I en ny felles rapport peker disse organisasjonene på hva de mener er nødvendig for å etterleve den globale naturavtalen inngått i Montreal i desember 2022.
– Vi har samlet kunnskap og kompetanse på tvers av landegrensene, for å sikre at de nordiske regjeringene følger opp sine forpliktelser, forklarer Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Vil ha flere forbud
Dette er noen av de utallige forslagene som organisasjonene mener de nordiske regjeringene må gjennomføre i sine egne land:
- Forbud mot ødeleggende former for fiske.
- Midlertidig stans i all hogst av gammelskog.
- Forbud mot vindkraftanlegg i verneområder.
- Strengere regulering av jakt.
- Gjeninnføring av store rovdyr i naturen.
- Midlertidig stans i alle planer om gruvedrift på havbunnen.
- Forbud og utfasing av kjemiske stoffer som brukes i jordbruket og av sjømatnæringen.
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
– Ikke ekstreme krav
– I enkelte kretser vil vel både ett og flere av disse forslagene kunne oppfattes som ekstreme?
– Dette er ikke ekstreme krav, men vi står i en ekstrem situasjon når det gjelder biologisk mangfold og tap av natur, svarer Kathrine Sund-Henriksen i ForUM.
– Det vil alltid være kretser som motsetter seg omstilling eller at vern må gå foran vekst, men her legges det opp til at alle skal vinne på lang sikt, både mennesker og natur.
– Tror du at det vil bli vanskelig å nå målene i naturavtalen uten at disse forslagene blir gjennomført?
– Det vil det, og det er derfor vi løfter dem fram på denne måten. Verken Norge eller andre land kan lenger føre en politikk hvor det grønne skiftet brukes som et argument for å rasere naturområder og drive praksiser som ikke er bærekraftige i seg selv. Havbunnsmineraler er et skrekkelig eksempel på dette. Vi må heller jobbe med sirkulær økonomi. Heldigvis blir det mer fokus på dette i Norge framover.
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
– Valget i 2025
– Politikerne har bare fem år på seg til å etterleve naturavtalen. Hvor fort må de nåværende nordiske regjeringene begynne å realisere forslagene dere kommer med?
– Mange av tiltakene burde allerede vært gjennomført, så det haster med å komme i gang, svarer Sund-Henriksen.
– Hvis myndighetene hadde lyttet til egne miljø- og klimadirektorater og andre fagorganer, ville dette ikke blitt framstilt som ekstremt, men mainstream og kunnskapsbasert, tilføyer hun.
Om mindre enn ett år er det stortingvalg igjen i Norge. ForUM vil gjøre sitt for at oppfølgingen av den globale naturavtalen blir en sentral valgkampsak.
– Vi jobber for at valget i 2025 virkelig får fortgang på arbeidet i Norge, som har noe større utfordringer med samstemthet enn de nordiske naboene, sier Sund-Henriksen.
– Dette må det bli en tverrpolitisk enighet om, og gjerne et forlik som vi har sett på klimaområdet i flere land, fortsetter generalsekretæren i ForUM.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Stanse naturtapet
ForUM har koordinert arbeidet som har ledet fram til den nye rapporten, i samarbeid med nettverksorganisasjonene CONCORD Sverige og 92-gruppen i Danmark.
34 ulike organisasjoner fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Færøyene, Island og Grønland har bidratt med sin ekspertise. I alfabetisk rekkefølge er det snakk om alt fra den svenske solidaritetsorganisasjonen Afrikagrupperna til WWF Verdens naturfond.
Slik disse organisasjonene vurderer der, kan Norden spille en sentral rolle når vi nå må jobbe oss ut av den akutte naturkrisa.
– De nordiske landene har alle forutsetninger for å kunne omstille sin naturforvaltning i tråd med de internasjonale forpliktelsene, og slik bidra til å stanse naturtapet, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
– Vi oppfordrer derfor de nordiske regjeringene til å innføre ambisiøse tiltak som sørger for både bevaring, restaurering og bærekraftig bruk av våre felles ressurser.
– Det er fullt mulig å leve innenfor naturens tålegrenser og samtidig ha gode liv, understreker Andaur.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
De største truslene
Slik FN vurderer det, er dette de fem største truslene mot naturmangfoldet, går det fram av FN-sambandets nettsider:
- Endringer i bruk av jord og land. Menneskene har tatt i bruk og forandret 75 prosent av jordklodens overflate, på land og hav.
- Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter. Naturen er utnyttet over evne, med skogdrift, landbruk, jakt og fiske, og det fører til tap av arter.
- Ødeleggende klimaendringer. Klimaendringene fører til tap av økosystemer, ekstremvær og ødeleggelse av dyr og planters levesteder.
- Ødeleggende forurensning. Kjemikalier og forsøpling fører til «døde soner» og ødelagt natur, særlig i havet.
- Spredning av invaderende/fremmede arter, som bidrar til å utrydde dyre- og plantearter.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Dette skal gjøres
Den globale naturavtalen skal bidra til å gjøre noe med dette. Her er de sentrale målsettingene som skal være oppfylt innen 2030:
- Vern av 30 prosent av all natur på land.
- Vern av 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver.
- Restaurering av 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt.
- Opprettelsen av et fond som rike land skal bidra til for å dekke kostnadene ved vern av natur i fattige land. Dette fondet skal tilføres 200 milliarder dollar årlig. Det tilsvarer mer enn 2.100 milliarder kroner med dagens kurs.
- Kutt i subsidier som er skadelige for naturen, med 500 milliarder dollar – mer enn 5.250 milliarder kroner.
- En halvering av det globale matsvinnet og en betydelig reduksjon i både avfallsmengder og overforbruk.
- Opprettelsen en naturdatabank med genetisk informasjon om det som finnes i naturen.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
– Mennesker er redde
Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom, påpeker hva som står på spill for alt fra enkeltindivider til hele land.
– Vi står i en situasjon der mennesker over hele verden er redde for hjemmene sine, og redde for en framtid i en verden der livsnødvendige økosystemer er i kollaps. Da trenger vi politisk handlekraft, understreker Blaževičius.
– Et sterkt og samlet sivilsamfunn roper etter høye ambisjoner og lederskap, tilføyer han.
– De nordiske landene har et historisk ansvar for naturkrisa, sier Elise Åsnes, leder i Spire – ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet,
– Derfor må vi være pådrivere for en rettferdig og solidarisk implementering av naturavtalen. Vi krever ambisiøs handling som ivaretar naturens egenverdi og sikrer reell påvirkning for urfolk, unge og andre marginaliserte grupper.
– Vi håper rapporten blir et viktig verktøy inn mot naturtoppmøtet i oktober, og at den kan bidra til å styrke vår felles innsats for å bevare naturen for framtidige generasjoner, supplerer Kathrine Sund-Henriksen i ForUM.
FN naturtoppmøte COP16 avholdes i Cali i Colombia i perioden 21. oktober til 1. november.
De ulike regjeringene skal da redegjøre for hvordan det går med oppfølgingen av den globale naturavtalen i sine hjemland.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
---
Dette er organisasjonene
Dette er de nordiske organisasjonene som står bak den nye rapporten «Felles nordisk innsats for biologisk mangfold – anbefalinger fra det nordiske sivilsamfunnet»:
- Afrikagrupperna.
- Ankarstiftelsen.
- BIODICE.
- BirdLife Norge.
- Creatura Think & Do Tank.
- Danmission.
- Danmarks Sportsfiskerforbund.
- Evangeliska Frikyrkan.
- Faculty of Science, University of Southern Denmark.
- Forests of the World.
- ForUM.
- Framtidsjorden.
- International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA).
- Landvernd (Icelandic Environment Association).
- Liana.
- LL. BioEconomy, Research & Advisory.
- LM International.
- Mifuko Trust.
- Mirsal.
- Natur og Ungdom.
- NOAH – for dyrs rettigheter.
- Nordic Foundation for Development and Ecology (NORDECO).
- Besteforeldrenes klimaaksjon.
- Pingstmissionens utvecklingssamarbete.
- Randers Regnskov.
- SDU Citizen Science Videncenter.
- Siemenpuu Foundation.
- SMC – Faith in development.
- Spire.
- The Swallows India Bangladesh
- Ungir umhverfissinnar.
- Verdens Skove.
- WWF Finland.
- WWF Sweden.
- WWF Verdens naturfond.
---
