Høsten er her og nordmenn nyser, hoster og har snørrete neser. Noen har sterkt nedsatt allmenntilstand. Kanskje har du vært sengeliggende?
Mange spørsmål dukker opp, for sykdomsbildet utover høsten og vinteren er en cocktail av virus og bakterier med mange like symptomer – noen verre enn andre.
Folkehelseinstituttet (FHI) gikk tidligere i uka ut med at flere bør ta vaksine mot influensa, korona og pneumokokksykdom.
– Veldig mange med økt risiko for alvorlig sykdom var uvaksinert forrige sesong. Nedgangen er særlig tydelig blant yngre i risikogruppene. Dette bekymrer oss, har FHI-direktør Guri Rørtveit uttalt.
I forbindelse med tiden som står foran oss, har Dagsavisen stilt FHI en rekke spørsmål om blant annet korona, influensa og vaksinering. Overlege Trine Hessevik Paulsen ved avdeling for smittevern og vaksine svarer.
Les også: – Dette ville endt krigen, men også fått gislene tilbake
Hvilke forkjølelses- og influensalignende sykdommer vil dominere i høst og vinter?
– Akkurat nå er det forkjølelsesviruset rhinovirus, mykoplasmainfeksjon og covid-19 som dominerer. Utover høsten regner vi med at vi vil se mer influensa og RS-virusinfeksjoner, og sannsynligvis også mer covid-19.
Hvilke sprer seg spesielt fort og hva er omfanget?
– Det er litt ulik forekomst av de ulike smittestoffene for ulike aldersgrupper. Det ser ut til å være mest av forkjølelsesviruset rhinovirus hos de minste barna (0-4 år), mens Mykoplasma pneumoniae, derimot, påvises mest hos eldre barn og yngre voksne. Koronaviruset påvises for tiden mest hos de aller eldste (80 år og eldre). Generelt inntreffer mer alvorlige forløp av luftveisinfeksjoner blant de eldste og de yngste.
Hvilken covid-19-variant dominerer nå, hvor lenge har det pågått og hvordan skiller den seg fra den første varianten?
– Den covid-19-stammen som dominerer nå, er en noe endret utgave av den vi også hadde sist vinter. Den kalles for KP.3 og ga en oppsving i smitten igjen i sommer og tidlig høst. Det har vært mange endringer og utgaver av SARS-CoV-2-viruset, som gir covid-19 sykdommen, siden den første varianten som ble oppdaget i Wuhan i Kina. Viruset har med tiden mistet noe av sine mer sykdomsframkallende egenskaper, samtidig som vi har bygget immunitet gjennom tidligere smitte og vaksinasjon.
– Covid-19-viruset som er i omløp nå, er altså ikke det samme som ved starten av pandemien og vi responderer på infeksjonen på en annen måte nå enn da. For de fleste er en covid-19-infeksjon nå som en kraftig forkjølelse eller som influensa. Men det er likevel flere innleggelser med covid enn med andre luftveissykdommer for øyeblikket.
Les også: Ber folk våkne opp om adopsjon: – Fælt å si det
Bør man teste seg for covid?
– Det er ikke lenger en generell anbefaling til befolkningen om testing for korona. Dersom du er syk og oppsøker lege med luftveissymptomer, vil legen din vurdere behovet for testing, basert på dine symptomer og din helsetilstand. Noen personer er ekstra utsatt for alvorlig sykdom som følge av luftveisinfeksjoner. Disse anbefales å ta en koronatest, og eventuelt starte legemiddelbehandling i samråd med lege.
Hvilke vaksiner bør alle ta og hvem bør ta hvilke vaksiner?
– FHIs anbefalinger om vaksinasjon nå går først og fremst til de som har særlig risiko for mer alvorlig sykdom, og for influensavaksine også for helsepersonell med pasientkontakt. De som anbefales vaksinen mot influensa og covid-19 nå i høst er:
- Aldersgruppen 65 år og eldre, og sykehjemsbeboere.
- Aldersgruppen 18–64 år som inngår i en risikogruppe.
