---
Hvem: Elli Rhiannon Müller Osborne (24)
Hva: Skuespiller
Hvorfor: Aktuell i hovedrollen som rosabloggeren i TV-serien «Rekviem for Selina», der influenseren Sophie Elise har medvirket til manus
---
Hei Elli og gratulerer med strålende mottakelse av den nye serien «Rekviem for Selina»!
– Tusen takk! Selina er mitt drømmeprosjekt. Det har vært ubeskrivelig fantastisk å jobbe med, jeg har nesten ikke ord. Det har luktet kvalitet over det fra første stund. Det var noe spesielt med manuset – jeg fikk en umiddelbar kjærlighet for Selina. Det er en utrolig ære, og jeg er så takknemlig for å få tilliten til å gjøre den karakteren.
Men jeg må spørre om navnet ditt. Det er ganske spesielt og ikke typisk norsk?
– Nei, det er litt spesielt med Elli uten «e» på slutten. Men jeg føler jeg ikke kunne hett noe annet. Man blir vel navnet sitt. Jeg er veldig tilfreds med å hete det. Pappa er fra Wales, så Rhiannon er walisisk. Lillesøster har et enda finere navn, Moira Valerie.
Jeg må jo spørre om du er i slekt med andre kjente Müllere eller Osborn-er? Jeg vet det staves annerledes, men må jo spørre likevel!
– Jeg vet ikke om han er veldig kjent. Men bestefar er Nils R. Müller, filmregissør som lagde 27 spillefilmer, blant annet «Vi gifter oss», der sangen «Hva var vel livet uten deg» med. Men jeg er ikke i slekt med Ozzy Osbourne, selv om jeg kan ha sagt det på tull ute på byen en gang!
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Hvordan har det vært å jobbe med karakteren Selina?
– Det var egentlig rart. Og veldig naturlig. Vi fant henne så fort, hun ble veldig levende med en gang vi satte oss til leseprøve. Jeg fikk masse hjelp av en dialektcoach (Selina er fra Nord-Norge, og Elli er fra Oslo journ.anm.). Jeg har alltid tenkt at det er på kostymeprøve man finner karakteren. Men da jeg fikk utfordre meg på dialekt, innser jeg hvordan dialekt kan kommunisere karakteren er mer givende. Jeg kunne ikke ha gjort Selina på en annen måte. Da jeg leste manuset med dialekt, levde jeg meg inn i det og så var hun der. Det er et fantastisk manus, og å ha dialektcoach og regissør ved siden av meg, gjorde at jeg klarte det.
Opplevde du det som en stor oppgave å forvalte Selina?
– På en måte. Det er egentlig ingen av oss som var klare, selv om vi tenkte at vi var det. Det er et episk prosjekt og ingen kunne vært helt forberedt på det vi kastet oss ut på.
Hva slags forhold har du til Sophie Elise?
– Det første jeg gjorde da jeg fikk rollen, var å gå gjennom gamle You Tube-videoer, og se de eldste på kanalen hennes. Vi har ikke hatt kontakt ut over det, manuset er så stødig i seg selv. Selina er sin egen karakter, men det er så utrolig modig av Sophie Elise å fortelle historier og konsultere. Hun er helt rå, jeg digger Sophie.
Hvilket forhold har du til rosablogging, da?
– Jeg er nok utenfor bobla og er litt for sent ute. Det tror jeg bidro litt til at jeg klarer å tolke Selina uten ironi.
Du har spilt i flere store produksjoner. Skiller denne seg ut?
– Alle produksjoner er så ulike. Det er både skummelt og gøy, det vet man ikke før man er der. Unnskyld, jeg blir litt rørt. For vi var en så sammensveisa gjeng. De er noen ordentlige helter hele gjengen, og ingen kunne styrt skuta bedre enn produsent Ingunn Rensel. Og alle som har skrevet på det, produsentene, linjeprodusenter, alle de fine folka! Og to regissører, og skuespillere inn og ut, også er det fotograf Torbjørn (Sundal Holen) og meg som jo er der hele tiden.
Er det noen scener i Rekviem som var spesielt vanskelige?
– Ikke scener kanskje, men utfordringen lå i at når det hadde gått to måneder og det er en måned igjen, så vet man at nå har vi femten pupper og femten rumper igjen, eller tjue lepper. Å sitte i sminken i fire timer før opptak, var krevende. Og sminkøren Ida Astero Velle skjønte at jeg holdt mye inne, jeg ville ikke oppleves som en diva som tror hun er mer sliten enn de andre. Ida sa jeg måtte føle på de tingene og gråte når jeg ville gråte. Sminkøren fikk dårlig samvittighet, for hun vet hvor lang opptaksperiode som er igjen. Men da fikk jeg vondt av Ida, så det var en vond men fin sirkel. Vi er der vi er nå, og er så stolte av hverandre.
Hva var mest morsomt da?
– Hele 2006-Selina var helt fabelaktig! Jeg fikk virkelig trå inn i tenåringsjenta igjen, det var skikkelig gøy. Vi lekte masse, improviserte masse.
Over til noe annet morsomt, våre faste spørsmål! Hvem var din barndomshelt?
– Jeg husker godt da jeg så «Breakfast at Tiffany’s». Audrey Hepburn gjorde inntrykk da jeg var elleve år.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg skeier ut med masse Ben & Jerry’s!
Hva liker du mest med deg selv?
– Har ganske mye kjærlighet i meg, omsorg.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg ser selvdømmende. Selv om jeg har mye kjærlighet til de jeg er glad i, kan jeg være selvdømmende mot meg selv, hard med meg selv. Hardere enn med andre, jeg ville ikke sagt sånn til dem, som jeg sier til meg selv.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Er det noe du angrer på?
– Jeg tror anger er kjempesunt og menneskelig. Men man trenger ikke å kverne på ting, det kan jeg bli bedre på å ikke gjøre.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Pride og kvinnekamp.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Fantastisk bra spørsmål! En ikke-menneskelig superkraft vill vært å teleportere. Bare knipse med fingrene, så er vi i Frankrike eller noe. Om vi snakker menneskelig evne, må det være å våkne opp og kunne alle verdens språk, så jeg kunne sett alt av filmer og lest alt av bøker i hele verden.
Kanskje du kunne ha begge?
– Da blir det farlig! Da blir det verdensherredømme til Elli.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Bill Murrey, som karakteren han spilte i «Lost in Translation». Da kunne vi hatt et ekte «lost in»-øyeblikk.
Les også: «The Brutalist» En av årets aller beste filmopplevelser (+)
Les også: Kunst: Feministisk fantasi eller politisk mareritt? (+)
