Hvem: Rune Slagstad.
Hva: Samfunnsforsker, professor emeritus.
Hvorfor: Kommer med råd om hvordan de rødgrønne skal komme i mål med ny regjering.
Før valget uttalte du til Klassekampen at du har store forhåpninger til en Ap-ledet regjering, men at forutsetningen for at den skal lykkes er et tungt innslag av Sp. Hvorfor mener du det er viktig?
– Periferi-dimensjonen har kommet sterkt tilbake i norsk politikk og er sterkest representert ved Sp. Den dimensjonen utfordrer Ap som har stått for at stort er godt og sentralt best. Sp er et parti med jordledning. Ap, som også har jordledning, har lagt om sin kurs som følge av motstanden partiet har møtt ved å være for ulike reformer, enten det er politi-, region- eller sykehusreform. Men uten et sterkt Sp i regjering, er jeg ikke sikker på om Ap vil være stødig i sitt eget retningsskifte.
Hva kan en rødgrønn regjering få til ved å forene by og land i årene framover?
– Bidra til en forståelse for Norge som et matproduserende land. Heller ikke landets urbane borgere kan leve av sykkelstier. Men landbrukets organisasjoner må i langt større grad ta innover seg befolkningens endrede matvaner, kort sagt, nødvendigheten av en økologisk omlegging.
Du uttalte også at du så med uro på Lan Marie Bergs uttalelse i Aftenposten om at MDG skulle bli så stort at de kan hive Sp ut av regjering. Hvorfor denne uroen?
– Både MDG og Sp representerer det grønne, det ene det urbane, det andre det rurale. Partienes oppgave er å sørge for at spenningen mellom by og land forblir en spenning som ikke fører til polarisering. I Norge har vi fått betydelige endringer når by og land har spilt sammen, enten det var ved det store skiftet på 1930-tallet med regjeringen Nygaardsvold eller gjennom EU-motstanden på 1970-tallet og framover. En gjensidig polarisering mellom Sp og MDG vil svekke slagkraften i det rødgrønne prosjektet.
Ser du på Sp som et grønt parti med en god klimapolitikk i dag?
– Det som har båret Sp og gitt partiet en ny betydning, er det grønne retningsskiftet som begynte på 1970-tallet da Bjørn Unneberg skrev boken «Grønn sosialisme for utkantproletarer». På 1990-tallet var Anne Enger målbærer av det grønne skiftet. Sp er et grønt parti, men de har ikke god nok klimapolitikk. Sammenlignet med Tyskland er vi langt mindre orientert mot den økologiske tenkningen i landbruket. Sp burde tatt seg en studietur til Tyskland.
[ Derfor vil Liv Signe Navarsete ha med SV i regjering ]
Til Nationen uttalte du at SV trengs for å bygge bru mellom Bygde-Norge og de urbane velgerne i byene som er opptatt av klima. Hvorfor er SV den beste brubyggeren?
– SV har vært det rødgrønne partiet framfor noen andre siden 1970-tallet. Det er grønnere enn Sp og rødere enn Ap. Det vil være meningsløst for det rødgrønne prosjektet om SV ikke er med.
Du uttalte også at du frykter at SV trekker seg på grunn av ulven eller andre enkeltsaker og at det vil være en fallitterklæring for både partiet og det rødgrønne prosjektet. Hva mener du konsekvensen vil være hvis SV trekker seg etter sonderingene?
– At man ikke får til en strategisk endring. SV må ikke gå for taktikkeri knyttet til enkeltsaker for å etablere en ny kurs. Om SV skal opponere fra utsiden, blir det ikke et skikkelig rødgrønt prosjekt. Da vil Ap og Sp søke støtte fra ulike partier, som vil svekke prosjektets mobiliserende kraft. Folk har stemt for et nytt politisk fellesskap, med et håp om noe annet enn de siste to tiårs markedsliberale kurs.
[ Hun vil være myggen i teltet som gjør at Stortinget ikke får sove ]
SV tapte mange velgere sist de satt i regjering. Forstår du frykten for at det skal skje igjen?
– Det var fordi det var så utydelig hva de skulle bidra med og hva de ville. Det var mange punkter, men ingen hovedsaker. Nå må partiet akseptere tap på noen sentrale punkter, mot at det på utvalgte punkter gir prosjektet en tydelig rødgrønn signatur.
Hva mener du bør være det store prosjektet til en ny rødgrønn regjering?
– Det er det store grønne skiftet. Oljen gjorde at vi sluttet å tenke. Norge har utallige milliarder på bok. Nå må de komme opp med en plan for det grønne skiftet på felt etter felt – med en overordnet horisont: en grønn markedssosialisme.
Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Ærefrykt for livet» av Albert Schweitzer. Jeg leste den som ung og den har fulgt meg hele livet.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å spille Bach på fløyten, gjerne med en pianist ved siden.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Min impulsivitet, tidvis – men jeg er i grunnen ganske fornøyd med meg selv.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da lar jeg det stå til – eller tar meg en tur til Berlin.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Jeg har gått i utallige demonstrasjonstog. Det siste var mot nedleggelsen av Ullevål sykehus.
Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke lærte å spille piano som barn.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det må være med min kloke hustru. Intet er som tosomhet i heisen med henne. Den unner jeg ingen andre.
Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.
