Kjører du til Sverige via E18 passerer du grensekommunen Marker. Kommunesenteret er Ørje. Etter å ha kommet ned den slakke bakken på riksveien mot slusebyen ved Haldenkanalen, har du kan hende registrert det gule visningsskiltet mot Stockholm og et brunt serviceskilt med teksten: «Kanalmuseum». Eller har blikket vært vendt til venstre?
Mot den blanke Rødenessjøen og fontenen – som under mer eller mindre gunstige vinddrag sannsynligvis kan spre noen ferskvannsdråper over Sluseporten båtcafe og ferierende bobilturister i bakkant.
Har du litt mer vidsyn, for så vidt trenger du ikke mye, vil vindturbinene langs svenskegrensen for lengst ha fanget din oppmerksomhet. Marker Vindpark med 15 vindturbiner kneiser på åsryggen mot «Søta bror». Hver enkelt turbin har en totalhøyde på hele 210 meter. Vindkraft på grensen – for noen et naturinngrep over alle grenser. Dette er Marker kommune i Østfold.
Nå har jeg noe å drive på med i hverdagen. Det er rett og slett medisin å jobbe her!
— Nina Melleby (57), tidligere helsearbeider som ble arbeidsufør og nå deltar i prosjektet Bruktbutikken.
Over 10 prosent i arbeidsfør alder er uføretrygdet i Norge. I Østfold-kommunen Marker er over 17 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år på uføretrygd.
---
UFØRETRYGDEDE I NORGE
- 371.200 mottar uføretrygd.
- Antallet uføretrygdede økte med 5200 det siste året.
- 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år er uføretrygdet.
- 13,9 prosent er uføretrygdet i Østfold fylke.
- 17,3 prosent er arbeidsufør i Marker kommune.
- 84 prosent av nye uføre siste kvartal hadde mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) før de fikk innvilget uføretrygd.
- 22.200 mottakere av uføretrygd er under 30 år.
Kilde: Nav
---
Gruppen uføre under 30 år øker.
– Én viktig faktor bak veksten av unge uføretrygdede, er at stadig flere får innvilget uføretrygd når de er 18 eller 19 år. Dette skyldes en økning i unge som vokser opp med alvorlige psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Fylkesvis er det stor variasjon i andelen unge uføretrygdede. Den er klart lavest i Oslo, mens Vestfold, Østfold, Innlandet, Telemark, Buskerud og Agder har flest unge uføre. Årsaken er sosiale og økonomiske forhold, arbeidsmarkedet og hvordan offentlige instanser møter unge med sammensatte problemer, mener Nav.
Gjenbruksbutikken
Tettstedet Ørje har klart å beholde sin sjarm. Uten påtrengende glassfasader og kjøpesentre i flere etasjer. Ambisiøst nok, og uten forkleinelse, den gamle handelsveien gjennom lille Ørje sentrum heter «Storgata». Kan hende vandret tidligere operasanger Ola Isene og maleren Johan Fredrik Michelet ofte her. Men den er garantert frekventert av sambygding og stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås (Ap) – og langrennsløperen Ola Vigen Hattestad, tidligere olympisk mester og verdensmester i sprint.
Sentralt i et stort rødt murbygg, sannsynligvis i et av handlegatas største forretningslokaler, finner du Gjenbruksbutikken. Med lave priser på varene som gjør at de fleste har mulighet til å åpne lommeboka, «tæppe» kortet. Butikken drives av Marker frivilligsentral. Ansatte er uføretrygdede som trenger en meningsfull hverdag. Lønnen er sosialt fellesskap og bedre psykisk helse.
– Hei, kom inn!
Fire av butikkens totalt åtte ansatte gliser og ønsker Dagsavisen velkommen. Omtale av arbeidsplassen de er stolte av betyr mye.
I bruktbutikken finner du det meste. Bortsett fra mat, selvfølgelig. Köttfärs, Pepsi Max og choklad lokker mange over grensa til store handelsmaskiner på svensk side, i Töcksfors. 12 minutter unna Ørje med bil. Klær, bruksgjenstander, lamper, serviser og kjøkkentøy derimot selges hyppig over disken i butikken skiltet «Samvirkelaget Bruktbutikk». Gjenbruk er populært.
Andelen unge uføre er stor. Tallet er så høyt at jeg må innrømme at det er en belastning for kommunen.
— Markerordfører Kjersti Nythe Nilsen (Ap).
