Hvem: Martin Jonsterhaug (21).
Hva: 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).
Hvorfor: Politiets sikkerhetstjeneste sier til at NRK at særlig ungdomspolitikerne mottar en økende mengde hets, press og trusler og trenger å føle seg tryggere enn de gjør i dag. FpU har politikere som har sett seg nødt til å forlate valgtorg på grunn av trusler på stand.
Hei, Martin! Hvis politikere har sett seg nødt til å forlate valgtorg på grunn av trusler, må det ha vært ganske alvorlige trusler det var snakk om?
– Ja, det var et tilfelle på en skole på Østlandet der det etter en debatt ble amper stemning på FpU sitt valgtorg. I samråd med skolen ble man enige om at det var best at FpU forlot skolen fordi stemningen var dårlig og det var truende atferd fra flere elever. Det kom til et punkt hvor vaktmesteren tilbød å låse FpU ut bakveien, så ingen skulle følge etter. Det sier litt.
Oi, men hvorfor kom det så kraftige reaksjoner da?
– Fordi det ble diskutert innvandring. Flere av elevene var uenig med oss og hausset opp stemningen. Jeg var ikke personlig til stede, men det er ofte sånn at når vi diskuterer innvandringspolitikk, og spesielt hvis motdebattanter kaller oss rasister, så blir det et voldsomt trykk.
[ Mottar hets og rasisme etter innlegg fra Frp-topp ]
Hva går truslene ut på, da?
– Alt fra stygge ting i kommentarfelt til mer reelle trusler, rett og slett drapstrusler. Flere medlemmer hos oss har hatt et jevnt trykk av trusler, i tillegg til å motta større trusler om at de ikke bør leve fordi de har «et dårlig menneskesyn».
Gjør det at du eller andre i partiet synes det er skummelt å være politiker, eller å ytre seg?
– Jeg personlig har ikke følt at det er så skummelt ennå, så jeg har vært ganske heldig der. Men vi har hatt flere som enten har tatt en lang pause fra politikken, eller som har meldt seg ut. Å bli utsatt for hets og trusler som er så alvorlige at man ikke ønsker å være medlem lenger, er et stort problem.
Hvorfor tror du at nettopp ungdomspolitikere mottar en økende mengde hets, press og trusler?
– Det er vanskelig å si, men det kan være fordi mange ungdomspartier har litt spissere saker enn moderpartiene sine. Kanskje er det også lettere for folk som sitter bak et tastatur å si noe negativt om ungdom enn om voksne, fordi maktforholdet mellom oss og dem virker annerledes. Nå spekulerer jeg bare, men det meste av hets kommer via internett, og det overrasker meg hvor lav terskel folk har for å skrive stygt.
[ AUF-politiker serverte løgn om Helgheim mens sønnen hørte på ]
Hva slags erfaring har du selv med hets, da?
– Etter jeg hadde vært i Dagsnytt 18 og diskutert organdonasjon var det en som skrev på Twitter at han forstår at FpU er for organdonor, fordi «en ny hjerne trenger han der virkelig». Han hadde nok ikke turt å si det til meg direkte. Utover det er mitt inntrykk at jeg har sluppet billig unna. Noe av grunnen til det er nok at jeg snakker om mindre betente saker, men hadde jeg skrevet et innlegg om innvandring så hadde jeg nok fått kraftige reaksjoner.
Hva gjør man for å beskytte seg mot det?
– Jeg unngår å lese kommentarfelt, men det varierer jo. Hvis jeg har deltatt i en debatt på TV eller i radio, vil jeg jo se tilbakemeldingene jeg får, men man bør egentlig ikke lese det, for det er alltid noe slemt der. Man kan heller spørre folk man kjenner som gir ærlige svar.
Hva er den verste konsekvensen som kan komme av at medlemmene deres opplever slik hets? Er det at de melder seg ut av partiet?
– Ja, og da mister vi demokratiforkjempere. Vi mister flinke og dyktige medlemmer som kunne utviklet ny politikk. For demokratiet som helhet er det et stort problem hvis morgendagens politikere ikke tør å ta politiske kamper fordi de er redde for hets. Det gjør noe med en å frykte at det man sier får så sterke reaksjoner at man heller velger å ikke si det. Da har vi ikke et åpent demokrati lenger.
Vi tar noen faste spørsmål også! Hva gjør deg lykkelig?
– Frihet.
Hva får deg til å føle deg fri, da?
– Når jeg får muligheten til å løpe på fjellet.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg likte veldig godt selvbiografien til Petter Stordalen. Der skriver han at man egentlig har mulighet til å bli det man vil bare man jobber hardt nok. Det går veldig hjem hos meg.
Er det noe du angrer på?
– Det er ting jeg skulle ønske at jeg gjorde annerledes, men jeg har sluttet å tenke på det og heller begynt å se fremover. Det som har skjedd får jeg ikke gjort noe med, men det som kommer kan jeg endre.
Hvem ville du helst stått fast i en heis med?
– Martin Schütt. Han er styreleder i Askeladden & Co, som er blant de største gründerselskapene i Norge og som blant annet står bak Cutters og Dr. Dropin. Da hadde jeg fått muligheten til snakke med ham om hvordan vi bør utvikle framtidas arbeidsplasser.
Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.
