VADSØ (Dagsavisen): Den økonomiske situasjonen for Finnmarkssykehuset er så alvorlig at organisasjonen står i fare for å bryte sammen.
Det var direktør Ole Hopes budskap i innledningen før styremøtet i Finnmarkssykehuset i slutten av august. De midlertidige virkemidlene som innleiestopp, innkjøpsstopp, reisestopp, ansettelsesstopp og overtidsstopp har ikke hatt virkning. Nå styrer Finnmarkssykehuset mot et underskudd på 150 millioner kroner i 2024.
Ambisiøst behov for arbeidskraft
Finnmarkssykehuset har ansvaret for spesialisthelsetjenestetilbudet for de 75.000 innbyggerne i Finnmark, og er ett av fem helseforetak i Helse Nord. Det er faste behandlingstilbud i sju kommuner i fylket, Hammerfest, Alta, Tana, Karasjok, Lakselv, Vadsø og Kirkenes.
Det er investert i over fem milliarder kroner i to splitter nye sykehus i Hammerfest og Kirkenes. Dette har kostet dyrt. Det har også innleie, overtid og ekstravakter. Og som Ole Hope sa i sin innledning: «For å dekke bemanningsbehovet i dagens organisasjon må vi må ty til innleie, ekstravakter og overtid for å fylle hullene i et for ambisiøst definert behov for arbeidskraft. Dette blir over tid for dyrt.»
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Luksusfellen
I tillegg har Finnmarkssykehuset gått i luksusfellen og opparbeidet seg en kassakreditt på 660 millioner kroner til skyhøy rente. Ett av hovedmålene er å redusere kredittgjelden og administrasjonen foreslår derfor å redusere kostnadene med 300 millioner kroner i året.
På Stortinget sitter Irene Ojala, som ble valgt inn på Stortinget for Pasientfokus for Finnmark. Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen. Hun mener det er umulig å spare så mye i året.
– Finnmarkssykehusets direktør Ole Hope ønsker vide fullmakter for å spare inn 300 millioner kroner per år i Finnmarkssykehuset. Sett tallet i kalkulatoren og del med 365 dager og vi får et innsparingsmål på 822.000 kroner per dag, sier Ojala.
– Det store spørsmålet – slik jeg ser det – er om Finnmarkssykehuset faktisk vil være i stand til å oppfylle sitt lovpålagte «sørge for ansvar» overfor pasienter i Finnmark sine rettigheter til likeverdige sykehustjenester med en slik innsparing? Pasientfokus og mitt svar er et klart NEI, sier hun.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Redd for arbeidsplassene
Ifølge ledelsen på Finnmarkssykehuset må det en omorganisering til for å opprettholde kvaliteten på helsetilbudet i fylket. I 2023 var det 1842 årsverk knyttet til Finnmarkssykehuset. Mange av dem er organisert i Fagforbundet og mange er bekymret for arbeidsplassen sin.
– Alle er bekymret for dem omstillingsprosessen Finnmarksykehuset står i. Dette er en naturlig reaksjon fordi alle er redd for å miste jobben. Og selvfølgelig skaper dette uro. Vi vet jo ingenting om hvor mange stillinger som må kuttes. Vi er tungt inne i prosessen gjennom våre foretakstillitsvalgte og våre hovedtillitsvalgte på Hammerfest sykehus, Kirkenes sykehus og Klinikk Alta, sier fylkesleder i Fagforbundet i Finnmark, Jorunn Helene Mikkelsen.
Hun understreker at det for tidlig i prosessen for å si noe om detaljene, men det som Fagforbundet ønsker og det de har vært tydelig på, er at denne prosessen skal komme i mål på en sånn måte at det involverer de ansatte. At de skal ha god medvirkning og alle ansatte skal ivaretas.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Uro
Uro er det også blant sykepleierne. Mange slutter i yrket og det er generelt vanskelig å rekruttere sykepleiere nordover.
– Vi får tilbakemelding fra sykepleiere som jobber i sykehus i Troms og Finnmark at det er høy belastning, mye overtidsbruk og mye vikarbruk. Vi vet også at det blir kuttet i vikarbruken som igjen fører til at de fast ansatte må ta på seg mer arbeid. Mange er slitne – de kjenner på den belastningen, sier fylkesleder i Sykepleierforbundet i Troms og Finnmark, Åshild Østlyngen.
