Flere ønsker mer personlige begravelser, viser rapporten «Forhandlinger ved graven». Ifølge Statsforvalteren er hovedregelen at kiste skal benyttes ved gravlegging og kremasjon. Når særlige grunner tilsier det, skal gravplassmyndigheten gi tillatelse til gravlegging uten kiste. I Gravferdsloven heter det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn – men fravikelse av kravet om kiste ved gravlegging kan også være begrunnet i andre forhold.
Når det gjelder kremasjon skal kiste benyttes.
De som allerede har bestemt seg for en «grønn» begravelse, velger en soppkiste.
— Kisteleverandør Sverre Syftestad om hvem som uttrykker ønske om bruk av soppkiste eller soppurne etter sin død.
Årlig brukes det flere hundre millioner kroner til kjøp av kister. For etterlatte utgjør kistekjøpet en stor del av gravferdskostnaden. I 2023 døde det 43.803 personer i Norge. 49 prosent av dem ble kremert. Likkister kan man få i ulike prisklasser, fra 8.000 til over 60.000 kroner. Et forsiktig anslag tilsier en omsetning av kister i Norge på langt over 400 millioner kroner i året, sannsynligvis mer.
– Etterlatte er tradisjonsbundne
Hos Fonus begravelsesbyråkjede koster den mest solgte hvite kisten rett i underkant av 12.000 kroner. Byrået har også enkle transportkister til halvparten av prisen, som noen bruker i seremonien, men de aller fleste velger den tradisjonelle hvite.
– De fleste etterlatte er tradisjonsbundne, og velger hvitlakkerte kister. Noe vi også ser uavhengig av tros- og livssynsretning. Det dreier seg jo om seremonien, rammene rundt og symbolikken, sier gravferdskonsulent Roy Sæther i Askim begravelsesbyrå Fonus.
Sæther har mange års erfaring i gravferdsbransjen, og oppfordrer gjerne etterlatte til å tenke litt ekstra på avdødes liv og personlighet når valg av kiste og gjennomføring av seremonien planlegges.
– Dette handler ikke om økt pris på gravferdsseremonien. Men når etterlatte sier: «Vi velger en standard hvit kiste» bruker jeg enkelte ganger å si; «Var avdøde en ‘standard’ person?» Da kommer det ofte nye valg på kistefarge og blomster. I dag er det også noen familier som ønsker å få levert kistelokket hjem. Åpne og kreative etterlatte lar barn og barnebarn tegne sine siste hilsninger på lokket før gravferdsseremonien, forklarer gravferdskonsulenten.
Kistene produseres av en høyteknologisk trefiberplate, ikke en tradisjonell pappkartong som benyttes til eksempelvis pappesker.
— Salgsdirektør i Orbit Norge, Lars Dybwad, om produksjonen av pappkister i Larvik.
Vanlig nedbrytningstid for en kistegrav er 20 år. Det er strenge krav til materialvalg og bruk av tresorter. Nå er nye alternativer på vei inn i markedet.
– Soppkister og kister laget av papp har blitt lansert. Foreløpig ser det ut til at disse blir vesentlig dyrere enn tradisjonelle kister. Men selvfølgelig miljøvennlige. Verdt å merke seg er at soppkister ennå ikke er godkjent i Norge, og vi har derfor ikke fastsatt en pris for dem, sier gravferdskonsulent Roy Sæther, som tror tradisjonskistene fortsatt vil bli mest brukt i årene fremover.
– Valg av papp- eller soppkister tror jeg mange vil oppfatte som et modig valg. Men for all del, tidene endrer seg – fokus på miljøet blir sterkere og sterkere – noen kommer til å gå foran, kan hende dem som ikke bryr seg om hva «naboen kommer til å mene».
Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark
Likkister av sopp
Sverre Syftestad er salgs- og markedsansvarlig i Sibi, landets nest største leverandør av kister og andre relaterte produkter. Han reiser nå landet rundt og viser fram kister laget av sopp.
Historien bak soppkistene startet med en oppfinner i Nederland som tok i bruk mycel, den vegetative delen av sopp som tar opp næring fra omgivelsene, og hampfiber for å lage kister og askeurner. På en uke vokser soppen fram og kisten tar form. Deretter blir soppen lagt i dvale og våkner til liv igjen når den blir plassert i jorda. Det er også i Delft, Nederland likkistene nå produseres. Inne i kisten er det fersk mose eller ull.
– Mycel er en fantastisk organisme som er ansvarlig for å omdanne dødt organisk materiale til næring for naturen. Tilnærmingen for gründerne bak selskapet Loop, som produserer soppkistene, er å samarbeide med naturen og naturlig gjeninnføre næringsstoffer i livets syklus, forteller Syftestad.
Kisteleverandør Syftestad fikk suksess med soppkisten da den for første gang ble presentert i Skandinavia på gravferdsmessen i juni, under «Grav Norden» på Lillestrøm. Han er overbevist om hvem som er målgruppen for kjøp av soppkister og soppurner.
– Folk som bryr seg ekstra om naturen vår. Personer som er opptatt av å minimere sin egen miljøpåvirkning, også etter døden. De som allerede har bestemt seg for en «grønn» begravelse, velger en soppkiste – ofte basert på et ønske om å leve og dø i harmoni med naturen. Etterlate seg et så lite fotavtrykk som mulig, mener Syftestad.
