– Det er en svært krevende økonomisk situasjon også i 2025, fastslår KS-leder Gunn Marit Helgesen overfor Dagsavisen.
– Regjeringens budsjett innebærer fortsatt store behov for kutt og omstilling. Det er viktig at vi politikere er ærlige om at endring må til. Det store flertall av kommuner må gjøre tøffe prioriteringer, sier hun.
En undersøkelse utført av Norgesbarometeret, som har invitert nær alle kommunedirektører, ordførere og varaordførere til å svare på fem spørsmål, viser at:
- Skole er det budsjettområdet hvor den største andelen av kommunene planlegger å kutte i 2025.
- Skole er også den sektoren de færreste av kommunene planlegger å øke budsjettet, bortsett fra vei.
- 46 prosent av kommunene som har svart planlegger kutt i skolebudsjettet, mens bare 13 prosent enten har foreslått eller vedtatt en økning i tillegg til justering for generell prisstigning.
- 56 prosent av landets 357 kommuner har svart.
– Kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Gode kommunale tjenester til alle i årene framover – barn, unge og eldre – avhenger både av at kommuneøkonomien prioriteres i de årlige statsbudsjettene, og at kommunene får tilstrekkelig handlingsrom til å benytte ressursene sine best mulig ut fra de utfordringene hver enkelt kommune kjenner best, mener Helgesen i KS, kommunesektorens interesseorganisasjon.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Eldrebølge
Helgesen er imidlertid ikke overrasket over at skole blir budsjettaper i Kommune-Norge i år.
– Mange kommuner må gjennomføre store og helt nødvendige omstillinger i årene framover, med å flytte penger og ressurser fra barnehager og skoler til helse og omsorg. Elevtallene peker nedover i de aller fleste kommuner og fylker i Norge, sier Helgesen.
Foruten at elevtallet generelt synker, påpeker hun at det allerede i 2030 vil være 34.000 flere eldre over 85 år enn i dag. Fram mot 2040 vil det være dobbelt så mange.
– Det er velkjent at behovene i pleie- og omsorgssektoren øker. De store pengene i kommunebudsjettene går til barnehage, skole og pleie og omsorg. Den krevende økonomiske situasjonen og disse endringene i behov gjør det nødvendig mange steder å flytte penger fra skole til pleie og omsorg.
– Det er et utviklingstrekk vi må regne med at vil fortsette, på grunn av endringer i befolkningsstrukturen, mener Helgesen.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Tar fra de unge, gir til de eldre
Det er logisk og ikke overraskende at skolesektoren flest steder må tåle kutt, mener også Kjetil Lie, som er ekspert på kommuneøkonomi og seniorforsker ved Telemarksforsking.
– Kommunene søker gjerne å kutte i store budsjettområder for at det skal monne. Det blir også en lavere andel barn i skolealder framover, samtidig med at det blir en større andel eldre innbyggere. Derfor må oppvekst avstå en del budsjettkroner. Én prosent reduksjon i skolebudsjettet kan gi et langt større beløp til sparing enn for eksempel på kulturfeltet, forklarer Lie.
Undersøkelsen fra Norgesbarometeret viser at det er flere kommuner som må kutte innenfor alle tjenesteområder.
– På grunn av befolkningsutviklingen er det heller ikke unaturlig at det legges opp til et økt trykk på eldreomsorg og sosialhjelp. De fleste kommunene får en stadig høyere andel eldre og økte sosialutgifter mens det er konstatert at vi lever i dyrtid og mottar flere flyktninger, forklarer Lie.
Også Lars-Erik Borge, forskningssjef ved Senter for økonomisk forskning på NTNU, peker på endret befolkningsstruktur som logisk årsak til at skole taper og eldreomsorg «vinner». Han stusser heller over følgende:
– Man forventer som regel at ikke lovpålagte tjenester innen kultur og fritid kuttes først, men de ser ikke ut til å rammes mer enn noe annet. Bare marginalt flere kutter i kultur og fritid enn i eldreomsorg. Det er litt overraskende, synes Borge.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Delt i spørsmål om små skoler
Marianne Haraldsvik, ekspert på kommuneøkonomi og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, biter seg også merke i at skole må kutte mest. Og at en lav andel av kommunene har planer om å videreføre dagens nivå.
– Det er interessant, da skole er en stor sektor og utgjør en stor andel av budsjettene i kommunene. Kutt i skole kan dermed frigjøre midler, sier hun.
Haraldsvik er usikker på hvor representativ undersøkelsen er, med 56 prosent deltakelse, men kommenterer på bakgrunn av resultatene:
– Skole er størst sammen med eldreomsorg, og mange kommuner står overfor en nedgang i andel barn og unge. Demografiendringer gjør at det blir mindre penger til skoleplasser.
---
Om undersøkelsen:
- Gjennomført de to siste ukene av 2024.
- Ble sendt til et utvalg på 1.053 ordførere, varaordførere og kommunedirektører og besvart av 113 ordførere, 102 varaordførere og 35 kommunedirektører.
- En eller flere respondenter fra 201 unike kommuner har besvart undersøkelsen. Det er totalt 357 kommuner i Norge. 56 prosent av kommunene har svart.
- Der vi rapporterer på unike kommuner, har vi prioritert svaret fra kommunedirektøren, deretter ordfører og til slutt varaordfører som det gjeldende svar fra den spesifikke kommune.
Spørsmålene:
- Hvilke sektorer og områder vil få kutt eller økning justert for prisstigning i kommunebudsjettet for 2025?
- Er det foreslått/vedtatt at de kommunale avgiftene vil økes eller kuttes neste år?
- Vil kommunen øke eller redusere eiendomsskatten for innbyggerne i kommunen neste år?
- Bør kommunene få øremerkede økonomiske midler til å bevare små skoler i distriktene?
- Burde kommunene overta ansvaret for videregående opplæring?
Kilde: Norgesbarometeret
---
Haraldsvik er overrasket over at kommunene som deltok i undersøkelsen oppgir at skole må kutte mer enn barnehage:
– Uten at jeg skal tolke for mye, kan det kanskje bety at man er kommet lenger i kuttprosessen i barnehage fra før, siden nedgangen i barnetall inntreffer der før i skolen. Det jeg ikke får svar på, men lurer på, er om de kommunene som kutter i skole også kutter i barnehage. Og om de samme øker budsjettet for eldreomsorg? Det er en dimensjon i dette som handler om at det også er forskjellige situasjoner i byene og distriktene, poengterer Haraldsvik, som legger til:
– Resultatene viser også at politiske ambisjoner ligger til grunn for en del svar, og at det er forskjell på by og bygd.
Forskerens siste poeng støttes av daglig leder Øystein Moen i Norgesbarometeret – i forholdene by-bygd, kommunestørrelse og politisk styre. Han trekker fram:
- På spørsmålet om staten bør øremerke midler til å opprettholde små skoler, er kommunene delt på midten. De minste kommunene er for slik øremerking, mens de større er mot.
- Det går også et skille mellom borgerlig og rødgrønt styrte kommuner, hvor de borgerlige er mest mot og de rødgrønne mest for.
- På spørsmål om de videregående skolene bør overføres til kommunene, er det et motsatt skille hvor de små kommunene er mot og de større kommunene er for. Siden det er betydelig flere små kommuner, er det samlet sett stor motstand mot dette forslaget. Det går også et politisk skille hvor kommuner styrt av Frp eller Høyre er mest for en overføring.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Les også: – Kommunale gebyrer kan bli over 40.000 kroner i året
Les også: Ordfører: – Jeg er ikke med på at valgløftet ikke er innfridd (+)
