– I regjeringens pakke for grønn omstilling, som behandles av Stortinget fredag, er det mye bra, men det mangler tilbud til husholdningene, konstaterer Tore Strandskog.
Les også: Tror på varig nedgang i oljeforbruket
– Betydelig verdiskaping
Han er direktør for næringspolitikk i Nelfo, som er en av disse 22 organisasjonene.
– Det å motivere husholdningene til grønn omstilling er kjempeviktig. Det vil utløse betydelig verdiskaping, påpeker Strandskog.
– Hvor vil det skje?
– Vi representerer de tekniske entreprenørene. De som sørger for at varmepumper, solceller og elbillading kommer på plass. Bransjen består av cirka 2.000 bedrifter, de aller fleste små og mellomstore, i kommunene. Så en satsing på grønn omstilling i husholdningene, har også et lokalt sysselsettingselement, svarer Strandskog.
Les også: Sol ute, sol inne
– Nedgang på 80 prosent
Unntakstilstanden på grunn av koronautbruddet, har rammet mange virksomheter hardt. Blant dem som nå sliter, er også bedrifter som installerer solceller.
– Vi har blitt vant til en vekst på 40-50 prosent i året, og vi trodde denne veksten skulle fortsette i år. I stedet ble det en nedgang på 80 prosent i mars og april. Det betyr at fire av fem oppdrag som vi fikk i fjor, ble borte, forteller Andreas Thorsheim.
Han er administrerende direktør i Otovo, et «kjøpesenter for solenergi», som nær 300 installasjonsbedrifter benytter seg av.
– Det grønne skiftet står nå på vent i husholdningene. Det ser vi også ved at Enova så langt bare har delt ut 73 av de 200 millionene de har til dette formålet i år. Også næringslivet utsetter slike planer, konstaterer Thorsheim.
Les også: Alternativet til vindmøller
– Den perfekte stormen
– Hvorfor ble det bråstopp for solcelle-oppdragene i mars og april? Har koronaen hele skylden?
– Vi havnet i den perfekte stormen med NVEs ønske om å innføre en ny og omstridt nettleie, rekordlave strømpriser som reduserte interessen for solenergi, Enova som varslet at de ville kutte i tilskuddene til varmepumper og solceller og koronapandemien. Svarer Thorsheim.
– Hva er veien ut av dette?
– Regjeringen har foreslått å bevilge to milliarder kroner mer til Enova. Det er bra. Problemet er bare at de pengene skal gå til store virksomheter som Equinor og Norsk Hydro for teknologiutvikling der. Jeg mener at det også må øremerkes penger til de små tiltakene som gir umiddelbar effekt, slik som varmepumper og solceller. Det vil stimulere økonomien fordi penger som brukes til slik installering, raskt kommer i omløp, svarer Thorsheim.
Mange tusen arbeidstakere
Det samme påpeker de 22 organisasjonene i et brev som ble sendt finanskomiteen på Stortinget for noen dager siden.
«Mange tusen arbeidstakere er sysselsatt i bedrifter som leverer varmepumper, solenergisystemer, ladeanlegg for elbil og andre tiltak for energieffektivisering. Dette er viktige arbeidsplasser i mange lokalsamfunn. Energitiltak i bygg gir rask sysselsettingseffekt og bidrar til å utløse privat kapital til investeringer, noe som er helt nødvendig i omstillingen til lavutslippssamfunnet», heter det her.
De 22 organisasjonene ber derfor om følgende:
En dobling av Enovas støttesatser for energitiltak i husholdningene.
En utvidelse av Enova-tilskuddene fra helhetlig oppgradering av boliger til også å omfatte trinnvise bygningstekniske tiltak.
At borettslag og sameier må bli egen målgruppe for Enovas støtteordninger.
Innføringen av en landsdekkende støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og sameier, i regi av Enova.
Ambisiøst mål
Arbeiderpartiet har, ifølge Dagbladet, respondert på de utfordringene som blant annet solcellemontørene står overfor, med å foreslå 1 milliard kroner mer til Enova, blant annet til energitiltak i husholdningene. Det er Tore Strandskog i Nelfo godt fornøyd med.
– Det er gledelig. Hvis det likevel ender med at stortingsflertallet sier nei til oss på fredag, vil statsbudsjettet for 2021 være neste sjanse. Jeg håper debatten om dette holdes levende til da, sier Strandskog.
Audun Randen Johnson er energi- og klimarådgiver i Naturvernforbundet, en annen av de 22 organisasjonene som står bak brevet til finanskomiteen.
Han minner om at Stortinget har vedtatt et mål om minst 10 terrawattimer redusert energibruk i norske bygg frem mot 2030.
Det er det samme som 10 milliarder kilowattimer. Det igjen tilsvarer forbruket til om lag 625.000 gjennomsnittlige husholdninger, tilsier en rapport fra SSB.
Konfliktfri kraft
– Det er underlig og skuffende, med tanke på vindkraftdebatten at regjeringen ikke vil satse mer på konfliktfri kraft, som solenergi, mener Johnson
– Hvis regjeringen ønsker å nå målet om redusert energiforbruk, må det satses mer på dette, ved at Enova får mer penger til formålet, en økning av støttesatsene deres og en utvidelse av støtteordningene utover solceller, varmepumper og styringssystemer, til også å omfatte slikt som etterisolering og skifting av vinduer.
Disse vil ha endring
Dette er de 22 organisasjonene som nå ønsker at det satses mer på energitiltak for et grønt skifte i husholdningene:
Zero, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender, WWF Verdens naturfond, Bellona, Greenpeace Norge, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), OBOS, Huseierne, Byggenæringens Landsforening (BNL), Fellesforbundet, Nelfo, El og IT Forbundet, Norsk Varmepumpeforening, Norsk elbilforening, Byggevareindustriens Forening, Elektroforeningen, Rørentreprenørene Norge, VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi, Solenergiklyngen og Norsk solenergiforening.
