De seneste månedene har det rast en debatt om nedbyggingen av natur i Norge. Noen har ropt krise, andre mener mye mer kan bygges ned. Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) påpekte nylig i NRKs programpost Dagsnytt 18, at bare «1,7 prosent av arealet i Norge er utbygd per nå».
Det bekrefter også oversiktene til Statistisk sentralbyrå (SSB).
Men …
I mange kommuner tar boliger, veier, hytter, næringsbygg og mer til, langt mer plass enn som så. Og på toppen av den lista, finner vi altså Sola kommune i Rogaland.
Der er 32 prosent av arealet bebygd, ifølge SSB – altså 30,3 prosent mer av arealet enn for landet som helhet.
Sola er heller ikke noen storby slik som Oslo – hvor 27,4 prosent av alt areal er bebygd. Nei, denne rogalandskommunen er hjemsted for bare snaut 30.000 innbyggere.
Nedbyggingen av Sola er helt i tråd med det Erling Sande ønsker skal skje.
– I tettbebygde kommuner som Sola skal det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon, sier statsråden til Dagsavisen.
Ikke noe urørt natur
Hvor gjør så de som bor i Sola av seg, når de vil oppsøke naturen, kan man spørre seg.
For i tillegg til at 32 prosent av kommunen er bebygd, utgjør jordbruksarealet 51,2 prosent av kommunens areal, ifølge SSB.
Til sammen er altså godt over 80 prosent av Sola bebygd eller jordbruksområde.
– Er det igjen områder med urørt natur i kommunen?
– Nei, svarer kommunedirektør Knut Underbakke i Sola kommune.
– Men kommunen har en del landskapsvernområder – jærstrendene, som har stor verdi, og noen steder er det med dyrefredning, tilføyer han.
Miljødirektoratet definerer landskapsvernområder slik: «Natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.»
– I tillegg ligger det områder i sjø med fredning av fugler. Og flere arealer i kommunen – særlig arealer med kystlynghei, er registrert som KULA-områder – kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, fortsetter Underbakke.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Attraktivt utbyggingsområde
– Hvorfor er Sola den mest bebygde kommunen i hele Norge, regnet i prosent av det samlede arealet, foran storbyene Oslo og Bergen?
– Kommunen har både internasjonal flyplass og havn – som er arealkrevende virksomheter. Sammen med havnen er det også offshoreindustri, i tillegg til at deler av næringsområdet Forus ligger innenfor Sola. Næringsområdene og flyplassen medfører også større krav til infrastruktur, herunder vei, svarer Underbakke.
– Dette er et attraktivt utbyggingsområde for hele regionen. Og veldig mange som bor i Sola, jobber i Stavanger eller i Sandnes. Men mange mennesker i de omkringliggende kommunene, jobber også i Sola, fortsetter han.
Til sammen har Sola kommune 24.000 arbeidsplasser, kan Underbakke videre opplyse.
– Vi har de siste 10 årene blitt kåret til Norges beste næringskommune, forteller han.
Kommunedirektøren påpeker dessuten at Sola er en liten kommune i utstrekning.
– Sola kommune ligger på 15. plass på lista med kommuner med minst fastlandsareal og øyer i Norge, med 69 kvadratkilometer. Bergen og Oslo har areal på henholdsvis 464 og 454 kvadratkilometer, sier Underbakke.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Mer firefelts vei
– Er det planer om videre nedbygging av arealer i kommunen?
– Det er et pågående veiprosjekt, Transportkorridor Vest, svarer Underbakke.
Geir Strømstad i Statens vegvesen er prosjektleder for Transportkorridor Vest.
– De to første delstrekningene er bygd, og tre delstrekninger til gjenstår. Totalt strekker prosjektet seg over 10-12 kilometer, i hovedsak gjennom Sola kommune, men også så vidt inn i Randaberg kommune og Stavanger, opplyser Strømstad.
– Hva slags vei er det som bygges?
– Det er blitt bygd firefelts vei fram til nå, og det er tanken videre også, svarer Strømstad.
Randaberg kommune – som altså også får litt ny vei nå, er for øvrig en annen av landets mest bebygde kommuner. Der er 23,9 prosent av arealet bebygd, ifølge SSB.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
– Et lite restaureringsprosjekt
Andelen av Randaberg som er jordbruksareal, er enda høyere enn i Sola – hele 59,5 prosent.
Men i Sola er det ikke gitt at jordbruksarealet vil fortsette å utgjøre 51,2 prosent av kommunens totale areal.
– Landbruksarealer i Sola er også under press for utbygging, forteller kommunedirektør Knut Underbakke.
– Er det noen planer om å verne natur i Sola kommune?
– Nei, det er ikke konkrete planer om å verne naturområder i kommunen, svarer Underbakke.
– Har Sola kommune noen planer om å restaurere natur?
