– Vent, vent! Vi setter den ned, peser Marita Henriksen.
Hun holder i den ene enden av en stor, gråmelert sofa. I den andre enden holder vennen Kim Emil Halvorsen.
Henriksen er i ferd med å flytte inn i en 24 kvadratmeter stor ettroms kjellerleilighet på Grefsen i Oslo.
Selv om det er krevende å få sofaen inn gjennom den trange døråpningen, har Henriksen hatt mer styr i månedene før innflyttingsdagen.
Hun er en av et økende antall nordmenn som leier bolig. Det dreier seg om over 550.000 husholdninger og nærmere én million nordmenn. 24 prosent av norske husholdninger, ifølge SSB.
I sommer har medieoppslagene om lange køer til studentboliger og høye leiepriser vært mange. På to år har leieprisene i de store byene økt med 17 prosent, ifølge Eiendom Norge.
Les også: Er du for syk til å jobbe? Slik er veien til uføretrygd (+)
Lua i hånda
Det var i våres at bokollektivet til Henriksen fikk oppsigelse fra utleieren sin. De trengte kjellerleiligheten selv.
25 år gamle Henriksen har bodd i ulike kollektiv siden hun flyttet hjemmefra. Nå ville hun bo for seg selv. Det betydde dyrere leie.
– 8.000 kroner var mitt første pristak. Da måtte jeg velge kjøkken eller bad og godta at huseier var innom et par ganger i året for å hente noe på «lageret» – der jeg skulle bo. Og så måtte jeg gå 25 minutter til nærmeste T-bane stopp.
Snittprisen på ettromsleiligheter i Oslo er i dag 13.700 kroner mens rom i bokollektiv ligger på 7.300 kroner, ifølge utleieportalen hybel.no.
Henriksen justerte opp prisen for hva hun kunne betale til 12.000 kroner. Det var likevel en kamp om leilighetene.
– Er man femte eller sjette på visningslista, er det bare å gi opp. Jeg lagde standardiserte meldinger som jeg sendte kjapt ut når jeg fant noe. Og jeg fikk følelsen av å stå med lua i hånda da jeg kom på visning, forteller hun.
Les også: Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Ubalanse
Ifølge utleieplattformen Husleie.no bruker leietakere i snitt fire uker på å finne bolig. 40 prosent oppgir at det er vanskelig å finne bopel.
For Henriksen var det overraskende å se at enkelte utleiere stilte krav til leietakere.
– En utleier ønsket seg en som skulle hente barna i barnehagen et par ganger i uka. En annen jeg var i kontakt med ville ha kontaktinformasjon til tidligere arbeidsgivere, sier hun.
Det er vanlig at leietakere må ha en bolig-CV med oversikt over tidligere leieforhold med tidligere utleier som referanse, men referanse fra arbeidsgivere er uvanlig.
– Vi har gjort oss avhengige av aktører som tar profitt på utleie, og nå som markedet er i ubalanse, ser vi hvor sårbare det gjør oss. Men de fleste utleiere er vanlige folk som leier ut en sekundærbolig eller en sokkelleilighet i eneboligen sin, sier Anne Rita Andal.
Hun er leder i Leieboerforeningen. I tillegg til å jobbe politisk, hjelper organisasjonen medlemmene med juridisk rådgivning og i tvister med utleiere.
– Alle skal kunne bo trygt og godt uavhengig av om de eier eller leier. En del av løsningen er mer regulering av leiemarkedet og en husleielov som bedre ivaretar leietakerne med langsiktige leiekontrakter, i tillegg til en ikke-kommersiell utleiesektor, sier hun.
Andal mener at en del av leiesektoren, som drives av profittdrevne aktører, har godt av at politikere stiller strengere krav.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Politisk
Nestleder i HK, Elisabeth Sundset, sitter i LOs boligutvalg. Hun er enig med Andal om at det skal være trygt å bo, også når man leier.
– Vi har lenge vært opptatt av boligmarkedet og jobber for å påvirke politikken i en retning av sterkere regulering. Vi trenger blant annet bedre tilsynsordninger for å fange opp useriøse utleieaktører og generelt bedre rettigheter for leietakerne, sier hun.
Førsteprioriteringen for HK er imidlertid lønn.
– Den høye prisstigningen påvirker også leieprisene, og flere av medlemmene våre får det tøffere økonomisk. Derfor er førsteprioriteringen vår at lønna må opp, slik at prisveksten ikke skal løpe fra arbeidsfolks lønninger, sier Sundset.
Hun forteller at LOs boligutvalg diskuterer mulighetene for en alternativ ideell- og ikke-kommersiell boligsektor inspirert av Danmark og Sverige.
– Det kan bety leie-til-eie-modeller eller mer regulerte leieforhold gjennom ikke-kommersielle boligbyggelag. Kommuner kan stille strengere krav til boligutbyggere som får tomtearealer. Vi trenger et mangfold av leiligheter, sier Sundset.
Andal håper at LO og forbundene lar seg inspirere til å opprette egne ikke-kommersielle utleieboliger.
– Vi burde inspireres av medbestemmelsesretten i det organiserte arbeidslivet. Leietakere bør også ha en stemme i bolighverdagen sin og få lov til å bestemme hvilken farge de skal ha på veggen, sier Andal.
Sundset regner med at boligpolitikk blir et tema under høstens HK-landsmøte.
– Akkurat som på forrige landsmøte regner jeg med at medlemmene vil engasjere seg i diskusjonen om boligpolitikk.
Les også: Stort intervju med Øystein Sunde: – Oslo er i ferd med å ødelegge for seg selv (+)
Is i magen
Tilbake i kjellerleiligheten på Grefsen har sofaen fått en rift, men det plager ikke Henriksen. Hun viser stolt fram både kjøkken, vaskemaskin og bad.
– Det er deilig å slippe å måtte vaske klærne i utleiers vaskemaskin og å måtte gå 25 minutter til T-banen. Jeg er glad jeg hadde is i magen selv om det føltes vanskelig da jeg takket nei til boligen på Mortensrud, sier hun.
– Og prisen på Grefsen-leiligheten?
– 10.000 kroner i måneden. Et røverkjøp bare 25 minutter unna sentrum med trikken.
Les også: Slik presses folk inn på leiemarkedet – mens utleierne tvinges ut (+)
Les også: Hva tjener folk egentlig? Her oversikten som gir svar
Les også: «Ukjent» Nav-grep hjalp uføre Lars ut i 100 prosent fast jobb (+)
