– Samferdselsministeren har muligheten til å sette ned den generelle fartsgrensa. Det vil bety veldig mye for veldig mange at det blir tryggere å ferdes til fots og på sykkel i nærmiljøet, fortsetter Oftedal.
– Vi vet at høy fart på veier er hovedårsaken til at ikke flere velger sykkel, og at rundt 70 prosent av alle barn kjøres til trening og fritidsaktiviteter, tilføyer hun.
Tar samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) utfordringen? Svaret hans finner du lenger ned i denne saken.
– Synd for demokratiet
I dag er 50 km/t den generelle fartsgrensa i tettbygde strøk. Men som Dagsavisen nylig har skrevet, vil mange foreldre rundt om i Norge ha lavere fartsgrenser enn som så, der mange barn ferdes – både på skoleveier, til fritidsaktiviteter og nær skoler.
Likevel er det langt fra alle som får oppfylt sine ønsker, fordi kommunene – som bestemmer fartsgrensa på kommunale veier, eller Statens vegvesen – som bestemmer fartsgrensa på fylkes- og riksveiene, sier nei.
Det er «nærmest en umulig oppgave» for en rekke lokalmiljøer å få ned fartsgrensa til 30 km/t når dagens generelle fartsgrense på riks- og fylkesveier er 50 km/t, er erfaringen Syklistforeningen har gjort seg.
– Vi ser at Statens vegvesen i saker overprøver enstemmige vedtak i kommunestyrer, når det gjelder å redusere fart. Vi synes det er synd for lokaldemokratiet og de folkevalgtes mulighet til å ivareta trafikksikkerheten der de er valgt til å styre, sier Oftedal.
Som Dagsavisen også nylig har skrevet, opplevde politikere på Nesodden å bli «nedstemt» av Statens vegvesen i en slik sak, i fjor høst.
Les også: Moren ble drept: – Det hadde skjedd en voldshendelse, fikk jeg vite (+)
– Til ingen nytte
Samtidig er Statens vegvesen i ferd med å revidere fartsgrensekriteriene – for kunne øke bruken av 30-soner.
– Er det da noen grunn til å «mase» på samferdselsministeren om dette?
– Trafikksikkerhet er samferdselsministerens ansvar. Det er all grunn til å «mase» når vi ser at myke trafikanter ikke føler seg trygge i trafikken, svarer Oftedal.
– Samferdselsministeren har det øverste ansvaret for sikkerheten til myke trafikanter, påpeker hun.
– Det er i dag altfor mange aksjonsgrupper som bruker sin fritid, ofte til liten nytte, på å redusere fart der barn og andre myke trafikanter ferdes. Regjeringen har en gyllen mulighet til å vise at den tar trygghet for disse på alvor, ved å vedta at Norge har 30 km/t som generell fartsgrense i byer og tettbygde strøk.
– Hvem vil tjene på at den generelle fartsgrensa senkes fra 50 km/t til 30 km/?
– Alle, er svaret. Vi vet at ulykkestallene går ned, noe vi har sett gode eksempler på fra andre land hvor fartsgrensa er satt ned, svarer Oftedal.
– Det vil føre til bedre folkehelse når flere velger gange og sykkel. Lavere fart vil også bidra til mindre svevestøv, mindre støy og hyggeligere bymiljøer.
Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp
– Under 30 km/t
– Vil ikke lavere fartsgrense kunne forsinke både busstrafikken og varetransporten?
– Her er svaret nei. Statens vegvesens reisevaneundersøkelse viser at snitthastigheten på busser i byene i Norge, er under 30 km/t i dag, svarer Oftedal.
– Når fartsgrensene settes ned vil trafikken flyte enklere, og tidsforskjellen vil være minimal i byområdene. Det har vært gjort undersøkelser på dette blant annet i Trondheim, og kollektivselskapene har slått fast at bussene vil bli enda mer presise når trafikken flyter roligere. Reisende ønsker seg forutsigbare busstider heller enn å kunne spare ett minutt på bussturen.
– Vil det ikke bli vanskelig å håndheve en lavere fartsgrense på en god måte?