– Ikke utover et lite restaureringsprosjekt i Hestabekken som renner ut på Solastranden, svarer Underbakke.
Solabladet skrev i september i fjor at Sola kommune hadde fått innvilget totalt 255.000 kroner fra Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune til dette restaureringsprosjektet. Så langt er blant annet flere hundre kilo søppel fjernet fra bekken.
Underbakke kan også fortelle at Sola kommune jobber med å fjerne fremmede arter, blant annet lupiner, fra områder langs sjøen. Kommunen har i tillegg kartlagt naturverdiene i flere områder, og en tilbakeføring fra utbyggingsformål til LFN-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder) «vil bli vurdert».
Underbakke opplyser dessuten at Sola har «ubebygde arealer av høy kvalitet, særlig kysten med flere sandstrender.»
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
– Krever en balansegang
Dagsavisen har også kontaktet Færder kommune, hvor 23,4 prosent av arealet er bebygd. Det holder til en sjetteplass på lista over landets mest bebygde kommuner, for denne vestfoldkommunen med om lag 28.000 innbyggere.
Kommunikasjonssjef Helen Kristina Wedberg i Færder kommune, forklarer denne høye plasseringen slik:
- Færder er en øykommune som består av mange øyer og holmer.
- En betydelig andel av dette arealet brukes til boliger, næring og infrastruktur.
- Færder har dessuten mange fritidsboliger, hytter og ferieboliger.
- Området har en lang historie med bosetting og næringsvirksomhet knyttet til sjøfart og fiske, med tradisjon for tett bosetning og utbygging nær kysten.
– Hvordan ser kommunen på at nær en fjerdedel av kommunens areal er bebygd?
– Dette setter et sterkt press på arealforvaltningen og krever en balansegang mellom befolkningsvekst, demografiske endringer og behovet for å bevare natur, svarer Wedberg.
Hun påpeker også at kommunen legger vekt på at ved videre utbygging skal fortetting og gjenbruk av arealer være hovedregelen.
Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)
– Vil kunne bygges ut
– I forrige rullering av kommuneplanens arealdel ble det tilbakeført flere arealer fra utbyggingsformål enn det ble lagt til, fortsetter Wedberg.
– Totalt ble rundt 600 dekar netto med bebyggelsesområder, tilbakeført under den siste revisjonen av planen, med unntak av områder knyttet til forsvarsformål. Størstedelen av disse arealene ble omklassifisert til LNF-områder eller friområder.
Det betyr likevel ikke en slutt på nedbyggingen av naturen i Færder kommune.
Noen områder «bestående av natur», «vil kunne bygges ut», fordi de fortsatt ligger inne i kommuneplanens arealdel til det formålet. Fastlandsforbindelse med bru, som nå utredes, vil også kunne «gi tap av natur», opplyser Wedberg.
Samtidig jobber kommunen for å finne ut hvordan ytterligere naturtap kan unngås og for å kartlegge mulige konflikter mellom utbygging og natur.
– Har kommunen noen planer om å restaurere natur i kommunen?
– Store deler av kommunen er vernet som Færder nasjonalpark. Det planlegges og gjennomføres flere restaureringsprosjekter for natur i nasjonalparken. Kommunen har dessuten søkt statstilskudd i 2025 for å restaurere Nedre Teiedam, der formålet er å reetablere en ferskvannsbiotop (leveområde for arter som holder til i ferskvann, red. anm.) der en rekke damarter kan etablere seg. Det foregår også enkelte mindre restaureringsprosjekter, blant annet knyttet til forekomster av naturtypen slåttemark, svarer Wedberg.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
– Svært bevisst holdning
Akershuskommunen Nesodden, som har i overkant av 20.000 innbyggere, er på tiendeplass på lista over landets mest bebygde kommuner. Der er 19,8 prosent av arealet bebygd, ifølge SSBs oversikter.
– Hvorfor er Nesodden så høyt på denne oversikten?
– Nesodden grenser til Norges hovedstad og største by, og det er naturlig at bynære kommuner – kommuner innenfor pendleravstand, har en høyere andel bebyggelse enn andre kommuner, svarer Fride Holm, avdelingsleder for plan, bygg og geodata i Nesodden kommune.
– Hvordan ser kommunen på at en femtedel av kommunens areal er bebygd?
– Jeg opplever det som at kommunen har en svært bevisst holdning til hvilke områder man tillater at skal bebygges, svarer Holm.
– Nesodden kommune har en kommuneplan som sier at 80 prosent av utbyggingen i kommunen skal skje innenfor kommunens sentrumsområder, mens det legges opp til en «vedlikeholdsvekst» på 20 prosent i grendene. Dette betyr at veksten i kommunen skal tas i de områdene som allerede er mest bebygd.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
– Prinsipp om arealnøytralitet
– Kommunen jobber også ut fra et prinsipp om arealnøytralitet, som betyr at det skal bygges der det allerede er bebygd, og ikke bygges der det i dag ikke er bebygd, fortsetter Holm.
