– Nato kommer ikke til å bli sterkere fremover, og det tar ikke denne planen høyde for, sier Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen.
Fredag la statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Planen som gjelder for årene 2021-2024, skulle egentlig legges fram før påske, men ble utsatt på grunn av koronakrisen.
I langtidsplanen foreslår regjeringen å øke antallet årsverk i Forsvaret med 500 innen 2024, og ytterligere 2.000 innen 2028. Også antallet vernepliktige skal økes med 700 innen 2024. Det er for lite, mener Ulriksen.
– Hovedproblemet i Forsvaret er at det er for få folk. Det er først og fremst et større antall mennesker som trengs for å få Forsvaret til å fungere best mulig. Så dette er skuffende, sier han.
Fire alternativer
I fjor høst la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fram sine fagmilitære råd til regjeringen. Han presenterte fire alternativer.
Ifølge forsvarsjefen er det bare alternativ A, som også er det dyreste, som vil møte Norges sikkerhetsutfordringer når det gjelder volum, slagkraft og bredde. Alternativ A legger opp til en økning av forsvarsbudsjettet på 25 milliarder kroner fra 2020 til 2028.
Regjeringen legger blant annet opp til å øke bevilgningene over forsvarsbudsjettet med to milliarder kroner årlig fram til 2028. Det blir en ny hærbataljon i nord med rundt 500 soldater. Sjøforsvaret får ingen nye fregatter. KNM Helge Ingstad blir dermed ikke erstattet.
Her kan du lese hele langtidsplanen.
Dypt skuffet over verden
Ulriksen mener Norge må bli mindre avhengig av Nato. Det skjer ikke med denne langtidsplanen, mener han.
Han peker på at det internasjonale samarbeidet er blitt sterkt svekket de siste årene med blant annet flyktningkrise, brexit og Trump, som lenge har raslet med sablene mot forsvarsalliansen.
– Jeg er dypt skuffa over verden. Jeg har hatt troen på vestlig samarbeid, men nå ser vi at hvert land er veldig egoistisk i den forstand, sier Ulriksen.
Når samarbeidet er såpass svekket i fredstid, hva vil da skje i krigstid, spør Ulriksen retorisk. Denne usikkerheten må vi ta konsekvensene av, mener han.
– Hvis vi har den minste tvil, må vi tenke nytt om innretningen på Forsvaret.
Ulriksen tror pandemien vil forsterke den proteksjonistiske linjen internasjonalt og frykter også at den vil ha innvirkning på forsvarsbudsjettene. Han viser til erfaringene fra finanskrisen i 2009, da forsvarsbudsjettene i både Europa og USA ble kraftig barbert.
– Muligheten til å hjelpe andre og seg selv ble svekket, og jeg er redd det samme skjer nå. Da kan vi ikke ha et forsvarskonsept som hviler på at vi skal få masse hjelp fra Nato fort.
– Hvordan skal vi gjøre oss mindre avhengige av Nato?
– Det handler om å sette seg ned og tenke over hva det er realistisk at vi kan få hjelp til og innstille forsvaret vårt deretter. Jeg følger med på utviklingen av forsvaret i hele Nato, og det er det ikke mye overskudd, sier Ulriksen.
Mye overskudd er det heller ikke i det norske forsvaret, mener forskeren.
– Forsvaret er i samme situasjon som helsevesenet – det er ikke mye ekstra å gå på, sier Ulriksen og fortsetter:
– I helsevesenet ble det kuttet stort i antall sengeplasser fra 1980 til i dag. Det samme har skjedd med Forsvaret. Hvis vi skal klare oss selv over lenger tid med mindre hjelp, må vi gjøre noe seriøst, sier han.
Les også: Regjeringen vil ha 2.500 flere ansatte og 3.700 flere vernepliktige fram mot 2028
Usikker sikkerhetssituasjon
– Sikkerhetssituasjonen er langt mer usikker enn på veldig lenge, sier Hedda Langemyr, leder i Utsyn, som er et forum for utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Hun er langt fra sikker på om amerikanerne vil prioritere stor grad av tilstedeværelse i Norge i tida framover og viser til at US Marines nylig la fram sin langsiktige strategi.
– De gjør det tydelig at de retter blikket mot Kina. Mange av oppgavene som tidligere lå under US Marines, overføres til US Army, og det får konsekvenser for Norge. US Army er mer tungrodde og bruker lenger tid på å forflytte seg. Norge har lagt opp til et forsvar som baserer seg på at vi får forsterkninger fort om en krise skulle oppstå. Med endringene fra amerikansk side, er det ikke sikkert vi får det.