– Lavere fartsgrenser må følges opp med fartsreduserende tiltak. Vi ser igjen fra andre land at dette i liten grad har vært et problem, og at det å ta i bruk automatisk trafikkovervåking er ett av flere effektive tiltak for å ta fartssyndere.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
– Ni av ti overlever
– På kommunale veier i mange byer og tettbygde strøk er det jo allerede en stor andel 30-soner. Holder ikke det? Hvorfor er det nødvendig også på flere riks- og fylkesveier?
– Riks- og fylkesveier går gjennom byer og tettbygde strøk som en del av veinettet. I dag må det argumenteres godt for at fart skal senkes. Dette må snus. Istedenfor at det skal argumenteres om å senke fart, må de som ønsker høyere fart argumentere for å få den opp. Ni av ti voksne overlever en påkjørsel med bil i 30 km/t, mens cirka fire av ti overlever ved påkjørsel i 50 km/t. Tallenes tale er klar, sier Oftedal.
Syklistforeningen viser i den sammenheng til Håndbok V127 fra Statens vegvesen - «Kryssingssteder for gående».
– Vi vet også at alt for mange skoler og barnehager har veier i umiddelbar nærhet som har fartsgrense 40 og 50 km/t – selv i en by som Oslo hvor cirka 70 prosent av veiene har fartsgrense 30 km/t, fortsetter Oftedal.
Ett eksempel på dette er Sars gate, med fartsgrense 40 km/t, som går parallelt med Lakkegata skole på Grünerløkka.
– Det er viktig at de riktige veiene har lave fartsgrenser. Syklistforeningen vil også at det skal bli mulig å ta i bruk 20 km/t rundt skoler i Norge, sier Oftedal.
Les også: «Bridget Jones: Mad About the Boy»: En betryggende kosefilm (+)
– Noe av det viktigste
Dagsavisen har spurt samferdselsministeren om han tar samferdselsministeren utfordringen fra Syklistforeningen, og sørger for å bli husket for ettertida for sin egen «røykelov», ved å senke den generelle fartsgrensa i tettbygde strøk fra 50 til 30 km/t.
Vi har fått følgende tilbakemelding fra Jon-Ivar Nygård (Ap) i en e-post:
«Trafikksikkerhet er noe av det viktigste jeg jobber med som samferdselsminister. Det skal være trygt å ferdes på norske veier, og jeg kan forsikre Syklistforeningen om at regjeringen tar barn og myke trafikanters trygghet på alvor. Kommunene står fritt til å bruke 30-grense der de selv har skiltmyndighet. Når det gjelder fylkes- og riksveier er det Statens vegvesen som fastsetter fartsgrensene. Statens vegvesen har god kunnskap om lokale forhold og er ofte i dialog med kommuner og lokale interesser om fartsgrenser. Lokale forhold blir selvsagt alltid tillagt stor vekt når fartsgrensene fastsettes.»
Les også: – Det kan se ut som arbeids-livet bidrar til å støte folk ut (+)
Les også: «Ingen» vil svare på om Oljefondet bør ut av Tesla og Meta (+)
Les kommentar: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
---
Røykeloven
- En bestemmelse i tobakksskadeloven om hvor det er forbudt å røyke.
- Ble innført i 1988 og senere utvidet flere ganger.
- Fra 1. juli 2004 ble det forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder.
- Dagfinn Høybråten (KrF) var helseminister da, og i ettertid har han blitt omtalt som «røykelovens far».
- Andre har argumentert med at det egentlig er jussprofessor Asbjørn Kjønstad og daværende sosialminister Tove Strand Gerhardsen (Ap) som er røykelovens far og mor, etter som de i stor grad bidro til lovbestemmelsen i 1988.
- Forbudet mot røyking innendørs på serveringssteder ble møtt med veldig motstand både av røykere og andre, noe som ikke minst gikk ut over Dagfinn Høybråten, men etter hvert snudde motstanden til en veldig oppslutning om røykeforbudet.
- Dagfinn Høybråten har uttalt at «jeg har i årevis blitt takket for røykeloven. Folk elsker den. Det veier opp for den belastende situasjonen jeg sto i. Det er en surrealistisk opplevelse å gå fra skurk til helt.»
Kilder: Store norske leksikon, NRK, VG og Dagbladet
---
