De 17 ambisiøse bærekraftsmålene handler om alt fra å utrydde all fattigdom og sult til å stanse klimaendringene. De skal nås innen 2030. Planen for hvordan bærekraftsmålene skal nås i Norge, skal foreligge i form av stortingsmelding i løpet av våren 2021.
Det opplyser kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til Dagsavisen. Han er også regjeringens bærekraftsminister og har i kraft av det fått ansvaret for å koordinere innsatsen for å nå bærekraftsmålene her hjemme.
Les også: – Faren er stor for at klima, miljø, fattigdom og ulikhet vil bli tillagt mindre vekt (+)
– Et enda bedre sted
Planen vil få betydning for alle sektorer og alle deler av samfunnet, påpeker Astrup.
– Det vil derfor være viktig å legge den fram for Stortinget for å sikre den bredest mulig forankring, sier Astrup.
– Hvordan vil Norge se ut i 2030, hvis vi lykkes med å oppnå bærekraftsmålene?
– Forhåpentlig vil Norge da være et enda bedre sted. Med færre unge med psykiske lidelser, flere som fullfører utdannelsen sin og lavere klimautslipp, for å nevne noen av utfordringene vi står overfor i Norge, svarer Astrup.
– Hvorfor annonserer dere en slik handlingsplan nå, midt under koronakrisen?
– Dette kan ikke vente på koronaen. Det er bare ti år til målene skal være nådd. Dette må være handlingens tiår, svarer Astrup.
Les også: Amsterdam svarer på koronakrisen med ny og bærekraftig økonomi
Har vært etterlyst
Det var 25. september 2015 at 193 statsledere under FNs generalforsamling i New York, vedtok bærekraftsmålene. Norge var pådriver for å få målene vedtatt, og de trådte i kraft 1. januar 2016. Det drøyde ikke lenge før det fra forskjellige hold ble etterlyst metoder for å oppnå målene.
– Hittil har regjeringen kommet med svært få, om noen, konkrete tiltak for å nå bærekraftsmålene på hjemmebane, konstaterte Eirik Lindebjerg i WWF Verdens naturfond, overfor Dagsavisen i desember 2016.
Siden har blant annet Forum for utvikling og miljø, FN-sambandet, Kirkens Nødhjelp, Unicef Norge, Care Norge, Kreftforeningen, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Caritas og Attac etterlyst en handlingsplan.
– Stortinget har bedt regjeringen om å lage en plan, og Høyre programfestet det i 2017, likevel nøler regjeringen, påpekte daværende leder i Forum for utvikling og miljø, Borghild Tønnessen-Krokan, overfor Klassekampen i januar 2019.
Les også: Vil ha grønn omstilling hos de små
Naboland har allerede
Både Sverige, Finland og Danmark har allerede slike handlingsplaner. Flere har også ment at det at statsminister Erna Solberg (H) er med og leder FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, burde forplikte til en mer målrettet innsats på hjemmebane.
– Hvorfor har det tatt så lang tid for regjeringen å komme i gang med arbeidet med en handlingsplan?
– Det at vi kommer med en plan nå, betyr ikke at vi ikke har jobbet med bærekraftsmålene på andre måter, svarer Astrup.
– Jeg har vurdert at det er behov for en handlingsplan for å målrette og systematisere innsatsen ytterligere i årene som kommer, men en rekke tiltak og prosjekter som bidrar til å nå målene, er allerede i gang, som for eksempel inkluderingsdugnaden og integreringsløftet.
Astrup nevner også alt som gjøres i forbindelse med det grønne skiftet, noe som har betydning for flere av bærekraftsmålene.
Les også: Er bærekraftløse
Veien til målene
I samtalen med Dagsavisen understreker statsråden gang på gang betydningen av at et bredt samarbeid på alle plan i samfunnet, både for å få en god handlingsplan på plass og deretter for å nå målene i den. I arbeidet med dette skal det blant annet:
* Gjennomføres en stor bærekraftskonferanse med representanter for både sivilsamfunnet, næringslivet, akademia og offentlige virksomheter blant deltakerne.
* Opprettes et statssekretærutvalg som skal ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utvalget skal bidra til koordinering av innsatsen på tvers av departementer, blant annet med innspill fra Samstemthetsforumet.
* Samstemthetsforumet, som regjeringen opprettet i 2018 «for å bidra til en mer samstemt politikk for utvikling», skal utvides og få bredere deltakelse, under ledelse av både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
– Ny teknologi
Astrup sier også at Norge skal rapportere på delmål og ikke kun hovedmål og effekten på bærekraftsmålene skal tydeliggjøres i alle kommende handlingsplaner, stortingsmeldinger og proposisjoner fra regjeringen.
I tillegg skal alle statsråder i regjeringen bidra på sitt område, og Astrup selv skal følge opp det de andre statsrådene gjør.
– Digitalisering og ny teknologi vil også bli viktig for å nå bærekraftsmålene. Jeg tror vi må ta med oss de erfaringene vi gjør oss under koronakrisen, inn i det arbeidet som nå må gjøres, sier statsråden.
– Viktigere å tenke nytt
– Vil handlingsplanen bli fulgt opp med bevilgninger?
– Planen må følges opp i løpende budsjetter, men dette handler ikke bare om penger, men også om å jobbe systematisk på alle områder i samfunnet og om hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Det vil være viktigere enn noen gang å tenke nytt, svarer Astrup.
Sammenlignet med mange andre land, mener han at Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med å nå bærekraftsmålene.
– Vi har kommet langt, men har ennå en vei å gå, blant annet innen psykisk helse, ungdom som ikke fullfører skolegangen og med tanke på det grønne skiftet, sier han.
– Ikke NM i bærekraft
– Dette er likevel ikke et norgesmesterskap i bærekraft, men en global dugnad, fortsetter Astrup.
– Vi har en egeninteresse av at også resten av verden når bærekraftsmålene.
Koronakrisen har tydeliggjort for alle at det som skjer i andre land også har betydning for Norge. På tilsvarende måte vil en mislykket innsats mot for eksempel sult eller fattigdom i andre land, kunne få negativ betydning for oss, påpeker Astrup, blant annet i form av mer ekstremisme og flere migranter.
– Interessene smelter sammen, konstaterer han.
Dette er FNs 17 bærekraftsmål:
1. Utrydde all fattigdom.
2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
3. Sikre og fremme god helse for alle.
4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
10. Redusere ulikhet i og mellom land.
11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
14. Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.
15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
