Det er ikke uten grunn at mange av oss går rundt og hangler i månedene rundt og etter jul og nyttår, og at det er vinterstid at de smittsomme luftvirusene spres på den nordlige halvkule – spesielt influensa og RS-virus.
– Ja, det er økt forekomst av luftveisinfeksjoner i befolkningen i vintermånedene i forhold til i sommermånedene, sier Trine Hessevik Paulsen er overlege ved Seksjon for luft-, blod- og seksuell smitte i Avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet (FHI).
– Samtidig er omfanget av legebesøk for luftveisinfeksjoner på normalt nivå for årstiden nå, sier hun.
På FHIs statusrapport for covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner leser vi at influensasmitten går opp, mykoplasmavirus går ned, korona forkjølelsesvirus går ned, humant metapneumovirus (hMPV) og RS-virus går opp, mens covid-19-smitten går ned.
Nederst i saken ser du en utfyllende oversikt.
Virusets høytid
Paulsen bekrefter at det ofte er vinterstid at de smittsomme luftvirusene spres på den nordlige halvkule – spesielt influensa og RS-virus. Men hvorfor får vi egentlig luftveisinfeksjoner på vinteren?
– Det er ulike faktorer som spiller inn. Om vinteren møtes vi ofte innendørs, og i tillegg fører det kalde været til at virus kan overleve lengre, og kald luft er tørrere og kan gjøre at små dråper med smitte holder seg flyvende lenger. Så er det også andre faktorer, som immunitet, hvilke virusvarianter som sirkulerer, og hvilke andre luftveisvirus vi har rundt oss samtidig, forklarer overlege Paulsen.
FHI anbefaler at personer i risikogruppene vaksinerer seg mot influensa og covid-19 hver høst. Fra du blir vaksinert, til du har full immunitet, tar cirka to uker. Men det er ennå ikke for sent, ifølge Paulsen.
– Man kan fremdeles ha nytte av å ta vaksine nå.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Det viktigste smittevernet
Det aller viktigste smitteverntiltaket, er å redusere smitte til personer som har høyere risiko for å bli alvorlig syke av luftveisinfeksjoner, som eldre, kronisk syke og spedbarn. Hvis vi kan huske noen år tilbake, var det en innarbeidet vane å holde avstand til hverandre ute i det offentlige rom.
Og begrense besøk til for eksempel nyfødte, eldre eller kronisk syke hvis vi var litt pjusk eller hostet.
– Ved nyoppståtte luftveissymptomer bør man derfor unngå unødig kontakt med personer i disse gruppene, sier Paulsen.
For hvis du hoster litt eller snørrer, vet du ikke hva det kan utvikle seg til, eller rettere sagt hvilket virus som forårsaker det.
– Hold avstand, avstå fra klemmingen. Da begrenser du smitte. Så lenge du føler deg syk med nedsatt allmenntilstand eller feber, er det som regel best å holde seg hjemme. Her har noen arbeidssteder egne retningslinjer i forhold til hva man arbeider med, minner hun om.
– Også er det de andre, generelle smittevernrådene – unngå å nyse på andre, host i papirlommetørkle som du kaster, eller i albuekroken, og vask hendene.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
En ny virusgruppe i 2025
For dem som har fulgt med på smittestatusen de siste årene, er det dukket opp en nykommer på lista.
– Vi ser det er statistikk på «korona forkjølelsesvirus» i år?
– Ja, det er nytt i 2025 at FHI publiserer statistikk på det vi kaller korona forkjølelsesvirus, bekrefter Paulsen.
– Det er en gruppe forkjølelsesvirus som har vært med oss lenge, og før covid-19. Dette er en håndfull ulike koronavirus som sjelden fører til alvorlig sykdom. Det kan være at covid-19 flyttes til denne gruppen en gang i fremtiden, men inntil videre følges den med på separat.
Fremover kan vi vente oss at det fortsatt er influensainfeksjonene som dominerer smittebildet.
– Ofte er utbruddstoppen for influensa i februar, og det er dette mønsteret som tegner seg nå. Det vil være mye influensasykdom i ukene som kommer.
Inntil videre ser influensautbruddet ut til å være av normal størrelse i forhold til tidligere år, mener overlegen.
– Men vi vet ikke sikkert hvordan utbruddet vil utvikle seg videre. Vi har oversikt over utbrudd i Norge som går mange år bakover. Ser vi på timingen, grafen og toppen for i år og sammenligner med andre år, ligner det på utbrudd vi hadde før pandemien. Årets utbrudd ser ut til å være mer intenst enn fjorårets, men den totale byrden påvirkes også av hvor langvarig utbruddet blir. Tiden vil vise om det blir mer omfattende enn tidligere år.
– Vi er altså ikke over smittetoppen?
– Ikke over nei, mer på vei inn i den.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Les også: Kjell Werner: Super-Jens skal redde en falmende Jonas til igjen å bli super
---
Sammendrag uke 4
- Vinterens influensautbrudd er pågående med økende smitte i befolkningen og økning i antall influensainnleggelser. Det er ennå ikke for sent å vaksinere seg mot influensa. Det er fortsatt viktig å tilby vaksine også mot covid-19 til eldre og andre risikogrupper som ikke har blitt vaksinert tidligere denne sesongen.
- Influensa: Andel prøver med påvist influensavirus er økende med 23 % i uke 4 etter 18 % i uke 3. Det er influensa A-virus som dominerer, og både H1N1- og H3N2-virus sirkulerer – med H1N1 i majoritet. Influensa B-virus er også i omløp. Antall prøver med påvist influensavirus blant sykehusinnlagte økte til 430 i uke 4 etter å ha ligget på rundt 280 i uke 2 og uke 3. Antall innleggelser i intensivavdeling med influensa har vært nedadgående siden uke 52, med 9 i uke 2, 5 i uke 3 og 4 i uke 4.
- Mykoplasma-infeksjon: Forekomsten er nedadgående etter en topp i uke 42. Andel prøver med påvist Mycoplasma pneumoniae var på med 8 % i uke 4. Forekomsten er høyest i aldersgruppen 5–14 år. Se råd til befolkningen i forbindelse med mykoplasma-infeksjon.
- Infeksjon med korona forkjølelsesvirus: Forekomsten er nedadgående. Andel prøver med påvist korona forkjølelsesvirus var på 8 % i uke 4, etter en topp i uke 51 på 12 %. Forekomsten er høyest i aldersgruppen 0–4 år.
- Infeksjon med humant metapneumovirus (hMPV): Forekomsten er økende og andel prøver med påvist hMPV var på 6 % i uke 4, etter å ha ligget på 4 % de forutgående 4 ukene.
- RS-virusinfeksjon: Det er økende forekomst av RS-virusinfeksjon, som fortsatt er på et lavt nivå. Andel prøver med påvist RS-virus var på 4 % i uke 4. Forekomsten er høyest i aldersgruppen 0–4 år.
- Covid-19: Andel prøver med påvist SARS-CoV-2 er nedadgående med 2 % i uke 4. Antall prøver med påvist SARS-CoV-2 blant sykehusinnlagte viser en nedadgående trend med 71 i uke 3. Det er rapportert 0–1 intensivinnleggelser per uke i uke 1–4. Det er registrert 9 covid-19-assosierte dødsfall i uke 4, etter 5 i uke 3 og 8 i uke 2. Både rekombinanten XEC, BA. 2.86 og KP. 3 varianter sirkulerer, med noe overvekt av XEC.
Kilde: FHI.no
---