I den nye langtidsplanen mener hun regjeringen løfter gode intensjoner om en bedring av norsk forsvarsevne.
– Men det er vanskelig å se hvilke av intensjonene som blir omsatt i reell endring, sier Langemyr.
Hun viser blant annet til at regjeringen legger opp til en langt mindre økning i personell enn hva anbefalingene fra forsvarssjefen tilsa.
– I tillegg har det kommet nye effektiviseringskrav, så det er verdt å spørre seg om det er realistiske innsparinger eller om disse kravene reelt sett må ses på som kutt i bevilgningsøkningen som nå foreslås.
Langemyr påpeker også at det er stor usikkerhet rundt valutasituasjonen og mener mye av økningene i budsjettet kan spises opp av allerede vedtatte investeringer i utstyr og materiell.
Les også: Forsvaret må styrkes
Beredskap i koronaens tid
Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), er ikke fornøyd med langtidsplanen. Han viser til forsvarssjefens uttalelser i høst om at Forsvaret trenger vesentlig større ressurser for at de skal være i stand til å løse sine oppgaver.
– Vi er spesielt bekymret for landmakten og hæren, som skulle vært ferdig modernisert i 2016. Nå legger regjeringen opp til ytterligere åtte år med forskyvning. Vi er også skuffa over at regjeringen viderefører at hæren ikke skal ha en dedikert helikopterstyrke, sier Bongo.
Da Dagsavisen snakket med Bongo før fremleggelsen av langtidsplanen, advarte han mot å skyve på det han mener er en nødvendig styrking av forsvaret. Han mener en slik styrking må komme til tross for at landet står midt i en koronapandemi.
– På kort sikt vil pandemien påvirke norsk økonomi, men å tenke at vi ikke skal prioritere forsvaret på grunn av pandemien vil være en skummel tanke, sier Bongo.
Han mener tvert imot at pandemien har vist at beredskapsbyggingen må skje før krisen inntreffer.
– Det later til at vi kunne gjort mer for å være forberedt på den krisen vi nå står i. Det er ikke sikkert neste krise blir militær, og derfor må vi tenke beredskap på alle samfunnsområder, hvor sikkerhetspolitikk bare er en av dem.
Bongo mener regjeringens langtidsplan erkjenner forsvarssjefens beskrivelser om en raskt forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Som eksempel trekker han fram Russlands tilstedeværelse i Norskehavet, og Kinas militære ambisjoner i vår egen bakhage. Det må Norge ta konsekvensene av, mener han.
– Vi forventer et sterkere og større forsvar. Så går det an å innvende at vi har Nato og at vi uansett ikke er store nok til å håndtere denne typen trusler på egenhånd. Men vi kan ikke ta for gitt at vi får den støtten vi trenger så fort og kjapt som vi ønsker oss, sier Bongo.
Rivalisering mellom stormaktene
– Med denne planen vil stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland fortsette i våre viktigste strategiske kjerneområder, sier Tormod Heier, oberstløytnant og professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole.
– Dette er langt fra forsvarssjefens anbefaling. Norge vil verken ha kapasitet på luft- eller sjøsiden til å løse de militære oppgavene selv, sier Heier.
Han viser til at den amerikanske tilstedeværelsen på norsk jord har økt kraftig de siste årene, både gjennom flere ubåttokt, flere maritime overvåkingsfly i lufta og soldater på bakken.
– Russland føler seg truet fordi vi har satt bort en rekke forsvarsoppgaver til amerikanerne. Den eneste muligheten vi har for å komme ut av krisen, er å være en god nabo med Russland og en god alliert med USA. Da må Forsvaret få mer penger av regjeringen, slik at de kan løse oppgavene som amerikanerne har tatt over.
– Regjeringen har gått for det minst ambisiøse alternativet, slår Heier fast.
Les også: Ap-krav til forsvarsplan: Folk på bakken i nord
– Torn i øyet
Men han ser også noen positive trekk.
– Det skal satse litt mer på landmakten, slik at den ikke brekker ryggen i det første møtet med fienden. Planen legger opp til å skape en mer selvstendig forsvarsevne, men den strategiske situasjonen vil være som før. Russerne kommer til å se på Norge som en torn i øyet fordi vi ikke løser våre egne forsvarsoppgaver, men heller setter de ut til amerikanerne, sier Heier og legger til:
– Vi vil fortsettet å se russisk årvåkenhet og kartlegging over norsk samfunnskritisk infrastruktur.
Heier mener Norge må ha flere båter på havet, flere overvåkingsfly i lufta og større landstyrker om den spente situasjonen i nord skal endre seg.