Les også: Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste (+)
Uføre i arbeid
Den høye andelen uføre i grensekommunen har resultert i flere aktiviteter. Hver onsdag arrangeres det turkafé. Et lavterskeltilbud for å redusere inaktivitet, få nye kontakter og delta i et sosialt fellesskap. I tillegg har bruktbutikken blitt en ubetinget suksess.
Amanda Johansson er daglig leder i Marker frivilligsentral og ansvarlig for driften av bruktbutikken i Ørje. Åtte uføre står på butikkens vaktliste.
– Nå er det ei som har fått en liten stillingsbrøk for å ha ansvaret for arbeidslister, fordeling av arbeidstid. Utover det mottar ingen lønn for å jobbe i bruktbutikken. Det er et veldig populært tilbud. Både for å lære hvordan arbeidslivet fungerer og få bedre psykisk helse, smiler Johansson.
Les også: 4.000 uføre har kommet i jobb ved hjelp av «ukjent» Nav-grep. Det vil Brenna ha mer av (+)
Jobb som medisin
Den blide gjengen med ansatte som møter Dagsavisen i bruktbutikken er langt ute av sofakroken. Både fysisk og mentalt. Engasjement og smittende kollegial glede fyller det store lokalet midt i Ørje sentrum.
Bak disken, mellom hyllene og på lageret – Trine Vold (33), Nina Melleby (57), Marianne Søgaard (60) og Viktoria Marie Martinsen (28) står ikke rolige når de er på jobb i bruktbutikken. Alle er uføre og jobber i turnus – som frivillige butikkmedarbeidere.
– Hvor ofte og hvor lenge vi jobber på hver vakt? Turnus, sa du? ler Nina Melleby og Trine Vold med en smittende latter.
– Vi to er her så lenge butikken er åpen, gliser Melleby.
Fra siden kommer raskt kommentaren: «Det er en underdrivelse, disse to kan du se rydde i hyllene selv på en søndag.»
Nina Melleby har ett kort og presist svar på hvorfor hun bruker mye tid på jobben i bruktbutikken:
– Det er rett og slett medisin å jobbe her!
Melleby jobbet i helsevesenet. Stor belastning gjennom mange år medførte at hun ble arbeidsufør, og over på Arbeidsavklaringspenger (AAP). Mentalt var det ikke bare en god løsning – hun valgte å bli med i teamet som driver bruktbutikken.
– Nå har jeg noe å drive på med i hverdagen, det fungerer veldig bra for meg, konstaterer hun.
Åpenhet rundt uføres situasjon er viktig.
— Markerordfører Kjersti Nythe Nilsen (Ap).
Foreløpig har ikke julevarene kommet opp fra lageret. Butikk-kvartetten forteller at det er mange godbiter på vei inn i hyllene. Tilgangen på produkter å selge har aldri vært et problem.
– Det er nesten så vi får for mye varer. Men det er jo et luksusproblem. Blir det for mye her hos oss, eller vi ser produkter som trenger å rulleres i våre hyller, sender vi tingene videre til Østerbo bruktbutikk – drevet av Evangeliesenteret utenfor Halden, forklarer Nina Melleby.
– Ja, sist jeg snakket med dem lovpriser de leveringene fra oss. Østerbo får jo fine ting som vi allerede har sortert og plukket ut, supplerer Viktoria Marie Martinsen fornøyd.
Marianne Søgaard og Trine Vold er blant veteranene i butikkgruppa. Mor og datter, begge uføre. Trine fant sågar sin livspartner gjennom uføreprosjektet i kommunen.
– Det er viktig å bli sett, ha oppgaver som gjør at man føler seg betydningsfull, er begge enige om.
Travelt opptatt med varemottak, sortering, vasking, stryking, prising, ekspedering, klargjøre utstillingsvindu og renhold av butikklokale.
– Vi gir alt for at bruktbutikken skal fremstå best mulig.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Mange unge uføre
Marker kommune har som mange andre i Kommune-Norge slitt med røde tall. Fra 2026 venter også kraftige avgiftsøkninger for kommunens innbyggere. Pålegg fra Statsforvalteren krever nytt anlegg for rensing av avløp. Investeringen stor.
Befolkningen i Marker er på rett i overkant av 3.600 innbyggere, og kan hende ikke overraskende har det kommet flest tilflyttere fra Sverige.
I fjor pendlet 807 personer ut av kommunen, og 339 inn. 540 har gjennomført utdanning på universitets- og høyskolenivå. Marker kommune har flest innbyggere i gruppa 50 til 79 år.
