---
Hvem: Vigdis Vandvik (56)
Hva: Professor tilknyttet Universitetet i Bergen. Forsker blant annet på hvordan globale miljøendringer påvirker det biologiske mangfoldet. Sitter i Artsdatabankens ekspertkomité som risikovurderer fremmede arter i Norge, og er hovedforfatter på Naturpanelets globale rapport om fremmede arter.
Hvorfor: Fremmede arter sprer seg raskere enn før til Norge.
---
Er fremmede arter som ikke tilhører norsk natur noe som nordmenn må forvente seg mer av i framtiden?
– Ja, fremmede arter har blitt mer vanlig i Norge og de dukker opp oftere nå enn før. Vi følger med på utviklingen, og siste oppsummering fra Artsdatabanken, Fremmedartslista for 2023, rapporterer om nesten 2.500 fremmede arter i Norge. Og hvert år kommer det nye. En fremmed art er per definisjon en art som spres av mennesker, ikke dyr som er på besøk utenfor sitt vanlige habitat. Et eksempel på det er kongekrabben, også kjent som kamtsjatkakrabben. Den ble flyttet fra det naturlige utbredelsesområdet i Stillehavet til Murmansk på 60-tallet, for å drive oppdrett med den der. Etter hvert spredte den seg videre til Norge. På Fremmedartslista er den kategorisert som «Svært høy risiko» fordi den sprer seg raskt og skader bunnfaunaen og økosystemene i havet.
Hvorfor skjer dette i økende grad nå?
– Hovedårsaken er verdenshandelen. Det fraktes mye mer varer rundt omkring nå enn før. Det fører til at vi tar med oss flere arter, ofte som blindpassasjerer eller gjennom rømming eller forvilling.
Hvorfor er fremmede arter i utgangspunktet ikke velkomne i Norge?
– Hvis du reiser rundt omkring på jorda, vil du se at man har forskjellige dyr og planter på ulike steder som har litt av de samme rollene. Det betyr at når du får inn en fremmed art, får du arter som ikke ville ha møttes naturlig. Det blir ofte et problem for det biologiske mangfoldet. Pungdyr i Australia tåler ikke konkurransen med pattedyr, for eksempel. Og våre sjøfugler er ikke tilpasset å bo sammen med en så god jeger som minken. De gjør rent bord under hekkesesongen. Fremmede arter kan altså spise våre egne arter, eller fortrenge og utkonkurrere dem. De kan også spre sykdommer til ville dyr og planter, eller til husdyr og mennesker.
Hvilke sykdommer da?
– Vi er jo for eksempel bekymret for at villsvin kan spre en rekke sykdommer til den norske svinebestanden. Det blir særlig et problem for de som driver med frittgående gris, noe som jo egentlig er svært bra for dyrevelferden. Mange sykdommer oppstår og spres i forbindelse med dyrehold, som fugleinfluensa. Når slike sykdommer sprer seg til ville fugler blir de også en type fremmede organismer, og de utgjør en stor trussel mot fuglene våre. Dette blir et problem for både oss og naturen.
De siste årene har arter som havnespy og signalkreps etablert seg i norsk natur. Hvilke arter tror du er de neste i rekken?
– Det kommer nye fremmede arter hele tiden! Fremmedartslista 2023 vurderte over 1000 «dørstokkarter» – det vil si fremmede arter som enda ikke er etablert i norsk natur, men som allerede finnes i nærområdene, eller som kan spre seg fra norske hager eller akvarier, for eksempel. Over 150 av disse artene ble vurdert til svært høy økologisk risiko – Asiatisk geithams vil for eksempel utgjøre en trussel mot de pollinerende insektene våre, Kinaullhandskrabbe vil kunne utkonkurrere edelkrepsen, mens Phytoptera-sopp, som er planteskadegjørere som sprer seg fra hageplanter, vil kunne angripe en rekke ville planter. I Storbritannia har blåbærbuskene i de senere årene blitt sterkt angrepet av en Phytoptera-sopp som nå også rapportert fra Norge. Det er ikke noe hyggelig å tenke på nå i blåbærsesongen.
Hvilken fremmed organisme er den største trusselen mot norsk natur?
