i denne saken kom vi til at det ikke er en uforholdsmessig reaksjon, har Roca i UDI tidligere sagt til Dagsavisen.
Les også: Zarina ble utvist: – Jeg føler meg maktesløs. Men målet mitt er å komme hjem til Norge