Marker ligger fortsatt blant 15 av landets 357 kommuner som prosentvis har samme andel uføre eller høyere. I grensekommunen er to av ti mellom 18 og 67 år uføre.
– Vi kan ikke lukke øynene for utfordringene rundt antallet uføre her i kommunen, vi må erkjenne at problemene er til stede!
Det sier ordfører i Marker kommune, Kjersti Nythe Nilsen (Ap).
Dagsavisen møter Markerordføreren i det solide arkitekttegnede rådhuset fra 1970-tallet. På veggen henger det blå kommunevåpenet, i midten designet med to tømmerhakejern, for å vise at Marker er en skogbrukskommune med tidligere tiders tømmerfløting i Haldenvassdraget. I rådhuset er det meste av kommunale tjenester samlet. Servicetorg, administrasjon, bibliotek og tjenester knyttet til forebyggende psykisk helse.
Flere uføre velger også å flytte til Marker kommune. Hvorfor? Et spørsmål som både er vanskelig og litt sårbart å diskutere, mener ordfører Nilsen.
– Bakgrunn for å flytte hit kan jo være at vi er nærme Sverige – hvor mat, nytelsesmidler og mange forbruksvarer er vesentlig billigere enn i Norge. I tillegg har boligprisene tradisjonelt vært lave, sier hun og fortsetter:
– Samtidig har det tidligere vært et behandlingssenter for alkohol- og rusavhengige i kommunen. Noen av disse har klart å bli rusfrie, men er ikke i jobb og har blitt boende her i kommunen. Som uføre.
---
UFØRETRYGD
For å ha rett til å få uføretrygd, må sykdom og/eller skade være hovedårsaken til at du har nedsatt arbeids- og inntektsevne for personer mellom 18 og 67 år. Uføretrygd skal sikre inntekt når inntektsevnen er varig redusert på grunn av sykdom eller skade.
- Man må ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før sykdom eller skade inntreffer.
- Man må ha minst 50 prosent redusert arbeids- og inntektsevne.
- Alle må gjennom en arbeidsavklaring i NAV og ha gjennomført en hensiktsmessig behandling som kan bedre arbeidsevnen, samt vært gjennom arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen og avklart hvor mye den enkelte eventuelt kan jobbe.
For å få innvilget rettigheter som ung ufør, gjelder disse tre vilkårene:
- Du var under 26 år da du ble alvorlig og varig syk.
- Lege eller spesialist har klart dokumentert at sykdommen førte til uførhet før du fylte 26 år.
- Du søker om uføretrygd før du fyller 36 år, hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år.
Kilde: Nav
---
– Må våge å snakke sammen
Marker kommune ligger høyt sammenlignet med landet for øvrig når det gjelder prosentvis andel uføretrygdede, og på topp i Østfold fylke. Ordføreren trekker også fram tall i uførestatistikken som viser at Marker kommune har mange unge uføre.
– Andelen unge uføre er veldig stor her i kommunen. Tallet er så høyt at jeg må innrømme at det er en belastning for kommunen. Men heldigvis er søkelyset på uføres situasjon blitt større de siste årene. Etatene rus og psykiatri, barnevernet, omsorg og oppvekst, kommuneoverlegen og Nav har blitt flinkere til å samarbeide. Det gir resultater. Vi må rett og slett våge å snakke sammen, mener Nilsen.
– Selv etter to år definerer jeg det som at vi fortsatt er i startfasen med vårt uføreprosjekt. Men det går bedre og bedre. Vi ser at flere hentes tilbake i samfunnet. Selv om noen er over «skolealder» jobber vi for at flest mulig skal få fullført videregående skole – og deretter forhåpentligvis klare å stå i en liten stilling i arbeidslivet. Vi vil aldri klare å få alle i aktivitet, men slik er det jo, fortsetter ordføreren.
Åpenhet rundt uføres situasjon er viktig, avslutter Markerordfører Kjersti Nythe Nilsen (Ap).
– Økonomisk er det selvfølgelig også en utfordring for mange uføre. Dyrtid og lite penger mellom hendene bygger ikke opp eget selvbilde. Vi må holde fokus. Ikke legge disse utfordringene i en skuff og skylde på dårlig kommuneøkonomi. Det handler om livssituasjoner hvor mange har det tyngre enn andre.
Les portrett med Nav-sjefen: – Det har vært ubehagelig å få den oppmerksomheten (+)
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb