Hvem: Mikkel Niva (33)
Hva: Improvisatør, manusforfatter, skuespiller og programleder.
Hvorfor: Lille julaften leder han «Kvelden før kvelden» på NRK sammen med Marte Stokstad.
«Kvelden før kvelden» er blitt sendt lille julaften hvert år siden 1980. Hva er ditt forhold til programmet?
– Jeg har et veldig godt forhold til lille julaften, generelt. Det er nesten sånn at jeg synes den er bedre enn julaften. Litt mer «løsere i snippen»-stemning, det er den første dagen du virkelig kjenner at «nå er det virkelig jul». I min familie har vi alltid pynta juletreet på lille julaften, vi har spist grøt, lekt noen pakkeleker – og så har vi titta på «Kvelden før kvelden».
– Og det jeg liker så godt med programmet, er at det alltid er et tema om jul som er fint eller gøy, så du må jo ikke se hele. Du kan ha det på i bakgrunnen, titte litt innom, fikse noe julemat, pakke noen gaver, titte litt innom igjen.
Hva er det du og medprogramleder Marte Stokstad kan by på i år?
– Vi har begge, kanskje spesielt i disse dager, vært opptatt av å vise at det går an å ha det litt gøy. Det er fint å anerkjenne at ikke alle liker jula, men det går også an å snakke om at noen har en annerledes jul enn mange andre, uten at det behøver å være så mørkt og trist. Vi har flere gjester som reflekterer rundt det, blant andre Lars Berrum som sitter alene på pub lille julaften – det er hans lille juletradisjon. Det er ikke mørkt, men det er litt annerledes. Og vi får også besøk av Herman Flesvig, som har et litt anstreng forhold til det å pynte til jul.
– Vi vil skildre de litt gøyale og rare, men også viktige, sidene ved jula. Det blir ikke en sånn «jula er helt perfekt»-stemning, det blir mer et skråblikk – slik kan du lage julepynt av hårene til bikkja di, for eksempel. Vi har også satt av flere minutter til bare å snakke om julebrus – hvor den kommer fra og hvilke typer vi har.
– Men vi tar også jula på alvor, ved at vi får lære av en tidligere lakei på Slottet om hvordan vi skal dekke bordet. Og så skal Reneé Fagerhøi, en veldig kul kokk fra Trondheim, vise oss hvordan julematen skal lages. Veldig mye av programmet er satt; musikkinnslag, Grevinnen og hovmesteren og alt det der, så kan vi heller fylle inn med litt rare ting.
Kan vi vente oss noen overraskelser utover det som er annonsert?
– Det er kanskje ikke så veldig overraskende – og det er lett for meg å si, som er med på å lage programmet – men musikken i år blir eksepsjonelt fin! Vi fikk Norstat til å spørre det norske folk om hvilken julesang nordmenn liker best. Det er selvfølgelig «O helga natt», og den skal Maskorama-vinner Didrik Solli-Tangen synge med et svært kor, og greier. Så om man ikke blir så overrasket, kan det hende at man blir overraskende imponert.
– Vi tar også en tur til statsministerboligen. Jonas er vel 61 år gammel, og skal for første gang flytte fra barndomshjemmet på Ris, så vi skal hjelpe ham med å pynte juletreet.
[ Her er julefilmene du må se om igjen ]
Du nevnte «Grevinnen og hovmesteren», som vel starter cirka klokka 21?
– Ja, det er bare å skru på apparatet rundt 21. Det viktigste med sendingen, er at vi alltid må jobbe mot at «Grevinnen og hovmesteren» kommer klokka 21. Vi må passe på ikke å gjøre for korte intervjuer i forkant, for det kan i hvert fall ikke starte før 21, det er helt krise! Men det kan heller ikke gå for lang tid over 21, det er også krise. Vi får derfor alltid litt nerver før «Grevinnen og hovmesteren» er sendt – fordi vi må treffe på tida.