– Kommunen har i tillegg store områder – rundt 70 prosent, som i kommuneplanen er avsatt til LNF-områder. I tillegg har kommunen lang kystlinje med byggeforbud. Disse områdene tillates altså ikke bebygget.
– Har kommunen noen planer om å restaurere natur i kommunen?
– Ja. Vi har flere pågående restaureringsprosjekter, blant annet restaurering av myr og restaurering av åpen grunnlendt kalkmark på øyene Steilene. Kommunen har gjennomført flere slike prosjekter tidligere år, blant annet restaurering av en amfibiedam på nordre Nesodden. Kommunen jobber mye med naturforvaltningstiltak som bidrar positivt til naturmangfoldet.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Spørsmålene til Sande
Dagsavisen har etter å ha vært i kontakt med de nevnte kommunene, stilt kommunal- og distriktsminister Erling Sande følgende spørsmål:
- Er det akseptabelt at inntil en tredjedel av en kommunes areal er bebygd?
- Flere av kommunene som er mest bebygd, forteller at nye arealer er i ferd med å bygges ned eller kan bli det. Gir det grunn til bekymring?
- Bør det gå en øvre grense for hvor store andeler av sitt areal en kommune kan bygge ned?
- Vitner nedbygging av en femtedel eller mer av en kommunes areal om at lokalpolitikere i for liten grad vektlegger hensynet til naturen?
Sande svarer slik i en e-post til Dagsavisen:
– Det er bra at vi gjennom SSB har god oversikt over arealbruken i Norge. Det er naturlig at noen kommuner har større andel bebygd areal enn andre. Også andel jordbruksareal og andel natur vil i stor grad variere mellom kommunene. Det er i hovedsak kommunen som er planmyndighet. Det mener jeg er rett. Det er lokalt folkevalgte og lokalt ansatte i kommunen, sammen med innbyggerne og næringsliv, som kjenner sin kommune best. Både hvilke typer areal som er i kommunen og hvilke behov kommunen har for utvikling.
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
– Nye statlige retningslinjer
– Rett før jul la jeg fram nye statlige planretningslinjer for areal og mobilitet, fortsetter Sande.
– Det er et eksempel på verktøy staten bruker for å si noe om hvilke overordna verdier som bør ligge til grunn for kommunenes areal- og planarbeid. Kommunene har en viktig rolle i å se ulike hensyn opp mot hverandre. I tettbebygde kommuner som Sola skal det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Retningslinjene inneholder også et styrket jordvern.
– I kommuner med mindre press på arealene enn hva som er situasjonen i byområdene, legger de nye planretningslinjene til rette for spredt boligbygging og utvikling av kommunene og tettstedene ut ifra lokale forutsetninger. Norge er et langt og variert land. Derfor er det naturlig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å differensiere planretningslinjene. Dette for å unngå at retningslinjer tilpasset byer er gjeldende for distriktskommuner med spredtbebygd bosetting.
– Som sagt må man framover i større grad se hvordan man kan fortette, gjenbruke og sambruke areal og bygg. Vi må finne gode løsninger på hvordan man kan bygge, utvikle og skape vekst. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide godt for å finne fram til de gode løsningene, avslutter Sande.
Les også: – Som å strø salt i et åpent sår
Les kommentar: Det faller ord om Ap som ikke egner seg på trykk (+)
Les også: Vedum får ordfører-støtte: – Stå på kravene!
---
De mest bebygde kommunene
Dette er de ti mest bebygde kommunene i Norge. Tallene angir hvor stor andel det bebygde arealet utgjør av kommunens totale landområde:
- Sola i Rogaland: 32.
- Oslo: 27,4.
- Bærum i Akershus: 24,6.
- Randaberg i Rogaland: 23,9.
- Horten i Vestfold: 23,5.
- Færder i Vestfold: 23,4.
- Haugesund i Rogaland: 22,2.
- Moss i Østfold: 21,6.
- Bergen i Vestland: 20,7.
- Nesodden i Akershus: 19,8.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
---
---
Slik defineres «bebygd areal»
Dette omfattes av det Statistisk sentralbyrå omtaler som «bebygd areal»:
- Beredskapstjenester.
- Boligbebyggelse.
- Fritidsbebyggelse.
- Grønne områder.
- Helse- og sosialinstitusjoner.
- Idretts- og sportsområder.
- Kultur og religiøse aktiviteter.
- Bebygd område for landbruk og fiske.
- Næring, offentlig og privat tjenesteyting.
- Transport og telekommunikasjon.
- Uklassifisert bebyggelse og anlegg.
- Undervisning og barnehage.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
---
