Onsdag 13. november kan du bli en av dem som blir kontaktet via sms eller digipost om dette. Men det er bare 66 av dem som melder sin interesse, som vil få plass i Framtidspanelet.
– Dette skal bli et nasjonalt folkepanel for helt vanlige folk, forteller Sofie Furu i selskapet SoCentral, som er del av sekretariatet for Framtidspanelet.
For å sikre et representativt utvalg vil det bli foretatt en loddtrekning blant de interesserte, basert på alder, kjønn, bosted, utdanning og hva man stemte ved forrige stortingsvalg.
Til beste for alle
Hvis du er én av dem som kommer gjennom dette nåløyet, venter travle måneder med mange møter og lange diskusjoner som skal lede fram til konkrete anbefalinger med følgende som utgangspunkt:
- Norge er et av verdens rikeste land. Hvordan kan vi bruke vår rikdom til beste for verden, oss selv og kommende generasjoner?
- Hvilke hensyn og verdier skal styre våre valg?
- Hvilke problemer i verden har Norge særlig gode grunner til å være med på å løse?
- Hvordan bør da Oljefondet brukes nå og framover?
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Viktig å diskutere
– Dette er store spørsmål det er viktig å få med flest mulig til å diskutere, sier Thina Saltvedt, som til vanlig jobber med bærekraft i Nordea.
– Men i dag er det flere unge enn før som ikke stemmer ved valg. Det er også flere som føler en oppgitthet over ikke å bli hørt. Så hvorfor ikke prøve noe nytt, fortsetter Saltvedt.
– Et folkepanel er en interessant måte å få flere til å bli hørt. Slike folkepanel har vært vellykket i andre land. Det skal bli kjempespennende å se om dette også vil fungere i Norge.
Saltvedt er nå en av dem som har fått plass i det såkalte «Samfunnsrådet», som skal ha en rådgivende rolle i forbindelse med Framtidspanelets arbeid.
Andre som har fått plass i Samfunnsrådet er blant andre Kristin Halvorsen – direktør for Cicero – Senter for klimaforskning, Leo Ajkic – programleder i NRK og komikeren og programlederen Else Kåss Furuseth.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Utvikle demokratiet
Medlemmene i Framtidspanelet vil også få hjelp fra en ekspertgruppe og et fagråd, bestående av blant andre «en rekke internasjonale anerkjente eksperter på deliberativt demokrati».
Dette er en form for demokrati der avgjørelser blir fattet på grunnlag av en bred, offentlig debatt framfor stemmegivning alene.
– Jeg håper dette vil være metoden som utvider og utvikler demokratiet i Norge og engasjere flere unge til å være med. Unge har en unik kompetanse – ved å være unge, sier Jakob Øvensen Aanderaa, styreleder i LNU.
Forkortelsen LNU står for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, som er en paraplyorganisasjon for rundt 100 slike organisasjoner med til sammen over 600.000 medlemmer over hele landet.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Faktabasert debatt
LNU er også en av organisasjonene som omtales som «oppdragsgiverne» for opprettelsen av Framtidspanelet.
De øvrige er:
- WWF Verdens naturfond.
- Redd Barna.
- Caritas Norge.
- Kirkens Nødhjelp.
- Framtiden i våre hender.
- Langsikt – tankesmia for langsiktig politikk.
De ønsker å «skape en inkluderende og faktabasert debatt om Norges rikdom» og «få folkets innspill til sitt arbeid på dette området». Men disse organisasjonene skal ikke ha noen innflytelse på Framtidspanelets arbeid, fram til de 66 utvalgte leverer sine anbefalinger til dem 25. april neste år.
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
Stortingsvalget 2025
– Målet med Framtidspanelet er å øke kunnskapen i befolkningen om Norges rikdom, utfordringene vi står overfor og Norges rolle i verden, sier Sofie Furu i Sekretariatet til Framtidspanelet.
Samtidig ser oppdragsgiverne som står bak det kommende folkepanelet, fram mot stortingsvalget i 2025. De håper på «en inkluderende samfunnsdebatt» om hvordan Norges rikdom bør forvaltes, i månedene før folket går til stemmeurnene.
Det er også en tredje viktig målsetting med arbeidet som nå igangsettes for fullt.
– Det er å bidra til å styrke demokratiet i Norge, sier Furu.
En rekke andre land har allerede tatt i bruk folkepaneler i ulike sammenhenger, og det er også eksempler på at anbefalinger de har kommet med i ulike saker, har blitt tatt til følge.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Håper det blir vellykket
– I Frankrike ble det satt ned et folkepanel med 150 deltakere etter De gule vestene (en protestbevegelse med utgangspunkt i motstand mot planer om økte drivstoffpriser, journ. anmrk.). Det var et oppspill fra dette folkepanelet som førte til forbudet mot innenlands flyreiser i Frankrike på under to timer, forteller Thomas Berman i SoCentral, og sekretariatsleder for Framtidspanelet.
Hva kan vi så vente oss fra Framtidspanelet, når de er ferdige med sine diskusjoner etter å ha fått innspill og kunnskapspåfyll fra ulike eksperter og foredragsholdere?
– Tanken er at de skal komme med anbefalinger som denne gruppen av mennesker er enige om, sier Berman.
Thina Saltvedt krysser fingrene.
– Jeg håper det blir vellykket, sier hun om Framtidspanelets arbeid.
Samtidig påpeker hun hva de 66 medlemmene av folkepanelet må forholde seg til.
– Vi er inne i en periode hvor det skjer mye i verden. Det går mot polarisering og økt uro. Valget i USA denne uka skapte ekstra uro.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
