– Vi ser et generasjonsskifte som gjør at vi nå har færre elever i grunnskolealder i vårt skoleområde. Det er en utvikling vi har sett de siste 10 årene med ganske store svingninger i elevantallet. Da blir budsjett en utfordring for skolene i området fordi vi er stykkprisfinansiert per elev.
Det sier rektor Sveinung Bjørkøy ved Engebråten skole.
Antall elever avgjør
Fordelingen av midler til grunnskolene i Oslo bestemmes hovedsakelig ut fra antallet elever. I områder med nedgang i antall elever merkes det at det er mindre penger. Samtidig har Engebråten og flere andre skoler i området sett en økning i antallet elever med psykiske helseplager, mer sammensatte diagnoser, i tillegg til et økende skolefravær.
– Det som bekymrer oss er at vi har sett en ganske voldsom økning i utfordringer knyttet til skolefravær, behov for oppfølging av psykisk helse, og samtidig en stor økning i antallet elever med mer omfattende diagnoser som krever tett oppfølging. Noen av disse elevene krever at vi bidrar med helt andre ting enn kun den lovpålagte undervisningen. Det er for eksempel tiltak som miljøterapeuter som følger opp både enkeltelever, grupper av elever, og jobber med tilbakeføring i skolen, sier Bjørkøy.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Stor økning i skolefravær
Dagsavisen har tidligere om at tiltakende utfordring på norske skoler er økende skolefravær. Bjørkøy sier de gjør det de kan for å få elevene til å møte opp på skolen, men at kutt i budsjettet ikke gjør jobben enklere. Sammenlignet med før pandemien, skoleåret 2018–19, har en 10.-klassing to dager og to timer mer fravær i 2024, skriver Utdanningsdirektoratet på sine sider.
– Det er mange ulike årsaker til at elever ikke kommer på skolen, eller ikke vil gå på skolen, eller orker å gå på skolen. Fraværet har hatt en ganske voldsom økning. Det var ikke et stort problem for 6 og 7 år siden. Nå har vi en større andel elever som må ha individuelt tilrettelagt opplæring og tilrettelagte planer på skolen for å komme deler av skoleuka. Det må legges ned store ressurser bare for å skape relasjon og arbeide med skolemotivasjon, sier Bjørkøy.
Rektoren på Engebråten sier at det er elevene med de største utfordringene som taper på den nåværende modellen for finansiering.
– Det er mye vi skal gjøre, og mye som skal følges opp av rutiner og regelverk. Jeg opplever ikke at vi er tilstrekkelig finansiert for å til det på en god måte. Alle ekstra tiltak må tas av totalpakka vi har fått fra før. Da må vi prioritere det vi kan få gjennomført, og det betyr at vi ikke har råd eller tid til å følge opp så tett som vi skulle ønske at vi kunne gjort, sier Bjørkøy.
Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)
Må se på hvordan pengene fordeles
Nå ber rektoren om at byrådet endrer måten de tildeler midler på ved å i større grad ta høyde for de behovene den enkelte skole har. I tillegg ønsker han seg at man på et mer overordnet nivå ser på mulighetene for å ansette et bredere utvalg kompetanse i skolen enn kun lærere.
– I første omgang så ønsker jeg meg en gjennomgang av ressursfordelingsmodellen i skolen, slik at alle utfordringer som må løses i skolen tas høyde for. Skolen er avhengig av en ressursfordelingsmodell som gjør oss i stand til å følge opp de som trenger det mest på en god måte. En annen ting som er utfordrende i dag er normen for lærertetthet på skolene. Denne legger ekstreme føringer på hva vi kan ansette til, sier Bjørkøy og legger til:
– Hadde vi ikke hatt den normen, kunne vi løst en del oppgaver i skolen på en annen måte, og hatt større mulighet til å ansette andre yrkesgrupper inn i skolen, enn bare de som har pedagogisk utdannelse, som ikke nødvendigvis er de som kan dekke behovene som elevene har best, sier Bjørkøy.
