Lavere bonuser, men høyere fastlønn har ført til lønnsfest for toppene i store selskaper med statlig eierskap. Samtidig har lønnsoppgjøret for vanlige arbeidstakere stoppet opp.
Equinor-sjefen topper lista med en årslønn på 22 millioner kroner. Dette skaper reaksjoner.
– I lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør ber direktørene oss om å utvise moderasjon. De får starte med seg selv, sier nestleder Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet til Dagsavisen.
Toppsjefene i de største selskapene staten eier helt eller delvis har fått enorme lønnstillegg det siste året. Etter Equinor-sjefen, tjente Yaras toppsjef nær 16 millioner i fjor og topplønna var i mangemillionersklassen også hos Telenor og Statnett.
– Disse tallene er jo helt spinnville. Det går rett og slett ikke an. Når enkelte direktører får en lønn på over 20 millioner i året og en lønnsvekst på over 22 prosent, er det på tide å sette ned foten, mener Vistnes, som ikke er alene om å reagere.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Brudd i lønnsoppgjøret
Tirsdag ble det brudd i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO. Der forhandlet de om lønnstillegget for et par hundre tusen LO-medlemmer i privat sektor. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), var snittlønna for norske arbeidstakere i fjor rett over 700.000 kroner.
Lønnsoppgjøret for de LO-organiserte i privat sektor må altså til Riksmekleren for å prøve å komme fram til en enighet uten at det blir streik. Det er forventet et lønnstillegg til norske arbeidsfolk på i overkant av 4 prosent i år – for en gjennomsnittslønn betyr det at årslønna vil være opp mot 30.000 kroner høyere ved utgangen av 2025 enn den var 1. januar.
Dette er småpenger for en del av toppsjefene i de store selskapene, som den norske stat eier helt eller delvis. Denne uka har det kommet mange nyhetsmeldinger om til dels voldsomme lønnsøkninger for disse sjefene.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Her er noen eksempler på lønnstillegg til toppledere i selskaper der staten eier hele eller deler av selskapet:
- Equinor: Toppsjefen for oljeselskapet Equinor (tidligere Statoil) har den høyeste lønna av alle sjefene i de statseide selskapene. Konsernsjef Anders Opedal fikk en total godtgjørelse på 22 millioner kroner i 2024, opp fra 20,7 millioner i 2023, skriver DN.
- Yara: Svein Tore Holsether i Yara er også president for arbeidsgiverorganisasjonen NHO, som tidligere i uka brøt lønnsforhandlingene med LO. Holsether fikk totalt 15,9 millioner kroner i fjor. Av de 15,9 millionene er 8,7 millioner fastlønn. Dette er en økning fra 7,4 millioner i 2023, noe som tilsvarer en økning på rundt 18 prosent, skriver E24.
- Telenor: Ny toppsjef Benedicte Fasmer har fått en grunnlønn på 9,25 millioner kroner. Forgjenger Sigve Brekke hadde en grunnlønn på 8,4 millioner i fjor og totalt 15,1 millioner for de 11 månedene han jobbet for Telenor, ifølge DN.
- Statnett: Hilde Tonne ledet Statnett fram til 31. mai i fjor, og fikk 2,6 millioner for disse fem månedene. Hun fikk også utbetalt seks måneders lønn i oppsigelsestiden, som ble 3,84 millioner. Hun sa opp jobben selv, og fikk lønn i oppsigelsestiden som spesialrådgiver. Totalt fikk Tonne altså ut 6,5 millioner i lønn fra Statnett i fjor, selv om hun bare var toppsjef i fem måneder, skriver DN.
- DnB: Kjerstin Bråthen fikk en samlet godtgjørelse på 16,9 millioner i 2024. I 2023, tjente Braathen15,8 millioner, noe som gir en lønnsvekst på 6,75 prosent i fjor, skriver E24.
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
Regjeringens nye bonusregler
Fellesforbundets nestleder mener at regjeringen må være tøffere med selskapene de eier.
