I oktober 2022 varslet regjeringen at den ville inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov – nærmere bestemt i lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett – menneskerettsloven.
Dette har ennå ikke skjedd, men Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser til Dagsavisen at en slik innlemming «er fortsatt regjeringens intensjon».
– Støre-regjeringen lovet mye, men leverer ikke, og stortingsperioden er snart over, konstaterer Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).
– Dårligere karakterer
– Mangelen på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er en medvirkende årsak til at barn og unge ikke gis tilstrekkelige muligheter for å få en utdanning, fortsetter Elvestad.
– CRPD stadfester ikke bare rettighetene til elever med funksjonsnedsettelser, men beskriver også hvordan utdanningen skal tilrettelegges for elever med funksjonsnedsettelser.
I dag er ikke slik tilrettelegging noen selvfølge, ifølge Elvestad.
– I skolen brukes digitale læremidler – apper og nettsider, i undervisningen. Elever med synshemming opplever at knappene som må brukes for å åpne noe, sende et skjema eller bla seg videre, ikke leses opp, forteller hun.
– Når elevene ikke kan høre det som er skrevet eller forklart, får de ikke med seg undervisningen.
– Norges Blindeforbund informerer om at dette fører til at elever plutselig får mye dårligere karakterer enn før, og til og med fritak i fag, eller at de må droppe ut av skolen på grunn av fysiske og digitale barrierer, fortsetter Elvestad.
– Vi vet også at blinde ofte opplever å ikke få tilgang til pensum på punktskrift før langt ute i studiet, kanskje til og med først etter eksamen.
Elvestad viser i den anledning til en sak som Aftenposten skrev i fjor, om Oslo kommune som fikk en bot på 410.000 kroner av Diskrimineringsnemnda, for ikke å ha gitt en blind 15-åring de verktøyene han trenger på skolen.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
– Velger å flytte barna
Også på andre måter rammes barn og unge med funksjonsnedsettelser av at det ikke er lagt godt nok til rette for dem i skolen.
– Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til en tilpasset arbeidsplass og at skolen skal innredes slik at det er tatt hensyn til elever med funksjonsnedsettelser, sier Elvestad.
– Det er skoleeier har ansvar for å sørge for å tilrettelegge både innendørs og utendørs for elever.
– Men vi vet at mange foreldre velger å flytte barna til andre skoler eller spesialskoler fordi nærskolen på grunn av mangel på kompetanse hos personell eller egnet læringsmiljø, ikke kan tilby tilstrekkelig tilrettelagt undervisning.
Elvestad opplyser også at anslag tilsier at bare 80 prosent av skolebyggene i Norge har status som tilgjengelige for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette anslaget er likevel usikkert fordi det er kommunene selv som kartlegger og rapporterer om universell utforming.
Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
---
Dette er CRPD
- «CRPD» «Convention on the Rights of Persons with Disabilities» (CRPD) ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og trådte i kraft i 2008.
- Denne FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
- Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
- Norge ratifiserte konvensjonen i 2013.
- Gjennomføringen av konvensjonen blir overvåket av den såkalte CRPD-komiteen, og statene som har ratifisert konvensjonen, rapporterer jevnlig inn til denne komiteen.
- Norge sendte inn sin første rapport til CRPD-komiteen i 2015.
- Likestillings- og diskrimineringsombudet har oppgaven med å overvåke den norske gjennomføringen av konvensjonen.
Kilde: Regjeringen
---
– Mangler kompetanse
Elvestad viser også til en rapport fra 2021, utarbeidet av organisasjonen Dysleksi Norge – som jobber for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker her til lands.
Den viser at svært mange elever med spesifikke lærevansker først blir utredet i ungdomsskolen eller senere.
– Noen kommuner mangler kompetanse på og utreder ikke elevene for matematikkvansker i det hele tatt, forteller Elvestad.
– Elever med dysleksi/dyskalkuli som blir utredet for sent, erfarer at de ikke har mulighet til å holde tritt med det faglige og dermed faller utenfor både faglig og sosialt. Gapet blir for stort til å dekkes.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Et tydelig rettsvern
– Hvor fort tror du at det vil skje en bedring for barn og unge med funksjonsnedsettelser når CRPD blir inkorporert i norsk lov?
– Når CRPD inkorporeres i menneskerettsloven vil det umiddelbart ha en sterk symbolsk betydning for elever med funksjonsnedsettelser og deres foresatte. Det vil gi en tydelig bekreftelse på at grunnleggende menneskerettigheter – som for eksempel tilgang til skole og utdanning, også gjelder for dem, svarer Elvestad.
– Den største effekten av en inkorporeringen vil nok skje over tid. Når funksjonshemmedes rettigheter blir en del av norsk lov, får elever med funksjonsnedsettelser et tydelig rettsvern knyttet til å kunne fullføre skolegang. Videre blir norske myndigheter tvunget til å ta hensyn til behovene for personer med ulike funksjonsnedsettelser når de planlegger det offentlige skoletilbudet. Dette kan være krav til skolebygg, læremidler, pedagogisk ledelse og innhold, og klasseledelse.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Demokratisk problem
– Vi vet at personer med funksjonsnedsettelser har utfordringer med å gjennomføre utdanning, noen faller utenfor arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse i kultur- og idrettsliv. Altfor mange blir også utsatt for mobbing og trakassering.
Det uttalte daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) da det i oktober 2022 ble varslet at regjeringen ville inkorporere CRPD i norsk lov.
Hun omtalte også utfordringene som funksjonshemmede møter som «et demokratisk problem og en stor utfordring for hele samfunnet.»
I en pressemelding datert 5. oktober 2022, varslet regjeringen at nødvendige juridiske vurderinger og anbefalinger skulle leveres «senest innen utgangen av 2023.»
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
– Jobber med høringssvar
2. desember 2022 oppnevnte så Kultur og likestillingsdepartementet et juridisk ekspertutvalg som skulle utrede inkorporeringen. Utvalget leverte sin utredning 15. januar i år. Saken ble så sendt på høring av Kultur- og likestillingsdepartementet 5. mars. Høringsfristen var 5. juni.
– Hvorfor har det ennå ikke blitt noen avklaring om saken?
– Vi skjønner at folk er utålmodige. Nå jobber vi med å gå gjennom et stort antall høringssvar, med mål om å inkorporere CRPD i norsk lov. Det arbeider vi for, men det krever naturligvis at vi tar alle høringssvar på alvor og vurderer alle de ulike anbefalingene grundig, svarer statssekretær Even Aleksander Hagen (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Når kan det som ble varslet i oktober 2022 bli innfridd?
– Vi sier i Hurdalsplattformen at vi vil inkorporere CRPD i norsk lov. Det er fortsatt regjeringens intensjon. Nå jobber vi med å gå gjennom alle høringssvarene – og så skal vi komme tilbake til hvordan vi skal følge dem opp, svarer Hagen.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