Les også: Drosjekunder må betale bompengetillegg uten av taxien passerer bomringen
Kan bety kutt i arbeidsplasser
Nedgangen i antallet elever ved skolen får ikke bare konsekvenser for tilbudet Engebråten har mulighet til å gi elevene. Det vil også kunne påvirke antall årsverk ved skolen på sikt sier Bjørkøy.
– Sånn som det ser ut her neste år nå, blir vi i beste fall 20 færre elever. I verste fall 30 til 40 færre elever, avhengig om nærskoleelevene våre takker ja til plass eller søker seg andre steder. Er det 20 elever betyr det halvannen til to lærerstillinger, er det snakk om 40 færre elever snakker vi om tre til fire færre lærerstillinger som på en eller annen måte må spares inn og kuttes ned.
Kritiske til finansieringsmodell
– Byrådet hevder i budsjettet at de vil sikre skolene et økonomisk handlingsrom og at skolene skjermes. Dette rimer dårlig med kuttene på 80 millioner som foreslås gjennomført i Osloskolen. Grunnskolen i Oslo har allerede et merforbruk på over 140 millioner kroner og på videregående har vi historisk store elevgrupper. Dette er virkelig ikke tiden for å kutte i skolebudsjettene.
Det sier Thomas Valås, fylkesstyremedlem for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo. Det er foreslått å kutte 83 millioner kroner i skolebudsjettet i Oslo i 2025. Årene etter skal kuttene trappes opp, og gi en innsparing på 535 millioner 2028.
– Nok en gang skal ansatte i administrasjon i bydeler og etat forsøke å balansere et budsjett ut til sine virksomheter de vet vil presse ansatte til det ytterste og forverre tilbudet til barn og elever. Bydelene alene har blitt bedt om å kutte 195 millioner i 2025. Å legge et slikt kutt til en allerede presset bydelsøkonomi er dramatisk. I dag klarer vi knapt nok å gi barn og elever et tilbud som tilfredsstiller lovens minstekrav. Det er klart vi er skuffet over at det ikke er antydning til satsing på barn og unge i budsjettet.
Valås sier det er et stort problem at man i dag har en modell for finansiering som ikke tar hensyn til at utgiftene ofte ikke går ned selv om elevtallet ved skolen gjør det.
– Skoler med «uheldig» elevtall på ett eller flere trinn opplever at driften av klassene ikke fullfinansieres. «Uheldig» elevtall innebærer at antall elever på et trinn krever en inndeling i klasser som gjør at klassene blir liggende godt under 28 elever på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet. Dette rammer barnetrinn med to parallellklasser og under 45 elever spesielt hardt, men det slår også svært dårlig ut for barnetrinn med tre paralleller og elevtall like over 60 per trinn.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
Betyr millioner i mindre finansiering
Ifølge Valås betyr praksisen med stykkprisfinansiering i dagens modell at bare tre færre elever i en klasse gjør at skolen mister flere millioner kroner i finansiering i et skoleløp mellom 1. og 7.-klasse.
Hvis man har tre parallellklasser fra 1. til 7.-trinn med 25 elever i stedet for 28 elever, betyr de 3 elevene som mangler 180.000 kroner mindre finansiering per klasse. For hele trinnet tilsvarer det 540.000 kroner mindre i tildeling per år, og over 7 år gir det 3,8 millioner kroner mindre i total finansiering med dagens modell.
– De største utslagene på skolenes økonomi styres av elevtall. I tillegg opplever flere skoler at det ikke finnes midler til å gi skikkelig hjelp til elever med stort behov for støtte i hverdagen. Den særskilte elevprisen dekker bare noen svært få diagnoser. Svaksynte, tunghørte og bevegelseshemmede elever på barnetrinnet er ofte helt avhengig av assistenthjelp gjennom store deler av skoledagen, og dette må i dag finansieres over skolens ordinære budsjett. Det samme gjelder elever med sosioemosjonelle vansker med utfordrende atferd, sier Valås.
