Hvem: Lasse Heimdal (59).
Hva: Generalsekretær i Kirkens SOS.
Hvorfor: Søndag markeres Verdensdagen for psykisk helse.
Kirkens SOS omtaler seg selv som «landets største krisetjeneste på telefon og internett». Hvordan arter det seg i form av antall henvendelser?
– Vi mottar over 300.000 henvendelser i året, og gjør vårt beste med å svare på så mange vi klarer av dem. Vi har frivillige medarbeidere på linjene dag og natt, og for tiden svarer vi på rundt 500 henvendelser i døgnet.
Hva dreier henvendelsene seg primært om?
– Det er veldig mange som kjenner seg ensomme. Det er en vond opplevelse over tid. Men mange er også i ulike livskriser. For noen har det skåret seg skikkelig med noen som står dem nær, andre sliter med økonomien og en del sliter med dårlig helse. Mange, og dessverre en del unge, sliter med å se meningen med livet.
Hvem er det som ringer? Er det noen spesielle grupper som peker seg ut?
– Vi får henvendelser fra barn og voksne, menn og kvinner, folk fra ulike kulturer og ulikt forhold til tro og liv. Hos oss er alle velkomne.
[ Krever at ulikheter i helse reduseres ]
Hvordan møter dere disse menneskene som er i krise?
– Det sies at det viktigste et menneske trenger, er et annet menneske. Vi prøver for en stund å være det andre mennesket, som lytter, støtter og går med den som er i krise et stykke på veien. Men vi er ikke behandlere eller predikanter. De som trenger det, må kontakte andre.
Får de den hjelpen de trenger fra helsevesenet?
– En god del bruker også det offentlige helsevesenet. For mange fungerer det godt. Men andre kjenner på at de kommer til kort i systemene. En god del trenger også bare å snakke anonymt med oss, og vite at ting ikke går videre. Da kommer ofte ting de aldri har fortalt noen før. Det er god medisin å kunne fortelle til noen som lytter uten fordømmelse.
Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober hvert år. Et av målene med markeringen av denne dagen i Norge er å øke kunnskapen og åpenheten om psykisk helse. Hvordan ser du på behovet for mer kunnskap og åpenhet om dette?
– Behovet er stort, og særlig for unge som ikke har rukket å møte så mye motgang i livet ennå, og ikke fått erfare at mange kriser faktisk går over. Å slite psykisk er noe de aller fleste av oss vil oppleve i løpet av livet, men mange er uforberedt, og uten kunnskap om hvor det er hjelp å få. Vi må også bygge ned frykten for å bry seg, og våge å spørre hverandre innimellom hvordan det egentlig går, og ta seg tid til å vente på et svar.
For å styrke den psykiske helsen i befolkningen lanserte Solberg-regjeringen blant annet strategier, opptrappingsplaner og nedsatte ekspertutvalg. Hvordan vurderer du arbeidet som er blitt gjort på dette feltet?
– Det er blitt satt mye fokus på området, og det er bra. Men det skaper også forventninger om at ting skal skje. Det har på flere områder kommet mer ressurser, men det tar tid å legge om offentlig helsevesen, og behovene er store. Neste helseminister får en krevende jobb.
[ Ap: Vi må ta folkehelsekrisen på alvor ]
Hvordan bør vår nye regjering legge opp arbeidet for å bedre den psykiske helsen i befolkningen?
– Oj, gi meg en hel Dagsavisen-utgave så skal du få svar. Men jeg vil kjapt nevne tre ting: Tidlig tverrfaglig innsats for barn og unge, redusere antallet svingdørspasienter på distriktspsykiatriske sentre, og gi skikkelige jobbtilbud til mennesker med redusert arbeidsevne. Alle trenger å oppleve at det er bruk for dem og at det er en plass for dem. Jeg skal minne Jonas regelmessig om slagordet hans: «Alle skal med».
Hva vil kunne oppnås hvis regjeringen gjør som dere foreslår?
– Mindre jobb for oss, og færre mennesker i livskriser. Vi drømmer om dagen da telefonene står litt stille, og vi kan si til hverandre: «I dag tror jeg mange i Norge har det bra!»
Det skal vel likevel mye til før krisetjenesten deres på telefon og internett blir overflødig?
– Ja, vi blir vel dessverre ikke arbeidsledige med det første.
[ – Vi styrer mot en helsekrise ]
Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Bibelen. Det er neppe noen bok som har preget vår kultur så mye som den.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å holde barnebarn, og å kunne levere dem tilbake når bleia er full.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg har mange. Frøken Sjøhagen på Hofstad skole har fått altfor lite kred for hvordan hun holdt ut med oss.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Tarmen. Den har stanset tidligere tiders utskeielser med konditoribesøk og glutenfulle bolleposer fra Narvesen.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Klimafornektelser og nedbygging av norsk natur.
Er det noe du angrer på?
– Det er mye jeg burde gjort annerledes og som jeg prøver å lære av. Men anger bruker jeg ikke mange kalorier på.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Kona mi. Vi ser hverandre altfor lite.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
