Ifølge Klima- og miljødepartementet gjenstår det å bevare 16.416 kvadratkilometer for å nå målet om bevaring av 30 prosent av arealet i Norge innen 2030.
Det er ambisjonen i Norsk handlingsplan for naturmangfold, og også i tråd med den globale naturavtalen fra 2022.
16.416 kvadratkilometer er det som gjenstår etter fratrekk av hva som allerede er vernet i Fastlands-Norge og på Svalbard og Jan Mayen, får Dagsavisen opplyst fra departementet.
Til sammenligning er fylkene Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo 12.520 kvadratkilometer til sammen.
– Potensielt areal
For å komme opp i 16.416 kvadratkilometer må vi derfor også inkludere et område tilsvarende Buskerud-kommunene Drammen, Lier, Hurum, Hole, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg og Ringerike.
Så kan man spørre seg hvordan regjeringen skal klare å bevare et så stort område i løpet av fem år, når det for eksempel tok mer enn 11 år å få på plass en nasjonalpark i Østmarka utenfor Oslo. Og den er på bare 54 kvadratkilometer.
Slik Klima- og miljødepartementet vurderer det, er det meste av jobben allerede gjort, i og med de nasjonale villreinområdene.
«De nasjonale villreinområdene utgjør totalt cirka 35.000 kvadratkilometer. Overlapp med vern er estimert å utgjøre cirka 20.700 kilometer. Potensielt areal i nasjonale villreinområder som kan regnes med i Norges bidrag til langsiktig bevaring, er derfor estimert til cirka 14.300 kvadratkilometer», opplyser departementet i en e-post til Dagsavisen.
Les også: – Et Oslo-byråd som vil slippe biltrafikken løs (+)
I «dårlig tilstand»
«Overlapp med vern», innebærer at mye av villreinområdene ligger i områder som allerede er vernet. For eksempel er det slik at Hardangervidda – som er Norges største villreinområde, også rommer Norges største nasjonalpark.
Men hvorfor har vi i det hele tatt nasjonale villreinområder? Og hva innebærer slike områder? Det kan Miljødirektoratet forklare:
«Norge har de siste bestandene av villrein i Europa. Vi har derfor et stort ansvar for å ta vare på arten og dens leveområder», skriver direktoratet på sine nettsider.
Derfor er forvaltningen av villreinen organisert i 24 villreinområder, og ti av dem har status som nasjonale villreinområder.
For disse ti områdene er det laget regionale planer «som skal balansere bruk og vern», og disse planene «skal legges til grunn for kommunenes arealplanlegging.»
Hvordan fungerer så dette i praksis?
Våret 2022 ble det gjort en vurdering av de nasjonale villreinområdene. Miljødirektoratet konkluderte da med at fire av de ti nasjonale villreinområdene var i «middels tilstand», mens de øvrige seks var i «dårlig tilstand».
Les også: Den siste reisen i en kiste av sopp, papp eller trevirke? (+)
– Fortrenging av villreinen
Blant forholdene som ble vurdert var «tilgangen på gode leveområder og fravær av menneskelig påvirkning.»
Både for de nasjonale villreinområdene Hardangervidda, Snøhetta, Rondane, Nordfjella og Setesdal Ryfylke var dommen «dårlig tilstand» vedrørende dette.
Hva det skyldes blir utdypet av Miljødirektoratet på deres nettsider:
«Hyttebygging og økt aktivitet i fjellet bidrar til fortrenging av villreinen, særlig i utkanten av villreinområdene. (…) De siste årene har også bruken av det merkede stinettet i fjellet økt. Stier med høy aktivitet og ferdsel kan virke som en barriere som villrein ikke våger å krysse». (…) «Villreinbestandene reguleres hovedsakelig gjennom jakt. Målet for hvor stor villreinbestanden skal være, bestemmes lokalt.»
I 2023 felte jegere 3.493 villrein, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Les også: – Bedre å ta bilferie til Danmark og se sjiraffer der enn å dra til Afrika (+)
«Andre bevaringstiltak»
Selv om regjeringen vil bevare 30 prosent av naturen i Norge, innebærer ikke det at den vil verne 30 prosent av naturen. 4,5 prosent av landarealet skal tas vare på ved «andre effektive bevaringstiltak som med enkelte justeringer vil være i samsvar med CBDs kriterier for OECM», skriver Klima- og miljødepartementet i e-posten til Dagsavisen.
Her må vi forklare litt. «CBD» er den engelske forkortelsen for «konvensjonen om biologisk mangfold», som trådte i kraft i 1993.
«OECM» er den engelske forkortelsen for «annet effektivt arealbasert vernetiltak» – altså et geografisk område som ikke er innenfor et verneområde, men som likevel gir langsiktig bevaring av det biologiske mangfoldet.
I handlingsplanen for naturmangfold, som regjeringen la fram 27. september, er det flere eksempler på slike geografiske områder. Både nøkkelbiotoper i skogbruket, friluftslivsområder og nasjonale villreinområder nevnes her.
Hvilke «enkelte justeringer» vil så være nødvendige for at de nasjonale villreinområdene skal kunne regnes inn i målet om 30 prosent bevaring av naturen i Norge?
Klima- og miljødepartementet svarer på det spørsmålet ved å vise til en utredning Miljødirektoratet og andre direktorater laget i 2021:
«Det vil være en nødvendig forbedring å sikre god oversikt over hvordan implementering og oppfølging skjer i berørte kommuner, og at dataene fra planene blir publisert i en egen karttjeneste.»
Les også: Én amerikansk by kan avgjøre alt for Donald Trump
Les portrett av Einar Selvik: – Jeg er opptatt av å ikke klatre i trær som ikke har røtter (+)
Les også: AUFs nye leder: – Vi skal eie det sinnet mange unge har (+)