Les også: 4.000 uføre har kommet i jobb ved hjelp av «ukjent» Nav-grep. Det vil Brenna ha mer av (+)
Byrådet vurderer endringer
Byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H), sier til Dagsavisen at hun er kjent med utfordringen med å følge opp elever som ikke utløser særskilte tilskudd i budsjettet, men som likevel har behov for ekstra oppfølging. Nå sier hun at arbeidet med å evaluere innholdet i ressursfordelingsmodellen nærmer seg ferdig.
– For meg er det utrolig viktig at skolene har ressurser nok til å følge opp alle elever. Flere skoler i Oslo opplever at de har for lite ressurser. Derfor var dette noe av det første jeg tok tak i som byråd, og 1. januar 2025 får vi levert en evaluering av en rekke elementer i ressursfordelingsmodellen, slik at vi kan vurdere mulige endringer inn mot budsjettet for 2026, sier Midtgarden.
---
Dette skal Utdanningsetaten vurdere
- Innretningen av midler til særskilt språkopplæring.
- Vurdere innretningen av midler til elever som trenger spesialundervisning eller ekstra oppfølging (særskilt elevpris).
- Revurdere analysene som ligger til grunn for den sosiodemografiske tildelingen.
Kilde: Oslo kommune
---
Skal få skolene i pluss
Skolebyråden sier det ikke skal ha noe å si hvor skolen i Oslo ligger geografisk for hvor godt de er finansiert.
– I byrådserklæringen skriver vi at alle skoler skal sikres god grunnfinansiering uavhengig av hvor i byen de ligger, og at det må settes inn ekstra ressurser ved skoler som har særlige utfordringer. Dette følger vi nå opp gjennom dette oppdraget og at vi har styrket skoleøkonomien med 100 millioner i 2024 og levert et forslag for 2025 hvor skolen går i pluss, sier Midtgarden.
Byrådet er kjent med at det er vanskelig for skolene å tilstrekkelig følge opp elever med ekstra behov etter at lovpålagte krav er dekket.
– Det er et velkjent fenomen i Kommune-Norge at skolene har lite handlingsrom etter å ha oppfylt lærernorm og andre lovkrav, og andelen elever med særskilte behov har økt kraftig. Samtidig med lavere elevtall har dette påvirket økonomien negativt flere steder. Nettopp derfor gjør vi nå en gjennomgang for å se hvordan vi på en best mulig måte kan finansiere skolene og sikre at de har ressurser nok til å løfte alle elever, sier Midtgarden.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Bekymret
Gruppeleder i Oslo SVs bystyregruppe, Sunniva Holmås Eidsvoll er kritisk til kutt i skolebudsjettet, og mener at byrådet ikke satser på skole.
– Jeg synes byrådet har opptrådt på grensen til uærlig her, de har solgt inn en storstilt satsing på skole til media, men realiteten er at det kuttes i ungdomsskole, kuttes i aks, kuttes i videregående, voksenopplæring, og det kuttes i utdanningsetaten. Det er det motsatte av å satse på skole, sier Eidsvoll.
Eidsvoll mener byrådets prioriteringer er feilslått.
– Det er ekstra alvorlig når skolefravær, mobbing og elever som trenger spesialundervisning øker. Budsjettkutt på flere millioner neste skoleår vil gjøre at de elevene som trenger ekstra hjelp og oppfølging ikke får det. Høyres hovedprioriteringer på skole har så langt vært å kutte gratis skolemat, gjeninnføre flere obligatoriske tester, og pålegge skolene å gi enda mer karakterer. Det bekymrer oss veldig når så mange elever sliter med motivasjon og skolestress, og skolevegringen øker, sier Eidsvoll.
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
