– Disse investeringene er viktige bidrag for å unngå framtidige utslipp. Vi anslår at Sør-Afrika vil unngå 4,5 millioner tonn CO2 årlig som følge av investeringene til Klimainvesteringsfondet i nye kraftverk, fortsetter Eide.
Til sammenligning var de samlede norske CO2-utslippene på 46,6 millioner tonn i 2023, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Les også: – Enorme muligheter for å kutte i CO2-utslippene (+)
– En klar forventning
Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022, som Dagsavisen nylig skrev. Det forvaltes av Norfund – den norske statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland.
I 2022 og 2023 investerte Norfund til sammen 3,7 milliarder kroner i ulike fornybarprosjekter i flere land. I løpet av inneværende år tar Norfund sikte på å gjøre nye investeringer på cirka 2 milliarder kroner over Klimainvesteringsfondet, får Dagsavisen opplyst.
Norfund ser store muligheter i investeringer i alt fra storskala sol og vind, til bioenergi og mindre kraftverk, først og fremst solcelleanlegg.
I løpet av besøket i Sør-Afrika møtte Espen Barth Eide representanter for både norske bedrifter som er til stede i Sør-Afrika, og sørafrikanske bedrifter som Norge har investert i gjennom Norfund.
– Norfund investerer i Sør-Afrika både gjennom sitt utviklingsmandat og gjennom Klimainvesteringsfondet, opplyser Eide.
– Investeringene bidrar til økt tilgang til fornybar energi til befolkningen i landet. Vi har en klar forventning om at investeringene i fornybar energi i Sør-Afrika – og andre vekstøkonomier, også bidrar til en god klimagevinst.
Norfund har valgt ut åtte «kjerneland» for sine investeringer. I tillegg til Sør-Afrika er det Indonesia, India, Vietnam, Filippinene, Kambodsja, Sri Lanka og Bangladesh.
– Med disse investeringene ønsker regjeringen å bidra til utslippskutt globalt, samtidig som vi støtter økonomisk utvikling i land som Sør-Afrika, sier Eide.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
– Stor innvirkning
– Fordi 80 prosent av elektrisiteten i Sør-Afrika tradisjonelt har vært produsert med kull, har investeringer i sol- og vindkraft en stor innvirkning på landets karbonutslipp, fortsetter Eide.
– Fordi det er mangel på stabil energi, er investeringene viktige for fortsatt økonomisk og sosial utvikling i Sør-Afrika. Det er ikke nok å investere i selve kraftproduksjonen. Det er også viktig å støtte Sør-Afrika og nabolandene med å bygge gode nett, gode samarbeidsløsninger og i å ta den rene energien i bruk for eksempel i industriproduksjon.
– De fleste av Norfunds investeringer til nå har vært i Sør-Afrika og India. Bør Norfund satse videre på investeringer der, eller bør mer av innsatsen nå rettes mot andre utviklingsland?
– Norfund forvalter et klimainvesteringsmandat gitt av Utenriksdepartementet. De gjør investeringer i de enkelte markedene basert på vurderinger av risiko, effekt og avkastning. Jeg har tiltro til at Norfund fortsetter å gjøre kloke investeringsvalg, både i Sør-Afrika og andre utviklingsland, svarer Eide.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
– Både ute og hjemme
– Du var jo klima- og miljøminister før du ble utenriksminister. Er det en fare for at innsatsen for utslippskutt hjemme i Norge, kan bli skadelidende hvis det oppnås veldig mye på utslippsfronten i andre land, takket være norske investeringer?
– Nei. Det er to helt forskjellige problemstillinger, svarer Eide.
– Vi må kutte utslipp både ute og hjemme. Arbeidet Norfund gjør for å bidra til økt tilgang til fornybar energi – og med det unngåtte utslipp for framtida, påvirker ikke jobben med å kutte utslipp i Norge. Norge har forpliktet seg til å kutte egne utslipp gjennom Parisavtalen. Tvert imot, de erfaringene vi gjør oss når vi omstiller oss hjemme, kan vi også trekke på når vi bistår andre i deres omstilling, og vise versa.
– Burde likevel noen av milliardene Norfund bruker på prosjekter for fornybar energi i utlandet, i stedet ha blitt brukt på lignende prosjekter i Norge?
– For regjeringen er det viktig å bidra til grønn omstilling globalt. Derfor har vi prioritert bidrag til Klimainvesteringsfondet høyt. Samtidig jobber vi med å kutte utslipp hjemme. Jeg er stolt av at vi i min tid som klima- og miljøminister fikk på plass «Grønn bok» som nå legges fram hvert år sammen med statsbudsjettet. Den viser hvilke grep regjeringen tar for å kutte utslipp hjemme. I det første året Grønn bok gjaldt for – budsjettåret 2023, kuttet vi like mye som de samlede norske kuttene fra 1990 til 2022.
Statistisk sentralbyrå meldte i juni at «foreløpige tall viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023. Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen.»
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
– Bredt forankret
– Tankesmia Civita anbefalte i sommer at det årlig burde settes av 0,25 prosent av Oljefondet til klimafinansiering og også en oppskalering av Klimainvesteringsfondet. Hva tenker du om dette?
– Vi er positive til mer klimafinansiering, svarer Eide.
– Under (FNs klimatoppmøte) COP26 i Glasgow (i desember 2021), lovet vi å doble Norges klimafinansiering innen fem år. Dette målet nådde vi allerede etter to år. Så her har regjeringen virkelig levert.
– Samtidig bør klimafinansiering skje gjennom ordinære budsjettprosesser, akkurat som alle andre utgifter, mener Eide.
– Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) sitt mandat er bredt forankret i Stortinget, gjennom flere generasjoner politikere. De skal ta vare på den formuen vi henter opp i løpet av noen få generasjoner, for evigheten. Samtidig er jeg glad for at selve fondet i sine egne investeringer tar viktige klima- og naturhensyn.
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