Sykepleierforbundet har tall som viser at veldig mange slutter i yrket etter noen år på grunn av høy belastning, og en lønn som ikke står i stil med kompetanse og ansvar. Det er mangel på sykepleiere og mange stillinger står ledig.
– Man kan jo oppfatte at Finnmarksykehuset vurderer å kutte i bemanning. Da tenker vi hvordan de skal kutte i den pasientnære bemanningen der sykepleierne jobber. Vi mener at det ikke er mulig å kutte der det allerede er for få sykepleier uten å kutte i tjenestetilbudet. Vi er bekymret for at det da vil ramme pasienttilbudet, sier Østlyngen.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Nye oppgaver
Ifølge direktør Hope bør den nye omorganiseringen føre til færre ledere per ansatt, færre pleierressurser per pasient og flere pasientkontakter per behandler. Men de to fagforeningene ønsker også mer nytenkning som blant annet oppgavedeling.
– For eksempel så er det ikke 100 prosent sikkert at sykepleieren skal gjøre alt det de gjør. Kanskje kan helsefagarbeideren gjøre en del av de oppgavene som sykepleieren gjør. Kanskje kan assistenten gjøre noen av oppgavene som helsefagarbeideren har gjort. Vi må ikke være tvunget til at det er kun en yrkesgruppe som skal gjøre det meste av oppgavene. Det har jo vært et salig rop og skrik de siste årene om at vi har for lite sykepleiere. Hele laget må telle og alle må samarbeide, sier leder i Fagforbundet, Jorunn Helene Mikkelsen.
Sykepleierforbundet tror ikke de kommer utenom å vurdere oppgavedeling. Fram til i dag har sykepleierne gjort mange oppgaver man ikke trenger sykepleierkompetanse for å utføre.
– Men det som er viktig når man gjør en slik oppgavefordeling er å ikke bare snakke om konkrete oppgaver, men å gjøre det ut fra pasientens perspektiv. Hva er det pasienten har behov for og se hva slags tilbud pasienten trenger. Er det en sykepleier, er det en helsefagarbeider eller er det noe annet. Oppgavedeling er viktig for å utnytte kompetansen på best mulig måte, men i prosessen med ansvars- og oppgavedeling er det avgjørende med faglig ledelse og tett samarbeid med ansatte, sier Åshild Østlyngen i Sykepleierforbundet.
– I dag pakker sykepleierne søppel, vasker utstyr, tørker støv og annet forefallende arbeid som ikke sykepleierne trenger å gjøre. Man har absolutt noe å hente der, sier hun.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
Elendig økonomi i mange år
For å beholde sykepleierne i yrket, må lønna opp og belastningen ned. At sykehusene i år etter år har gått med underskudd viser at sykehusene er underfinansiert og det er vanskelig å drive butikk på syke folk, mener Østlyngen.
Også Irene Ojala fra Pasientfokus sier at økonomien til Finnmarkssykehuset har vært dårlig i mange år. Noe av grunnen mener hun er innføringen av helseforetaksmodellen i 2002 som har skapt store utfordringer for syke mennesker – særlig i distriktene. Foretaksmodellen har gjort økonomien til et mål overordnet de helsefaglige og politiske hensynene.
– Med helseforetaksmodellen ble sykehusene bedrifter, styrt etter markedsprinsippet. Prissetting av sykdommer og behandling ble innført på samme måten som prisen på boller hos bakeren – med eller uten rosiner, sier Ojala.
Ojala mener at Finnmark er et spesielt fylke og mange liker å si at det er annerledesfylke. Men det betyr at man må passe seg for å akseptere at sykehustjenestene har gjort Finnmark til unntaksfylket fra norsk helselovgivning.
– Innsatsstyrt finansiering må avvikles – og vi må få på plass rammefinansiering som faktisk må ta hensyn til de lange avstandene vi har, sier Ojala.
Hun mener sykehusene må styres og ledes i tråd med øvrig offentlig forvaltning, og det enkelte sykehuset må være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre. Sykehusstyret bør være sammensatt av politiske representanter, ansatterepresentanter og pasient- og brukerrepresentanter.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