- Aldersgruppen 12–17 år med alvorlig grunnsykdom.
- Aldersgruppen 6 måneder-11 år med alvorlig grunnsykdom etter vurdering av lege.
- Gravide i 2. eller 3. trimester. Vaksinasjon i 1. trimester kan vurderes dersom den gravide har tilleggssykdommer som gir ytterligere økt risiko. Vaksinasjon av gravide vil også gi beskyttelse til det nyfødte barnet.
- Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) personer med nedsatt immunforsvar.
– I tillegg anbefales for tidlig fødte barn opp til 5 års alder, samt alle barn med hjerte- eller lungesykdom, lever- eller nyresvikt, diabetes, nevrologisk sykdom, samt alvorlig fedme å ta årlig influensavaksine.
Les også: Influensasesongen i år kan bli kraftigere enn i fjor, ifølge FHI
Hvilke vaksiner gir hva slags bivirkninger, og hvor kraftige?
– De aller fleste bivirkningene etter vaksinasjon med korona- og influensavaksine oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/moderate og går over etter noen dager.
– Koronavaksinen ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner, inkludert influensavaksiner. Likevel er det for de fleste snakk om milde/moderate symptomer. De vanligste rapporterte bivirkningene for koronavaksine er:
- Smerter, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet.
- Tretthet, utmattelse, hodepine, diaré, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber, kvalme/oppkast og hevelse i lymfeknuter.
– I sjeldne tilfeller kan det også forekomme mer alvorlige eller plagsomme bivirkninger, som betennelse i hjertemuskel/hjertepose og kraftige menstruasjonsblødninger.
– De vanligste bivirkninger etter influensavaksine er, som for koronavaksine, lokalreaksjoner og noen systemiske reaksjoner, og er i de fleste tilfeller milde. Den meldte hyppigheten i studier er for den tradisjonelle injeksjonsvaksinen som følger:
- Lokalreaksjon med rødhet, ømhet og/eller hevelse på injeksjonsstedet (5 – 20 prosent)
- Allmennsymptomer med feber, muskelsmerter og generell uvelhet (1 – 10 prosent)
- Allergiske reaksjoner (generell urticaria, anafylaksi, meget sjeldent)
– Hyppigheten av bivirkninger kan imidlertid variere med vaksinetype og preparat. Influensavaksine gir svært sjeldent alvorlige bivirkninger.
Hvor lang tid tar det før de ulike vaksinene gir effekt og hvor lenge virker de?
– Både influensa- og koronavaksinen har god effekt etter 14 dager, men det vil trolig være noe beskyttelse allerede etter en uke. Det er en stor fordel å vaksinere i god tid før smitten begynner å øke rundt juletider.
– Effekten mot den eller de virusvariantene man vaksinerer mot er vanligvis god gjennom høst- og vintersesongen. Men, fordi virusene endrer seg og immunresponsen som vaksinene gir avtar over tid, vil beskyttelsen svekkes. Det er derfor nødvendig å ta oppfriskningsdose med oppdatert vaksine før høst/vintersesongen for luftveisvirus starter for fullt.
Hvor mange dødsfall kan dere anslå at det forebygges mot dersom alle vaksinerer seg (mot hva)?
– I Norge har vi ikke nøyaktige tall på hvor mange dødsfall som forhindres på grunn av vaksinene. Når det gjelder covid-19, har vi data fra norske eldre som har tatt en oppfriskningsdose med koronavaksine, som viser at disse har vesentlig lavere risiko for å dø eller legges inn på sykehus som følge av korona enn en tilsvarende gruppe eldre som ikke har tatt en oppfriskningsdose. Dataene viser også at effekten av vaksinen avtar over tid i denne aldersgruppen.
– Beregninger gjort av WHO antyder at mer enn 1,4 millioner liv i Europa har blitt spart etter innføringen av koronavaksinen i 2020. Ifølge den samme studien, har den første oppfriskningsdosen alene spart 700.000 liv i Europa.
Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine
Les også: – Et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder (+)