– Det man merker med «Kvelden før kvelden» generelt, er at Facebook og nettrollene sitter parate. Om noe ikke er helt tradisjon eller innafor, får man høre det, altså. Skal juletreet pyntes lille julaften eller ikke? Er det ribbe eller pinnekjøtt som er best? I denne krenketida, er det i hvert fall lett å bli krenka rundt julaften, så vi må være forsiktige.
Hvilket forhold har du selv til «Grevinnen og hovmesteren», som er et must for mange nordmenn å få med seg hvert eneste år?
– Nå er jeg blitt 33 år gammel. Da jeg var yngre syntes jeg det var gøy at han mannen rava rundt, uten at jeg skjønte hva han dreiv med. Så forsto jeg jo etter hvert at han var drita. Og hva er det som egentlig skjer på slutten, der? Det lukter jo litt fysisk opplegg i en seng eller et eller annet. Men akkurat nå er jeg i en periode der jeg er litt lei. Så får vi se om noen år. Kanskje jeg oppdager noe nytt som jeg kan glede meg over.
Hva skal du selv gjøre på julaften?
– Til Hedmarken, og feire med familien min. Det blir bra. Jeg har en ribbeoppskrift som jeg modifiserer fra år til år, og jeg har pleid å få årets kokk i «Kvelden før kvelden» til å se på den, for å se om det er noe jeg bør gjøre annerledes. Nå begynner oppskriften å bli ganske god, så jeg har sagt at jeg skal lage ribba i år. Det er ikke ribba i seg selv som er vanskelig, det er forventningene fra alle de andre som er tøft. Det kan få deg til å gjøre store feil. Jeg må passe på å holde hodet kaldt.
[ Espen Nakstads råd for jula ]
Hva er det ellers som er julaften for deg?
– Selv om jeg er 33 år, er jeg glad i å bli litt mer barn når jeg kommer hjem. Synes jeg fortjener, mer enn vanlig, å ligge på sofaen og gjøre ingenting. Jeg er eldst i søskenflokken, så jeg er heller ikke fremmed for å kommandere folk rundt for å hente ting til meg. I jula kommer de gamle mønstrene fram igjen: «Jeg er eldst. Jeg er overhodet. Jeg fortjener å ligge å slappe av», mens de andre kan løpe rundt og fikse ting for meg.
– Og så lirer jeg av meg noen visdomsord, som det sikkert ikke er noe hold i, i det hele tatt. Men bortsett fra det synes jeg det er veldig deilig å lese litt, og tenke på minst mulig annet. Er heller ikke fremmed for en julestrømpe.
Hvordan har 2020 vært for deg? Unnskyld, jeg mener 2021?
– Jo, men det du sier, er litt sånn som det har vært. Årene går litt i hverandre. 2021 har vært veldig bra. Det har vært spesielt gøy på jobb. Jeg var med fra starten til slutten på «Førstegangstjenesten» sammen med Herman, fra vi skrev ned de første setningene i manuset, til vi spilte det inn og dro på premiere. I tillegg har jeg kost meg med å lage podkasten «Friminutt» med Herman, og nå er jeg akkurat ferdig med innspillingen av en ny humordrama-serie som kommer på NRK til våren.
– Det er nesten skummelt, når man har vært med på så mye gøy. Det er som å ha vært på Folkehøgskole i ett år. Plutselig er det ferdig, og man tenker: «Shit! Hva skal jeg gjøre nå?» Men jeg har en følelse av at også 2022 skal bli ganske bra.
Selv om jeg er 33 år, er jeg glad i å bli litt mer barn når jeg kommer hjem.
— Mikkel Niva
Ja, for i tillegg til de tingene du nevner, skal du være en av programlederne i Melodi Grand Prix neste år. Så det går vel nokså bra om dagen?
– Jeg kan bli litt frynsete i starten av hvert nye år. Man har tatt en pause, hatt julefeiring og vært hjemme en periode. Og så skal man starte opp igjen, og lure på hvordan det blir med jobb og sånn i det nye året. Men allerede tre dager etter nyttårsaften begynner jeg å jobbe med Melodi Grand Prix. Det er veldig deilig å vite at jeg skal rett i gang med seks livesendinger med fest, tjo og hei, der hele Norge er med. Da blir det ikke så mye tid til å reflektere rundt hvordan det neste året skal bli.
