72 år etter at Norge skrinla sine planer om å utvikle kjernefysiske våpen, og tre måneder etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō mottok Nobels fredspris for sitt arbeid mot atomvåpen, har major og hovedlærer Johannes Kibsgaard ved Forsvarets høgskole kastet ut en brannfakkel i det offentlige ordskiftet.
I en kronikk i Aftenposten tar han til orde for at vi nå må ta praten om Norge bør gå sammen med de øvrige nordiske landene om et felles atomprogram. Årsaken er signalene fra president Donald Trump om svekket amerikansk Nato-støtte til Europa.
– I utgangspunktet har vi siden 1949 hatt atomvåpen til forsvar av Norge, men da som en del av den amerikanske sikkerhetsgarantien. Men om den garantien svekkes og det kun er oss selv, og kanskje noen europeiske land, til å forsvare oss, da har vi ikke samme kapasitet i bakhånd. Å ha atomvåpen er da ingen erstatning for et konvensjonelt forsvar, og det garanterer heller ikke fred, men det kan sikre fravær av atomkrig. En vellykket anvendelse av atomvåpen er at de ikke blir brukt, fordi ingen ser seg tjent med det, sier Kibsgaard til Dagsavisen.
– Må revurderes
Det uvante oppropet for taktiske atomvåpen som avskrekking for fiendtlige land, strider imidlertid mot FNs ikkespredningsavtale som Norge ratifisert i 1969.
– Jeg støtter kongstanken til avtalen, men premisset for den er jo at man har en solid maktbalanse med de eksisterende atomstatene. Problemet nå er at disse statene ikke er som før.
– Mener du ikkespredningsavtalen er utdatert?
– Den må i hvert fall revurderes, og det er legitimt. Motstandere av atomvåpen mener det er uansvarlig å i det hele tatt ta dette opp, men jeg mener det er helt nødvendig. En fordel Norge har er at større land som Polen, Japan og Sør-Korea allerede har begynt å åpne debatten om atomvåpen, og de vil kanskje ta mesteparten av støyten i en internasjonal debatt.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
– Naivt og farlig
Daglig leder Gunnar Johnsen i organisasjonen Nei til Atomvåpen tviler sterkt på det. Han tror tvert imot at Norge vil møte sterk motstand internasjonalt.
– Om vi skal begynne å lefle med tanken på nordiske atomvåpen, er det både naivt og ganske farlig. Å utvikle slike våpen ville vi neppe fått lov til og ville forutsatt at vi i så fall måtte brutt ikkespredningsavtalen. Det kan jeg ikke tenke meg at atommaktene ville likt så veldig godt. Det er en farlig vei å gå, og vil gjøre oss til et mål, sier Johnsen.
Han ønsker ikke debatten velkommen.
– Vi stiller oss kritisk og undrende til dette, og synes det er en rar ting å ta opp, for det er med på å flytte samtalen. På 1940-tallet var vi på vei mot atomvåpen, men valgte å ta en annen vei med god grunn. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ta opp igjen den tråden. Jeg forstår at folk er bekymret for de store, farlige kreftene som er i sving nå, men atomvåpen er ikke løsningen. Snarere tvert imot, det skaper mer usikkerhet. Skal vi ruste opp må det være på konvensjonelle våpen, sier Johnsen.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Spre risiko og kostnad
I kronikken peker major Kibsgaard på at Norden kan gå sammen om et fellesprosjekt, og slik spre både kostnadene og våpenutplasseringene.
– Jeg vet ikke hva utvikling og drift av atomvåpen vil koste, men det er nok dyrt, og vil gå på bekostning av konvensjonelle styrker. Å være flere land sammen om økonomi og infrastruktur vil være mer rasjonelt. En annen grunn til samarbeid er holdningen til atomvåpen i Norge, der ikke-spredning er det rådende paradigmet. Nordmenn vil antakelig være mer komfortable med et felles nordisk program. Det samme vil det internasjonale samfunnet, som anser Norden som stabile land med en defensiv profil og høyere grad av ansvarlighet, sier han til Dagsavisen.