---
Hva koster begravelsen?
Tall Dagsavisen har fått fra Fonus begravelsesbyrå viser at en gjennomsnittlig gravferdsseremoni i byråkjeden kostet 58.000 kroner i 2023.
I egne prislister kan man detaljert se hva alt fra kister til programhefter og kistedekorasjoner koster. Fra det billigste til det dyreste. Eksempelet byrået har på sin nettside viser at den billigste seremonien kan koste rundt 39.000 kroner.
Kister koster fra 4.900 til 39.500 kroner. Programhefter 3.090 kroner og kistedekorasjoner fra 350 til 6.500 kroner.
Fonus gjør oppmerksom på at totalprisen for en gravferd selvfølgelig avhenger av hvor mange, og hva slags, elementer etterlatte velger å ha med. Variasjonene på hva man ønsker for sine avdøde familiemedlemmer er store. Priseksemplene gjelder uten eventuelle kremasjonskostnader.
---
Når soppkisten etter hvert blir tilgjengelig i begravelsesbyråene anslår Sverre Syftestad i kisteleverandøren Sibi at prisen vil ligge mellom 15 og 20.000 kroner.
– Det er hvert enkelt byrå som setter pris på sine produkter. Vi er kun leverandør av kistene. Samtidig vil jeg legge til at vi alltid er på utkikk etter miljøriktige, bærekraftige og nedbrytbare produkter, avslutter han.
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
Bærekraft i pappkister
Tidlig i 2023 startet Larvik-bedriften Orbit Norge produksjonen av gravkister i papp. Med opphav og patent fra Danmark – og agentur på kistene i Norge, videreutviklet og tilpasset selskapet kistene til det norske markedet. Kistene ble godkjent av Standardiseringsutvalget for kister og urner (SKU) i mai 2022.
– Det er viktig å presisere at kistene produseres av en høyteknologisk trefiberplate, ikke en tradisjonell pappkartong som benyttes til eksempelvis pappesker, sier salgsdirektør i Orbit Norge, Lars Dybwad, til Dagsavisen.
Fokus på miljø og bærekraft er viktig for valg av en kiste i papp, fortsetter Dybwad og ramser opp:
– Orbit-kista veier kun 12 kilo, det brukes 80 prosent mindre trevirke enn i tradisjonelle kister, den er godkjent og testet – og hundre prosent fri for metaller, plast og spraymaling. I tillegg brukes det minimalt med energi, siden en kiste produseres i løpet av 8–10 minutter.
Salgsdirektør Dybwad i Orbit Norge, forteller at de er godt i gang med salget av pappkistene – via begravelsesbyråene rundt i hele landet.
– Vi produserer Orbitkistene lokalt her i Larvik, og har god kapasitet. Om veksten vedvarer vil vi investere fortløpende i mer produksjonsutstyr og flere ansatte.
– Kan norsk produksjon av pappkister være en fordel i krise- og beredskapssituasjoner?
– Ja, i en beredskapssituasjon vil våre kister absolutt være et godt alternativ med kort produksjonstid, lett vekt og lokal produksjon. Noe som gjør at vi kan levere et stort antall kister på kort tid, svarer Dybwad.
– Folk flest vil sannsynligvis forvente lavere pris på en pappkiste enn tradisjonelle kister. Det er den ikke. Hvorfor?
– Nå avhenger det av hvilke tradisjonelle kister man sammenligner prisen med, det er mange dyre trekister på markedet. Men tilbud og etterspørsel gjelder også her. Får vi opp produksjonsvolumet faller også prisene på kistene. Får vi ned prisen på råvarene vil dette påvirke prisen på kistene direkte. I samarbeid med begravelsesbyråene håper vi prisen per kiste vil ha samme prisbilde som de rimelige trekistene på markedet, avslutter Lars Dybwad, salgsdirektør i Orbit Norge.
Les også: Ber folk våkne opp om adopsjon: – Fælt å si det
Hva ønsker du skal skje etter din død?
På oppdrag for byråkjeden Fonus begravelsesbyrå gjennomførte InFact i 2023 en undersøkelse om «Nordmenn og døden». 85 prosent av de spurte mente det var ganske viktig eller meget viktig å snakke om døden med sine nærmeste. Samtidig mente halvparten av respondentene at det var vanskelig å snakke om døden.
Gravferdskonsulent Roy Sæther er opptatt av at vi må snakke mer om døden. Fjerne tabustempelet.
– Som tallene viser ønsker de fleste av oss å snakke om døden, men synes det er vanskelig. I samtaler med familier kommer selvfølgelig spørsmålet om det skal være en kistegravlegging eller kremasjon. Svaret fra etterlatte er ofte at dette snakket vi aldri om. Derfor er jeg er opptatt av at folk formidler sine ønsker om hva som skal skje etter sin død. Vi oppfordrer til mer bruk av vårt hefte og skjema «Mitt farvel – tanker og ønsker». Skriv ned dine ønsker. Snakk mer om døden, avslutter han.
Les også: Krematoriene når snart bristepunktet (+)
Les også: Foreslår 20 millioner kroner til sarkofag for kongen og dronningen
