Det viser oversikter Dagsavisen har fått fra Statens vegvesen og de fem veitrafikksentralene, som er plassert i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Trondheim og Mosjøen.
NAF – Norges Automobil-Forbund, reagerer kraftig på omfanget av veistengningene.
– Nå ser vi resultatet av at det ikke er gjort nok for å sikre veiene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, til Dagsavisen.
Mange grunner til stengning
Veitrafikksentralene er bemannet døgnet rundt for å overvåke og styre veitrafikken, men registrerer også alle hendelser som fører til at fylkes-, riks- og europaveiene blir stengt i kortere eller lengre tid.
Oversikten Dagsavisen har fått – for perioden fra 1. januar til 6. september i år, omfatter 12.012 stengninger, fordelt på hele 77 ulike årsaker til at veier blir stengt.
Alfabetisk omfatter disse stengningene alt fra «aksellastrestriksjon» og «arbeidsulykke» til «øvelse» og «åstedsbefaring».
Den vanligste grunnen til stengte veier i år, er likevel kategorien «vegarbeid». I den omtalte perioden ble fylkes-, riks- og europaveier stengt 5.605 ganger på grunn av veiarbeid.
Deretter følger kategoriene:
- Stanset kjøretøy: 1.020.
- Trafikkulykke: 872.
- Berging av kjøretøy: 783.
- Gjenstander i veibanen (som for eksempel har falt av lastebiler eller tilhengere): 471.
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Omfattende værtrøbbel
Dårlig vær eller konsekvensene av det dårlige været, fører også til mye trøbbel for dem som ferdes på norske veier. Dette har vært de vanligste årsakene så langt i år til at veier har blitt stengt på grunn av det:
- Uvær: 322.
- Snøskred: 245.
- Trær/busker (som har falt eller er på vei til å falle over veien): 206.
- Oversvømmelse/flom: 124.
- Steinskred/steinsprang: 105.
Også snøfokk, isnedfall, sterk vind, jordskred og glatte veier, har til sammen ført til mange stengninger – totalt 234.
Les også: Anmeldelse: Det glitrer av både sangprestasjoner og kostymer i «The Bodyguard» (+)
Nye veistengninger
Men dette er tall som endrer seg hurtig. Bare siden Dagsavisen fikk denne oversikten fra Statens vegvesen, har det vært en rekke nye stengninger av veier flere steder i landet, som følge av mye nedbør.
«E6 fortsatt stengt i Trøndelag. Kilometervis med køer ved den stengte Helltunnelen mellom Trondheim og Stjørdal», meldte NTB tirsdag morgen, 10. september.
Litt senere samme dag kunne NTB opplyse at «30 fylkesveier i Innlandet stengt – jordskred sperrer E6 i Ringebu.»
Av samme sak går det fram at de stengte veiene skapte problemer for busstrafikken, særlig i Gausdal, og at det også var store problemer for trafikken i Øyer, Ringebu, Ringsaker, Sør-Aurdal, Trysil og Kongsvinger.
– Situasjonen endrer seg fra time til time og vi venter at det kan bli skader på flere veier utover dagen. Vi er spent på hvordan været blir utover kvelden, i og med at det er meldt mer regn da, uttalte enhetsleder Lars Alhaug i Innlandet fylkeskommune til NTB, tirsdag formiddag.
Faren for flom og skred fortsetter de nærmeste dagene for områdene langs Mjøsa og de større innsjøene ved Drammensvassdraget, ifølge NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
– Ofte omfattende skader
– Hva er de vanligste utbedringstiltakene som må til for å få åpnet veier som har blitt stengt?
– Dette varierer mye fra strekning til strekning og fra område til område, svarer Asbjørn Stensrud, seksjonssjef på drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
– Dersom en vei er utsatt for ras kan det være nok å rydde veibanen for jord og stein som har rast ut i veibanen – forutsatt at faren for nye ras er borte.
– Ofte kan det være omfattende skader som er påført veinettet som for eksempel utrasing og utgraving. Da må vi bygge opp veien på nytt, inkludert nye stikkrenner og ny asfalt. Under (ekstremværet) «Hans» (i august 2023, journ. anmrk.) hadde vi strekninger på opp mot 500 meter som måtte bygges opp på nytt.
Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Hundrevis av millioner
– Bruker dere mer penger enn tidligere på å reparere veier som har blitt stengt?
– Vi «merker» ikke penger som brukes til å reparere veier som blir ødelagt av uvær, og kan derfor ikke si noe om en eventuell økning i beløpet, svarer Liv Inger Duaas, sjefingeniør i Statens vegvesen.
– Skader etter uværet «Hans» kostet oss cirka 200 millioner kroner i 2023. I tillegg kommer større reparasjoner på noen bruer. Totalt er «Hans» anslått å koste 300-400 millioner kroner. Vanligvis er skadene mer lokale enn de var i dette tilfellet, og omfanget av skadene vil variere mye. Uværet i Telemark sist uke, medførte begrenset med skader på riksveinettet. Da var det fylkesveiene som fikk hovedtyngden.
– Sprekker vedlikeholdsbudsjettene som følge av veier som blir stengt?
– Akutte skader som fører til veistengning må utbedres så snart som mulig for å få åpnet veinettet. Vi må alltid forvente en del slike skader i løpet av året, men det er klart at ved så store hendelser som «Hans», må annet vedlikehold utsettes.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
47 stengninger i snitt
Som representantene for Statens vegvesen er inne på, var også 2023 et krevende år, med tanke på stengte veier.
Totalt 17.127 ganger ble veier stengt da – i gjennomsnitt 47 hver eneste dag, ifølge oversikten Dagsavisen har fått fra Statens vegvesen og veitrafikksentralene, og mange av stengningene skyldtes været. Dette var de vanligste:
- Uvær: 480.
- Oversvømmelse/flom: 328.
- Trær/busker: 292.
- Steinskred/steinsprang: 194.
- Snøskred: 142.
2022 var faktisk enda verre enn 2023, med 17.205 stengte veier i tråd med de 77 kategoriene som omtales i oversikten Dagsavisen har fått.
Dette var de vanligste årsakene da til stengninger på grunn av været:
- Uvær: 611.
- Trær/busker: 203.
- Steinskred/steinsprang: 147.
- Snøskred: 144.
- Oversvømmelse/flom: 109.
I tillegg var det hele 158 stengninger av veier som følge av fare for snøskred i 2022. Veier ble også stengt på grunn av fare for steinskred, jordskred, isnedfall og fare for glatte veier og vannplaning. Det var også tilfellet i 2023.
Så langt i år har trafikantene blitt forskånet for dette, med et par unntak. Men det er fortsatt mer enn 100 dager igjen av 2024. Det innebærer at vi fortsatt har veldig mye vær i vente.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
– Veldig høye tall
– Dette var veldig høye tall, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF – Norges Automobil-Forbund, om de mange stengningene av veier her til lands.
– Det er skremmende å se hvor sårbart veinettet er, fortsetter hun.
– Vi har forståelse for at det ikke er mulig å sikre alle veier mot enhver stengning, men gang på gang ser vi at selv store, viktige veier er sårbare, til tross for arbeidet til mange utvalg og mange rapporter.
– Nå ser vi resultatet av at det ikke er gjort nok for å sikre veiene mot påkjenningene de blir utsatt for, på grunn av uvær og et klima i endring.
Handagaard og NAF mener det nå haster å sikre veiene bedre.
– I Nasjonal transportplan legges det opp til mer vedlikehold av veiene, men vår oppfatning er at denne satsingen er alt for oppstykket og delt. Det må ses mer helhetlig på dette. Både riks- og fylkesveier må settes i stand til å stå imot oftere og kraftigere nedbør.
---
Årsaker til stengte veier
I oversikten Dagsavisen har fått fra Statens vegvesen og vegtrafikksentralene, oppgis 77 ulike årsaker til at veier blir stengt i kortere eller lengre perioder.
En del av disse årsakene er omtalt i saken over.
Dette er noen av de andre årsakene: Asfaltarbeid, brann, brann i kjøretøy, bruløft, dyr, fare for dyr, farlig gods, kjøretøy i feil retning, redningsarbeid, redusert sikt, spesialtransport, sporete veibane, sprengningsarbeid, statsbesøk, svært forurenset luft og syklende i kjørebanen.
Kilde: Statens vegvesen
---
