Onsdag ble det klart at et flertall på Stortinget vil utløse Grunnlovens paragraf 83 og be Høyesterett om en juridisk betenkning i saken. Det er første gang siden 1945 at en slik prosedyre tas i bruk.
Men samferdselsministeren tar saken med knusende ro.
– Er det et flertall som ber om det, så blir det sånn. Jeg er ikke så bekymret for utfallet av det, for vi har gjort en grundig og god jobb, sier han.
Les også: Frp, Ap, Sp og SV vil be Høyesterett vurdere EUs fjerde jernbanepakke
Tror konklusjonen blir stående
Hareide mener det kan diskuteres om jernbanereformen er av en slik art at det er naturlig å trekke Høyesterett inn. Men Stortinget har lov til å gjøre det, fastslår han.
KrF-statsråden mener regjeringen har fulgt helt normale prosedyrer. Samferdselsdepartementet har gjort en grundig vurdering i lovproposisjonen. I tillegg har lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet kommet med en vurdering.
Og begge faller ned på samme konklusjon, nemlig at suverenitetsavståelsen til EU er lite inngripende.
Det betyr at saken kan vedtas med alminnelig flertall i Stortinget.
– Nå bes Høyesterett om å vurdere det samme. Jeg tror ikke det blir et annet svar. Men hvis det er dette som skal til for å gi Stortinget den tryggheten som trengs, så velger jeg bare å registrere det, sier Hareide til NTB.
Advarer mot politisering
Venstres transportpolitiske talsperson Jon Gunnes er saksordfører i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Han gjør det klart at Venstre kommer til å stemme mot å ta saken til Høyesterett.
– Vi syns det er veldig rart at Høyesterett skal vurdere dette, sier Gunnes til NTB.
– Vi forholder oss til de svarene som er kommet fra Samferdselsdepartementet og lovavdelingen.
Hareide understreker for sin del at lovavdelingen ikke er politisk styrt, men kommer med uavhengige vurderinger.
– Og jeg håper jo at vi ikke skal begynne å politisere Høyesterett. Det er en utvikling som jeg mener vil være betenkelig, advarer han.
Les også: Flere storfilmer vil til Norge – bransjen savner satsing fra Raja (+)
Politisk betent
I EU ble jernbanereformen vedtatt allerede i 2016. Det Stortinget skal avgjøre nå, er om den skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke.
EU-pakken innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet, noe som har gjort den betent på venstresiden i Norge.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei.
Utfordrer topilarstrukturen
Men en viktig del av bakteppet er også at reformen utfordrer den såkalte topilarstrukturen i EØS-avtalen.
Topilarstrukturen går ut på at de tre Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom EØS-tilsynet Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.
I fjerde jernbanepakke er denne modellen forlatt. I stedet legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.
Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett og til en domstol der Norge ikke har dommere.
Det er dette bakteppet opposisjonen nå ønsker Høyesteretts vurdering av.
Saken har skapt bekymring hos flere partier for at suverenitetsavståelsen kan være grunnlovsstridig. (NTB)
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