– Regjeringen må gjennom styreplassene sine sørge for å begrense de elleville direktørlønningene, sier Vistnes og fortsetter:
– Én ting er lønnsveksten i kroner og øre, som i seg selv er unorsk. Men da frontfaget forhandlet fram en ramme på 5,2 prosent, kan ikke direktørene snu ryggen til og karre til seg en mye høyere lønnsvekst enn alle oss andre.
Vistnes advarer også direktørene mot å ignorere den norske lønnsmodellen.
– Bedriftene nyter enormt godt av at vi har små lønnsforskjeller mellom arbeidsfolk i Norge. Det burde direktørene huske på før de mister kontakt med den norske virkeligheten, sier hun.
Lønnsøkningene er ikke bare store i kronebeløp, flere av topplederne har fått lønnstillegg på langt mer enn de 5,3 prosentene som var malen for de fleste store lønnsoppgjørene i fjor. Oppgjøret er betegnet som godt for mange lønnsmottakere.
Bakgrunnen for de store økningene i toppsjef-lønningene er delvis nye regler fra regjeringen. Det ble innført begrensninger på bonusutbetalingene for lederne i disse selskapene. De nye reglene innebærer at bonusutbetalingen ikke kan overstige 25 prosent av fastlønna, men også at lønnstillegg, utover snittet av kronebeløpet som de ansatte får, må begrunnes særskilt.
Og det kan se ut til at det er mange toppsjefer som har fått lønnsjusteringer som styret har måttet begrunne særskilt.
Leder: Forventningene er høye foran lønnsoppgjøret. Med god grunn. (+)
YS: – Slår rett inn i de brutte lønnsforhandlingene
Heller ikke YS-lederen ser med blide øyne på sjefenes lønnsfest.
– Dette liker vi ikke, av spesielt to grunner. Det ene er at de retningslinjene staten som majoritetseier har lagt for å bremse lederlønnsutviklingen åpenbart ikke har virket, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Følgene av det kan bli dramatiske, mener han.
– Når det tillates den type lederlønnsutvikling der det er statlig eierskap, gir det konsekvenser for andre deler av arbeidslivet. Det skaper økte forskjeller mellom de som leder og de som blir ledet. Det er viktig for norsk arbeidsliv å holde lønnsforskjellene så lave som mulig, sier Skjæggerud, og minner om at den norske modellen er samarbeid og koordinering av lønnsutviklingen for å sikre rettferdig fordeling av verdiene som skapes.
– Holder vi ulikhetene så små som mulig, bidrar det til produktivitet og ny verdiskaping, sier han.
Det andre aspektet som gjør YS misfornøyd med galopperende toppsjef-lønn er at det har en tendens til å slå rett inn i lønnsforhandlingene for arbeiderne, som nå ligger til mekling og har streikefaren hengende over seg.
– Når disse store statlige selskapene demonstrerer at de har så høy verdiskaping, at de kan tillate så stor lønnsøkning til lederne, skaper det også forventninger hos arbeidstakerne som skal forhandle opp sin lønn. Det skaper et ekstra press på forhandlingene som nå pågår, medgir han.
– Jeg frykter at slike økte forventninger gir lengre vei til enighet. Ingen er tjent med at man er mindre raus med arbeiderne enn med lederne, slutter Skjæggerud.
Debatt: Lønnsoppgjør i handelskrigens tid
Statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Nærings- og Fiskeridepartementet mener imidlertid at det kan være gode grunner til at lønningene har økt og at styrene sitter på ansvaret.
– Det kan være nødvendig at man ved reduksjon av ett godtgjørelseselement som maksimalt oppnåelig bonus øker andre godtgjørelseselementer – nettopp for å opprettholde et riktig og nødvendig nivå, sier Norvoll i en kommentar til DN.
– I tråd med selskapslovgivningen er det styret som er ansvarlig for å gjøre disse vurderingene og fastsette godtgjørelsen. Styrets begrunnelser vil inngå som del av vurderingsgrunnlaget for statens stemmegivning på generalforsamlingene, fortsetter han.
Debatt: Lønnsoppgjør i handelskrigens tid
Kommentar: Kjell Werner: Lønnskamp i et urolig farvann (+)