Et argument mot atomvåpen i Norge som Gunnar Johnsen nevner, er frykten for at det gjør oss til et mål for andre land. I tillegg er bare tanken på å ha slike våpen stasjonert i Norge noe som skaper frykt i seg selv.
– Ja, også jeg synes dette er ubehagelig, og alt som har med kjernevåpen å gjøre er knyttet til dilemma. Men samtidig er vi omgitt av risiko på alle kanter. Det er enda mer skremmende å faktisk bli angrepet av atomvåpen. Sannsynligheten for krig som involverer atomvåpen er ganske lav, men ikke umulig å se for seg de neste tiårene, sier Kibsgaard.
Les også: Ekspert: – Kan ikke stole på det Trump sier om Nato (+)
– Ikke behov for mange våpen
Et atomkappløp som under den kalde krigen, hvor USA og Sovjetunionen til sammen hadde over 70.000 atomstridshoder, er urealistisk, mener majoren.
– For Norden sin del trenger vi ikke nødvendigvis så mange våpen, men nok til å garantere at vi er i stand til å svare om vi blir angrepet først. Et stort arsenal av atomvåpen trenger man bare om man ønsker å projisere offensiv evne og vilje, men det trenger ikke Norden.
Taktiske atomvåpen, som Kibsgaard tar til orde for, er noe annet enn strategiske atomvåpen. Sistnevnte er store og har kapasitet til å utslette storbyer, mens førstnevnte har et annet formål.
– De taktiske er mye mindre våpen som ikke er ment for befolkningssenter, men andre militære styrker for å forsvare seg og ha fremgang militært på slagfeltet. De er laget for å maksimere lokal sprengkraft og har mindre reststråling slik at styrkene kan utnytte åpningene de skaper. Taktiske våpen har også en strategisk, avskrekkende effekt.
– Men hvis vi skal ha atomvåpen først og fremst for å avskrekke fiender, kan vel en falsk atombombe ha samme effekt? Det finnes flere eksempler på land som har bløffet om sine atomprogram?
– For å lykkes med en atomvåpenstrategi må man gjøre alt for å overbevise om at man både har evnen og viljen til å bruke dem. Og selv om tvetydighet kan være en del av avskrekkingen, vil et rykte om at kapasiteten ikke er ekte være destruktivt for strategien, sier Kibsgaard.
Frykter uhell
For Gunnar Johnsen er det mange usikkerhetsmomenter med et atomprogram som er det mest avskrekkende.
– Både utvikling, testing og lagring kan føre til store menneskelige skader. Miljøskader kan strekke seg over store distanser, og vi har jo også en lang rekke eksempler på uhell, blant annet i USA, som kunne fått katastrofale følger. Bare flaks hindret at våpnene ble brukt. Så lenge atomvåpen eksisterer har vi et potensiale for uhell, og også tilsiktet utskyting, med katastrofe som konsekvens.
– Men i tider som nå, kunne ikke avskrekkingseffekten vært nyttig?
– Det beror på at aktøren på andre siden er rasjonell og følger vår logikk. Hvis vi skal satse på at Trump og Putin vil handle i tråd med vår logikk tror jeg ikke vi kommer langt. Jeg mener dialog og konvensjonelle våpen er veien å gå, sier Johnsen.
– Noen vil mene det er naivt?
– Vi skal ikke gjøre det alene, men stå sammen med Europa og Norden om hvordan vi kan samarbeide om sikkerhet med konvensjonelt forsvar. Det finnes andre måter å avskrekke på enn atomvåpen, for sammen med Europa og Norden har vi andre muskler, og det tror jeg er mer fornuftig og realistisk, avslutter Johnsen.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Flere kaster seg på
Etter Kibsgaards utspill i Aftenposten, har flere kronikker og debattinnlegg om den samme tematikken kommet på trykk. Om debatten vil føre til et paradigmeskifte om atomvåpen i Norge, er majoren usikker på.
– Hvis det forblir en intern norsk debatt, så ser jeg det som mest sannsynlig at man lander på et standpunkt at man ikke vil ha kjernefysiske våpen. Det blir spennende å se hva som skjer i de andre nordiske landene, for jeg har ikke registrert debatten der ennå.
Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig
Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
