Kontraktene innebærer at samiske reindriftere som har rein som beiter på områder som blir berørt av kraftutbygging, skriver under på en avtale der de forplikter seg til å ikke ta utbyggeren til retten, selv om de mener utbyggingen er ulovlig. Dette stilles av selskapene som en betingelse for at reindrifterne skal kunne motta kompensasjon.
Det fremholdes i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble lagt fram torsdag formiddag.
– En slik klausul innebærer at de distriktene som måtte mene at inngrepet er lovstridig, blir satt i en svært vanskelig situasjon; de må godta inngrepet hvis de vil ha erstatningen utbyggeren tilbyr, skriver kommisjonen i sin rapport.
[ Sønnen vår nektes behandlingen som lar ham leve ]
Hemmelige avtaler
I noen tilfeller er også slike saker hemmeligholdt, skriver de videre.
– Ønsket om et grønt skifte og et økende energibehov er i dag med på å skape press på reinbeiteområdene og dermed på livsgrunnlaget for mange reindriftssamer. Inngrep i ett område kan dessuten få konsekvenser for nabodistriktene. Noen reineiere føler seg derfor presset til å inngå hemmelige avtaler med utbyggingsselskapene. Det vil si at de godtar inngrepet mot visse motytelser og forplikter seg til ikke å prøve inngrepets gyldighet rettslig i ettertid, skriver kommisjonen.
Blant selskapene kommisjonen peker direkte på er Statnett og utbyggingen av kraftlinjen fra Ofoten/Ufuohttá til Skaidi/Skáidi ved Hammerfest.
– Kommisjonen har fått flere henvendelser fra reindriftssamer og jurister som fremholder at Statnetts fremferd i forbindelse med avbøtende tiltak ikke er lovlig. Reindriftssamene viser til en standardkontrakt som de blir bedt om å underskrive som betingelse for å få erstatning, hvor det står at «reinbeitedistriktet ikke faktisk eller rettslig forsøker å hindre gjennomføring eller igangsetting av anleggsarbeidene, eksempelvis ved å angripe gyldigheten av konsesjonsmyndighetens vedtak», skriver kommisjonen i sin rapport.
Selv etter at Olje- og energidepartementet i 2017 konkluderte med at disse kontraktene ikke var gyldige har Statnett fortsatt praksisen.
– Så langt har 25 reindriftsparter skrevet under på slike avtaler, hvor forutsetningen for erstatning i anleggsfasen er at de først fraskriver seg retten til å prøve om inngrepet er lovlig, skriver kommisjonen.
[ Reagerer på at Brenna vil la lærere bruke fysisk makt mot elever ]
Statnett svarer
– Statnett er pliktig til å gå i forhandlinger med alle grunn- og rettighetshavere om erstatning og vi etterstreber å inngå minnelig avtaler. Vi vil påpeke at minnelige avtaler er frivillig å inngå, skriver kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i en e-post til Dagsavisen.
I de tilfeller hvor man kommer fram til en minnelig løsning, setter Statnett som en forutsetning at grunn- eller rettighetshaver frasier seg muligheten til å hindre utbyggingen, skriver Hagerup Nilson.
– Dette er en praksis Statnett har fortsatt med, da grunn- og rettighetshavere fremdeles har mulighet til å få prøvd gyldigheten av konsesjonsvedtaket. For selv om man inngår en minnelig avtale med Statnett om erstatning i anleggsperioden, kan man fremdeles få prøvet gyldigheten av konsesjonsvedtaket for de varige virkningene av tiltaket gjennom domstolene og skjønnssaken.
– Hvis man vil hindre utbyggingen så avslår man å inngå minnelig avtale med Statnett for anleggsperioden og tar saken til skjønnsretten for å få prøvd vedtakets gyldighet. Statnett som tiltakshaver anbefaler alle grunn- og rettighetshavere å benytte advokat når avbøtende tiltak skal fremforhandles og finansierer også dette, skriver Hagerup Nilson.
En minnelig avtale er en frivillig avtale som inngås mellom to parter, fremholder hun.
– Avtalen setter vilkår for hva som skal erstattes og hvor mye man skal kompenseres. En minnelig avtale inngås for anleggsfasen og for varige virkninger av tiltaket, skriver Hagerup Nilson.
Dagsavisen har forsøkt å få en kommentar fra Fornybar Norge, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen.
[ Eiendomsmegler frarådet folk å kjøpe denne boligen ]
[ Raymond Johansen: – Vi kan ikke la dem som truer med vold styre samfunnet vårt ]
---
Sannhets- og forsoningskommisjonen
Kommisjonen skal granske fornorskningspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner.
Ledet av tidligere KRF-leder Dagfinn Høybråten.
Kommisjonen har tre hovedoppgaver:
- Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
- Virkningene av fornorskningspolitikken skal undersøkes. Er det noen ettervirkninger i dag, må disse komme fram i rapporten.
- Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.
---
