---
Hvem: Siri Sjøgren Selmer (50).
Hva: Forfatter og statsviter.
Hvorfor: Ga nylig ut boken «Yolo – En bok med to sider», sammen med Espen Rønning Skrolvik.
---
– Du kom i mai med boken «Yolo – En bok med to sider». En bok for de som ikke liker å lese. Det må du forklare nærmere?
– Jeg ville skrive en historie som selv aldersgruppen som aldri leser kunne bli oppslukt av. Noe som treffer dem fra første setning i handling, språk og dypere tema. Også de unge gutta. Derfor har vi latt Henriks allegorier være i gamingspråk. Det gjør dem litt vanskeligere å forstå for oss litt eldre, eller oss som ikke gamer, men de unge gutta, de skjønner det. At det renner inn meldinger fra ukjente om boka- som denne fra foreldre om ungdommen: «Når man hører latterbrøl fra sofaen på hytta, skjønner man at boka treffer.» Da tenker jeg at vi har fått til noe.
Les også: Ikke noe for min åtteåring
– For oss som ikke er så inne i sånt ungdoms-språk. Hva betyr YOLO?
– YOLO betyr You Only Live Once, og for oss litt mer voksne kan det sammenlignes med Carpe Diem. Hovedmålgruppen ser YOLO som et helt vanlig ord, så når de ser YOLO på omslaget, tenker de You only live once. Eller grip dagen, som vi ville tenkt om vi så Carpe Diem.
– Hva var ditt motiv for å skrive boken?
– Å skrive noe som generasjon Z faktisk ville lese. Noe som kunne få dem til å legge bort mobiler. Å gi dem en leseopplevelse der de kunne fortape seg i en bok, i en tekst. Gjør de det en gang, vil de alltid lete etter den følelsen igjen, tenker jeg.
– Du bruker et ganske så saftig ungdoms-språk, og boka handler om Emma og Henrik, en fortelling hvor øst møter vest i byen. «Emma har to pupper som burde vært stilt ut i Louvre. Henrik har isblå øyne som får Emma til å glemme alt, eller nesten», skriver du i boka. Er de forskjellige når de kommer til stykket?
– Emma og Henriker utvendig som dag og natt, men i sitt indre, i sin søken etter identitet, tilhørighet, etter aksept og forståelse fra andre, fra seg selv, er de ikke ulike. Innerst inne ønsker jo begge bare å bli sett. Som mange av oss andre. Kanskje det er derfor den treffer så universelt, også dem som er godt voksne.
Blant de unge på østkanten i dag snakker jo mange kebab-norsk og det forstår jo ikke en gjengs 40-åring som ikke har barn på østkanten.
— Siri Sjøgren Selmer, forfatter
– Er det store språklige forskjeller mellom øst og vest blant ungdom i Oslo?
– Det er ekstremt store språklige forskjeller i dagligtalen, enda mer enn hva som kommer fram i boka. Emma snakker jo ikke multietnolekten (den talevarianten som oppstår i noen miljøer der mange innvandrere møtes) kebab-norsk, men en bred østkant-sosiolekt. Blant de unge på østkanten i dag snakker jo mange kebab-norsk og det forstår jo ikke en gjengs 40-åring som ikke har barn på østkanten. Jeg kunne latt Emma snakke kebab-norsk, men allerede i 2021 (ifølge ungdom på østkanten) snakket ikke alle kebabnorsk lenger, og da var det nærliggende at en type som Emma, som er veldig bevisst, snakka sosiolekt, og ikke kebab. Men unge gutter på østkanten snakker fortsatt kebab-norsk. Det hører man om man tar Vestli 5 og kjører mot Stovner. På vestkanten derimot snakker de unge nærmest riksmål.
– Du har fått mange tilbakemeldinger om boken. «Her sitter jeg med gråten i halsen … For en nydelig bok!!! Så velskrevet, varm og nær. En utrolig fin leseopplevelse. Takk», skriver en dame på 70 år. «Sykt fin bok. Fortjener terningkast 6! Virkelig en bra bok!!», skriver en jente på 18 år. Hva betyr disse tilbakemeldingene for deg?
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– De betyr alt. Alt. Bare å se at boka treffer i alle aldere er stort, kanskje det er fordi den berører tidløse og aldersløse tema. Men også fordi som liten forfatter, på lite forlag, er det vrient å nå ut til leserne. Mitt høyeste ønske er en anmeldelse i en avis. Selv om jeg skjønner at det kan gå alle veier, vet jeg at en positiv omtale i en avis, gjerne flere, er omtrent eneste måte å nå bredt ut på. Men avisene har ikke/får ikke midler til kultur, og må prioritere de store, viktige. Da blir omtrent eneste mulighet for oss små at boka blir en snakkis, og derfor er slike tilbakemeldinger gull verdt, spesielt når de også spres på sosiale medier.
– Du er selv seksbarnsmor, og har lenge engasjert deg i barns skjermbruk, og da først og fremst mengden de tilbringer foran skjermen: Er vi for ukritiske når det kommer til skjermbruk?
– Jeg har ikke fasiten. Hjemme vet foreldre best og hva som er best for egne barn. For mine barn har jeg valgt å være avholdende – de får ikke telefon eller skjerm før de er 13 år. Jeg er i ferd med å endre til 15 år, men gruer meg og er usikker på om jeg kan gjøre det, og som sagt: jeg har ikke fasiten, selv for egne barn. Men jeg mener at det politisk ovenfor skolene skulle vært brukt en mye større kritisk sans før 1:1 ble innført på barnetrinnene, det savner jeg fortsatt fra øverste hold.
Så har vi noen faste spørsmål?
– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Åå det var vanskelig. Barnebok kanskje «Heksene.» av Roald Dahl. Voksenbok- kanskje «Historien om Pi» av Yann Martel.
– Hva gjør deg lykkelig?
– Å skrive, helt klart. Og barnas kinn mot mitt, eller en liten hånd som griper min.
– Hvem var din barndomshelt?
– Popartisten Madonna. Og skuespiller Kjersti Holmen.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
– Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg blir misunnelig.
– Hva gjør du når du skeier ut?
– Spiser en kjempestor sjokolade.
– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?
– Oi mye! Jeg er jo utrolig engasjert. Mindre skjerm på barneskolen (her var jeg til og med villig til å arrangere en demonstrasjon). Men selvfølgelig i dag for Palestina, kvinner i Iran, eller kvinner som blir undertrykt i hele verden egentlig, for lærernes kamp, for sykepleiernes, for de fleste som tilhører en undertrykt gruppe, ja og selvfølgelig for miljøbevissthet. Ikke helt ulik Emma i YOLO altså.
– Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke turte å satse på skriving før.
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Mannen min, Simone Bertolucci.
Les også: – Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten
Les også: Hvor bør dra for å unngå ekstreme hetebølger i sommer? (+)
