Billettprisene for tog, trikk og T-bane økte med hele 43,9 prosent fra 2003 til og med 2018.
I samme periode økte prisen på flybilletter med bare 9,3 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Sammenlignet med den generelle prisveksten innebærer dette at det relativt sett har blitt dyrere å ta tog, trikk og T-bane, mens det har blitt billigere å reise med fly.
Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet er svært kritisk til utviklingen.
– Dette er urovekkende tall. Når målet er å få flere til å ta toget og reise kollektivt, burde ikke prisene øke så mye. Ekstra bekymringsfullt er det at det relativt sett er blitt billigere å fly. Da er det ikke rart at flytrafikken vokser, sier Schlaupitz.
Les også: – Jeg ønsker ikke å være medskyldig i slavearbeid ved å kjøpe disse tomatene
Prisvekst med tillegg
Prisnivået på togbillettene reguleres av trafikkavtalene som Jernbanedirektoratet inngår med togselskapene. Fram til jernbanereformen dreide det seg om NSB, Gjøvikbanen, Flytoget og SJ.
Nå har NSB skiftet navn til Vy, Go-Ahead begynner snart å kjøre tog på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen, og Arctic Train håper å komme i gang med persontrafikk før jul, på Ofotbanen. I tillegg overtar SJ en rekke banestrekninger fra Vy neste år.
– I trafikkavtalene med Jernbanedirektoratet er det en begrensning i hvor mye operatørene kan øke takstene, og dermed sine inntekter, fra år til år. Denne begrensningen er satt til konsumprisindeksen (KPI-JAE) pluss ett prosentpoeng. Slik har ordningen vært minst siden 2003, opplyser kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet.
– Når det gjelder kostnader må imidlertid operatørene forholde seg til prisutviklingen i markedet, herunder lønnsutviklingen for sine medarbeidere. Sistnevnte øker normalt mer enn konsumprisindeksen, og har de siste 20 årene økt vesentlig mer, det har vært en kraftig reallønnsvekst i Norge. Påslaget på ett prosentpoeng på konsumprisindeksen er ment å gi operatørene mulighet til å dekke kostnadsøkningen, fortsetter Horrisland.
Les også: Ikke ei krone mer til å redde strandsonen
– Operatørenes ansvar
– Når det er sagt, er avtalene med operatørene såkalte nettoavtaler. Det betyr at de beholder trafikkinntektene selv. De har dermed sterke incitamenter til å øke trafikken og fylle opp togene, fortsetter Horrisland.
– Pris er et sentralt virkemiddel. Øker prisene for mye, faller etterspørselen. Ved å tilby minipriser og andre rabatter, øker etterspørselen. Denne avveiningen mellom pris og etterspørsel er operatørens ansvar, påpeker Horrisland også.
Dette ansvaret har NSB/Vy fulgt opp i år blant annet ved å fjerne den innarbeidede ordningen med familierabatt. Det har ført til at mange barn ikke lenger kan reise gratis i følge med en voksen.
NSB/Vy økte dessuten prisene for enkeltbilletter og periodebilletter med 2,7 prosent fra 1. februar på grunn av «årlige prisjusteringer» og «samfunnsutvikling».
At pris kan bety mye for valg av reisemåte, går tydelig fram av et notat Avinor, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Statens vegvesen og Nye Veier har utarbeidet i høst, i anledning arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033.
– Her framkommer det at dersom billettprisene for innenlands flyreiser øker med 50 prosent, reduseres trafikken med 38 prosent, opplyser Schlaupitz.
Les også: Anker klima-søksmål mot staten – forbereder aksjoner over hele landet
– Effektiv måte
Samtidig vil bruken av både tog, båt, buss og privatbil øke, hvis flybillettene blir så mye dyrere. Samlet sett vil reiseaktiviteten likevel reduseres, går det også fram av notatet.
– Økte billettpriser er en effektiv måte å begrense flytrafikken på og dermed oppnå utslippsreduksjoner, fortsetter Schlaupitz.
– Dette bør også være et varsko for dem som planlegger utvidelse av flyplassene, som bygging av en tredje rullebane på Gardermoen. Økte klimaavgifter og økte drivstoffpriser som følge av strengere miljøkrav, vil fort kunne redusere trafikken og gjøre slike store investeringer overflødige og ulønnsomme.
Når det gjelder tog mener han at flere avganger, flere sitteplasser og bedre punktlighet må være førsteprioritet.
– Men det er også grenser for hvor dyrt det kan bli. Når Samferdselsdepartementet lenge har økt prisene med tog systematisk mer enn generell prisstigning, slår det uheldig ut.
