Regjeringens perspektivmelding fra august peker på at vi blir flere eldre, får færre i arbeid og at de som er i arbeid er pårørende. Innen 2060 vil gjennomsnittlig levealder ha økt med seks år, og vi vil ha 700.000 flere eldre over 67 år enn i dag.
Hvordan skal dette gå? Hvordan påvirkes pårørende av en stadig eldre befolkning?
– Vi ser at mange bruker feriedager og avspasering for å hjelpe foreldre. Arbeidstakere bruker også ulike ordninger som betalt og ubetalt permisjon, men også sykelønnsordningen for å hjelpe. Bruken av sykelønnsordningen er illegitim. Sykelønnsordningen er ment for arbeidstakere når de selv er syke, sier Heidi Gautun, som er forsker ved Nova og Oslo Met.
Dette er også tema for Politisk Pub på Shamrock onsdag kveld, hvor helseminister Jan Christian Vestre stiller for å lytte og svare
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Mye tapt arbeidstid
I studien «Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare)», har forskerne sett på hvordan arbeidstakere i Norge kombinerer omsorg for gamle foreldre. Gautun presiserer:
– Sett i forhold til det totale omfanget av sykefravær, er ikke sykefravær for å gi omsorg til gamle foreldre stort. Vi har beregnet at 624.000 dager i den yrkesaktive befolkningen i aldersgruppen 35 til 67 år, som hadde minst én forelder i live, gikk tapt i 2022, fordi disse dagene ble brukt til å hjelpe foreldre. 38 prosent av fraværet var sykepengedager. Tapte sykefraværsdager som skyldes at arbeidstakere har blitt syke av omsorgssituasjonen, er ikke inkludert, forklarer hun.
Gautun påpeker at sykelønnsordningen, i mangel på andre permisjonsordninger, kan være en medvirkende årsak til at omsorgsgivere til eldre klarer å holde seg i jobb.
I studien analyserte forskerne svar fra en spørreundersøkelse med over 6.000 informanter, arbeidstakere i alderen 35 til 67 år.
– Mange svarte at de synes det er vanskelig å kombinere jobb med oppgavene som pårørende. Mange etterlyste også flere og bedre eldreomsorgstilbud på dagtid, når de selv er på jobb, samt større forståelse og fleksibilitet fra arbeidsplassen. Et ønske om en betalt ordning for korttidspermisjon, noe likt det foreldre med syke barn under 12 år har, var også noe som gikk igjen, forteller forskeren.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
En større byrde for kvinner
Det er ett år til norgeshistoriens største fødselskull runder 80 år (i 2026). Fødselskullene etter var også store. Kvinner, spesielt de med lav utdanning og inntekt, vil om vi ser til forskning fra andre land kunne komme til å få større omsorgsforpliktelser når gapet mellom tilbud og etterspørsel etter eldreomsorgstjenester øker, mener Gautun.
Et annet forskningsprosjekt fra Nova viser hvordan kvinner kommer dårligere ut av omsorgsbyrden. Kaja Larsen Østerud har sammen med kolleger undersøkt omsorgsbyrden for pårørende med funksjonshemmede barn.
– Forskningen vår viser at kvinner sykmelder seg oftere, jobber mer deltid og er oftere syke. De dropper også oftere helt ut av arbeidslivet enn fedrene. Omsorgsbyrden de har består av veldig mye administrasjon, forteller Østerud, som kaller det et likestillingsproblem.
– Det er også et likestillingsproblem, noe som kan bli enda mer aktualisert med et større og økende press på helsevesenets kapasitet. Vi ser allerede en større grad av kjønnede mønstre i fordeling av oppgaver, altså at gamle kjønnsroller igjen blir mer synlige og praktisert, forklarer Østerud.
Les også: Seier for aborttilhengerne i flere delstater: – Sendt et klart budskap (+)
– Må være kreative
Skjevfordelingen har til nå ikke vært den samme i omsorgen for gamle foreldre, men den ligger an til å bli det i framtiden, ifølge Heidi Gautun.
– Fram til nå har eldreomsorgen tatt et hovedansvar for pleien, mens døtre og sønner har delt på de praktiske oppgavene i forhold til gamle foreldre. Dette kan forandre seg når det blir knapphet på de offentlige eldreomsorgstjenestene, advarer Gautun.
I mai foreslo hun innføring av betalt permisjonsordning for voksne barn som er pårørende, og forslaget står ved lag.
– Vi trenger at flest mulig står i jobb lengst mulig framover, og vi trenger at familien stiller opp for eldre. Vi må være kreative og bruke ulike typer tiltak for å legge til rette for at det både er mulig å stå i jobb og yte familieomsorg. Det kan dreie seg om å innføre en betalt kortidspermisjonsordning for alle, uansett hvor de jobber, slik som småbarnsforeldre har rett til å bruke når barna blir syke. Vi må også tilby riktige og varierte typer tjenester til hjemmeboende eldre, og vi må tenke tjenester som støtter opp om at pårørende kan være på jobb, understreker hun.
– Målt i antall årsverk, står pårørende for 40 prosent av omsorgen som ytes eldre og voksne i dag, sier Gautun, og poengterer at over 600.000 fraværsdager i året brukes til å ta seg av eldre foreldre.
– Bruk av sykelønnsordningen, som en del gjør, er én måte å overleve på.
Regjeringen lanserte i høst en ny ordning kalt pårørendeavtale, som er et verktøy for å ivareta rettigheter og behov som pårørende med tyngende omsorgsoppgaver kan ha. Verktøyet består av en guide til forberedelse av en samtale med pårørende, et forslag til en invitasjon til pårørende og en samtaleguide med viktige temaer i samtalen.
Avtalen gir ikke pårørende nye rettigheter, men målet er å ivareta den pårørende og bedre samhandlingen og dialogen mellom pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ifølge Helsedirektoratet.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