– Jeg vil ikke si at det finnes én fremmed art som utgjør den største trusselen. Det finnes eksempler blant nesten alle organismegrupper. Blant treslag er sitkagran et ofte nevnt eksempel. Men hemlokk er et treslag det er mindre av, men som potensielt kan ha en enda større negativ effekt. Når det gjelder pattedyr er jeg veldig bekymret for minken, fordi den er en viktig medvirkende årsak til at det går så dårlig for sjøfuglene våre. I havet og elvene våre er pukkelaksen et stort problem. Mange er sjokkert over hvor utrolig fort den har spredt seg. I likhet med kongekrabben ble den spredt fra Stillehavet til det nordøstlige Russland på 60-tallet. I mange år var spredningen i Norge begrenset, men de senere årene har den spredt seg eksplosivt. Og så er det utrolig mange skumle insekter og sykdommer blant dørstokkartene, men dem vet vi mindre om. Det er i det hele tatt vanskelig å forutse hvilke arter som vil spre seg fort og som vil gjøre mest skade.
Hva kan man gjøre for å beskytte seg mot at fremmede arter får fotfeste i Norge?
– Det aller mest effektive vi kan gjøre er jo å stanse ting på grensa. Det betyr å ha bedre kontroll på varene vi importerer inn til Norge, ikke minst på blindpassasjerene. Det er jo et paradoks at for planter som importeres til Norge har vi regler for selve plantene, men ikke for jordklumpen de vokser i. En fersk undersøkelse fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) viser at den jordklumpen kan inneholde svært mange fremmede arter. Her trengs bedre regulering. I tillegg må vi investere mer i å begrense og kontrollere de aller mest skadelige artene.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Kan også dyr spre andre arter til norsk natur?
– Ja, fremmede arter kan også komme hit selv. Et eksempel på det er villsvin, som finnes i Sverige men som sprer seg på tvers av grensen til Norge. Den regnes likevel som en fremmed art, fordi den ikke forekommer naturlig i Sverige.
Finnes det eksempler på fremmede arter som har hatt en positiv effekt og forbedret det biologiske mangfoldet i Norge?
– Mange fremmede arter er spredt med vilje og satt ut av mennesker fordi vi ønsker noe av dem. For eksempel ulike fiskeslag, for å senere kunne fiske dem opp, og mink, som ble introdusert på grunn av pelsoppdrett. Lupiner ble introdusert for å stabilisere jordmasser etter man har bygget en vei. Tanken er ofte god. Mange arter kan ha nytte for oss mennesker, men jeg tror ikke jeg har noen eksempler på fremmede arter som har hatt en positiv innvirkning på det naturlige artsmangfoldet. Og totalt sett er kostnadene for samfunnet mye større enn nytteeffekten. Naturpanelets globale rapport viste at fremmede arter har globalt sett en dokumentert kostnad på et kvart oljefond i året.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Kjell Askildsens «En plutselig frigjørende tanke». Den leste jeg da jeg gikk på videregående, og den gjorde uutslettelig inntrykk. Med veldig få ord får han sagt så utrolig mye om det vanskelige og vidunderlige med det å være menneske.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Hva gjør deg lykkelig?
– Å være ute i naturen, helst sammen med noen.
Hvem var din barndomshelt?
– Pippi Langstrømpe, fordi hun ikke var redd for noen og hun trodde hun kunne gjøre hva som helst. Hvis man har trua, kommer man langt.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan bli litt oppgitt fordi jeg ombestemmer meg hele tiden.
Er det noe du angrer på?
– Huff – masse! Men jeg prøver egentlig å slutte å angre på ting – det er jo bortkastet energi. Det er jo bedre å bruke kreftene på ting man kan gjøre noe med.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Kjøper fine sko jeg ikke trenger … (og noen ganger angrer jeg etterpå).
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?
– Mye! For at vi skal gjøre det som trengs for å stoppe naturtap og bremse klimaendringene, og mot alle former for urettferdighet.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Min gode kollega, Aud! Vi har noen vitenskapelige artikler vi absolutt skulle skrevet ferdig, og vi er egentlig veldig gode på å være effektive når anledningen byr seg, så jeg er sikker på at vi kunne kommet langt på noen timer i den heisen.
Les også: Dette betyr ferietida for dyrene
Les også: – Alt som var igjen stod i én stim (+)
