Det fremgår av regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som ble lagt fram av statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fredag.
Også antallet vernepliktige skal økes, med 700 fram til 2024 og ytterligere 3.000 fram til 2028.
Regjeringen har i sitt forslag valgt å strekke tidshorisonten i langtidsplanen åtte år fram.
Prioriteres
Statsminister Solberg sier at budsjettene blir trangere framover, men at bevilgningene til Forsvaret skal økes likevel.
– Det regjeringen legger fram i dag, er å fortsette satsingen på forsvaret. Det gjør vi selv om vi vet at det blir trangere offentlige budsjetter i årene som ligger foran oss, sa Solberg da regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret ble presentert.
– Det innebærer egentlig for de neste årene en enda sterkere prioritering av forsvar opp mot andre budsjettområder, sa statsministeren.
Les også: Mannen som studerte for hardt for Nav (+)
To milliarder mer i året
I planen ser regjeringen for seg å øke bevilgningene over forsvarsbudsjettet med rundt 2 milliarder kroner hvert år fram mot 2028.
Med en slik opptrapping vil forsvarsbudsjettet være 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i dag.
Natos mål er at alle medlemslandene skal bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar, og nå kan Norge nå dette målet allerede i neste år.
Årsaken er at BNP ligger an til å falle som følge av den økonomiske krisen som utbruddet av koronavirus har forårsaket.
Årets forsvarsbudsjett ligger på omkring 61 milliarder kroner.
Regjeringen er trygg på at den har lagt opp til en fremtidig forsvarsstruktur som lar seg finansiere.
Styrke Hæren
Regjeringen vil styrke Hæren med flere soldater og foreslår blant annet at Brigade Nord skal videreutvikles til en mekanisert brigade med fire bataljoner.
Hæren skal kunne ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon, understreker forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Styrkingen av Brigade Nord øker Hærens evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass, sier han i en pressemelding.
Regjeringen vil også anskaffe nye stridsvogner fra 2025 og framskynde anskaffelsen av langtrekkende presisjonsvåpen fra 2028 til 2026. Samtidig skal oppbygningen av Finnmark Landforsvar fortsette.
Nye helikoptre
Diskusjonen har i mange år gått høyt om behovet for helikopterkapasitet i Hæren, spesielt i nord.
I langtidsplanen svarer regjeringen på dette med å love at det fra 2024 skal anskaffes helikoptre til spesialstyrkene, men at disse også skal kunne benyttes av Hæren. Det ligger fast at noen av helikoptrene vil være i Nord-Norge og majoriteten i sør, hvor spesialstyrkene holder til.
Behovet for egne helikoptre til Hæren vurderes som mindre, siden regjeringen nå går inn for en fullt mekanisert bataljon.
Totalt sett oppfyller Norge med denne langtidsplanen Natos styrkemål, ifølge regjeringen.
Luftforsvaret har blitt tungt prioritert de siste årene, i form av kjøp av nye kampfly og overvåkingsfly. Fram mot 2028 skal baseforsvaret utvikles med luftvern.
Ny fartøystruktur
Sjøforsvaret må fram mot 2028 belage seg på at dagens materiell må holde enda noen år.
Regjeringen foreslår å forlenge levetiden til de eldre ubåtene i Ula-klassen fram mot at nye ubåter kommer først på 2030-tallet. De fire fregattene skal «driftsoppdateres», og både minerydderne og korvettene levetidsforlenges. Som kjent mistet Norge en fregatt da Helge Ingstad havarerte i 2018.
Samtidig vil regjeringen gå i gang med arbeidet med en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, et arbeid som skal være sluttført fram mot 2024.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram sitt fagmilitære råd i oktober i fjor, og det er dette som danner grunnlaget for regjeringens langtidsplan. Den skal nå behandles av Stortinget.
Det er ikke lagt opp til basenedleggelser i denne langtidsplanen.