Da skal vi over på de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Kabalmysteriet» av Jostein Gaarder. Fantastisk. Den gjorde at jeg oppdaget litteratur, og var noe helt annet enn de streite barne- og ungdomsbøkene med enkle historier. Hva er ekte? Hva er fiksjon? Den fikk meg også til å stille spennende spørsmål om meg selv.
– Jeg har ikke vært like flink til å lese bøker de siste årene, men Kabalmysteriet sitter fortsatt veldig sterkt i. Jeg husker fortsatt smaker, lukter og bilder i hodet, som jeg fikk av å lese den boka.
[ (+) Portrettet med Kaveh Rashidi: – Jeg hadde ikke kapasitet til å være lei meg for skilsmissen ]
Hva gjør deg lykkelig?
– Det som gjør meg aller lykkeligst, er å ha fine folk rundt meg, det å verdsette noen som verdsetter meg. Det å se for seg at livet er en soloforestilling, er veldig kjedelig. Det beste jeg kan gjøre er å dele livet sammen med andre.
Hvem var din barndomshelt?
– Bård Tufte Johansen og Harald Eia. De fikk meg til å oppdage selvironien, og ufarliggjøre det at man er som man er. At man kan tulle med morsomme, lyse ting, men også de mørke tingene. Det har jeg dratt med meg hele livet.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det at jeg skaper mange bekymringer i hodet, som jeg kanskje ikke trenger å føle på. For eksempel: Selv om jeg vet at jeg har jobb to år fram i tid, begynner jeg allerede nå å tenke på hva jeg skal gjøre etterpå, i stedet for bare å nyte det.
– Eller når jeg lager middag til noen. «Håper de synes det er godt, håper de er fornøyde». Jeg overanalyserer og tenker veldig mye.
[ Da livet var på det mørkeste, ba Henrik endelig om hjelp ]
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg liker å se på meg selv som et firma, og er veldig glad i å gi de ansatte i firmaet fine gaver, så da kjøper jeg altfor dyre ting til meg selv. Men dette henger også sammen med at jeg tenker for mye. Når jeg først har gjort det, får jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg har brukt for mye penger.
Har du et eksempel?
– Jeg har brukt mye av koronatiden til å se på Formel 1. Og nå har jeg skeia ut med å kjøpe en racingstol med ratt og pedal, sånn at jeg kan kjøre Formel 1 på Playstation. Det er kanskje det styggeste jeg har i hjemmet mitt, og samboeren min er helt enig. Men til mitt forsvar: Jeg kjøpte det brukt på Finn.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Det er vanskelig å velge én sak, men jeg er veldig allergisk mot urettferdighet. Det er sjelden jeg blir provosert, men når jeg ser urettferdighet, blir jeg forbanna. Jeg kan gå i tog for å ta imot flere flyktninger til Norge. Men jeg demonstrerer gjerne også mot folk som blir forbanna fordi de blir tatt i billettkontroll. Det er ikke kontrollørens feil, du kunne bare kjøpt billett.
– Det skal sies at jeg er ganske konfliktsky. Jeg er veldig godt til å gå i demonstrasjonstog i hodet, men veldig dårlig til å gå i dem rent fysisk. Det burde jeg sikkert vært mye bedre til.
Er det noe du angrer på?
– Jeg tenker jo at jeg er blitt som jeg er blitt på grunn av alle valgene jeg har tatt i livet, på godt og vondt. Det er alltid noe å lære fra det man har gjort, så det er lite jeg angrer på. Håper jeg sier det samme når jeg er 90.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg liker å snakke med eldre folk. De har opplevd alt. Uansett hva du har lyst til å snakke om, har de antakeligvis hatt den samtalen flere ganger før. Jeg tror faktisk jeg kunne tenke meg å sitte fast i heisen med kongen. Han virker så innmari reflektert, så det hadde vært fint å melke ham for livsvisdom.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
